jeg deler det ikke opp denne gangen, så forbered dere for en lang post. vi snakker 121 bilder. jeg kunne sikkert kortet det ned litt, en del, men hva er vel gøy med det. så, litt rask info først kanskje:
den forbudte by er plassert midt i beijing, og det var der keiseren bodde og regjerte i gamledager. forran denne byen ligger ‘den himmelske freds plass’ (tiananmen square) og hovedinngangen til byen heter ‘den himmelske freds port’. her snakker vi høytidelig altså. navnet til byen kommet ganske enkelt av at det var forbudt for alle vanlige mennesker å komme inn. bortsett fra tjenere da, så klart. stedet er 720 000 kvadratmeter stort, har 800 bygninger (hvor 17 er palasser) med over 8 000 rom. stedet er i dag også kjent som ‘palassmuseet’. det tok 14 år å bygge, tror jeg.
(jeg poster bildene litt større denne gangen jeg, siden nettet her på kaféen takler det! håper dere blir glade, selv om det kanskje ser litt rotete ut. på flickr kan dere se dem enda større til og med, hoho.)

for å komme dit tok vi t-banen, og da dukker man bare plutselig opp av et hull i bakken. og så blir man ‘oi, så stort det er her, alt er stort!’




det var bare meg og russeren, sånn forresten. og han hadde alt vært der, så var sikkert kjempespennende å se alt to ganger, haha.


meg og min ikke-eksisterende hake.


tiananmen square





før vi gikk inn så vi en rar politimann. russeren måtte ta bilde, for jeg er alltid så redd at folk skal bli sure og kjefte på meg. pyse, og stolt av det!




bringer lykke å gni på de kulene vist.























i begynnelsen var det litt sånn… vell, når du har sett 1, 2, 3 sånne bygninger, så har du på en måte sett alle. det ble litt «oi. enda en stor bygning. wow. så fantastisk». og det var ikke så mye spennende inni dem.


noen overgjorte troner og tavler det sikkert sto noe veldig høytidelig på.




så fikk russeren seg is og vi kom til enden av byen, hvor keiserens hage er. og den er fin den! den alene var strengt tatt verdt de 54,23 kronene inngangsbilletten kostet.





pusekatt!

oppi her klatret noen kineserdamer. de fikk kjeft av vakten, hihihi.




bare et helt vanlig kinesisk tak, liksom.




når vi hadde gått forbi denne svære saken kom det en kineserdame løpene og ville ha bilde med meg. reaksjonen min var litt ‘eeeh…….’. jeg som er så fotogen sa så klart ja (neida, hun ga meg ikke noe valg), og når hun var fornøyd kom det en til. five minuts of fame, oh yeah. ellers er det en del kinesere som stirrer, veldig gøy. tror alltid at jeg har noe i ansiktet eller kjolen er stappa oppi strømpebuksa eller noe sånt smart.





er mye detaljer over alt, man må følge med!







syns det er litt gøy de har stilt ut en stein. det var sånne overalt.









vi rotet oss til slutt ut av hagene og til sidene av byen, hvor det var massemasse små bygninger. og i dem var det litt mer spennende ting inni.














her er kinesisk skriftform, og en annen skriftform som keiseren brukte, men ingen bruker lenger. ganske fint.






en krystal. ikke dårlig.












de hadde mye fine suvenirer.

og det var veldig mange sånne grupper, med guider og flagg og alt.




og sånn så det utenfor. så gikk vi laaangt tilbake til t-banen, og når vi kom hjem hadde jeg så vondt i føttene at jeg slet med å stå på dem. men verdt det, fin dag.