om vekt og sånt

Hei hei, dette blir nok langt og fult av skrivefeil.

Untitled

I dag veier jeg 25 kg mer enn jeg gjorde når jeg ble syk for litt over 4 år siden. Før det holdt vekten seg ganske gjevnt uansett hva jeg spist eller gjorde, så jeg gadd sjeldent å veie meg. Jeg trodde at hvis man begynner å legge på seg så merker man det. Så jeg ble litt overrasket når jeg fant ut at det ikke nødvendigvis fungerer sånn. Altså, jeg merket jo at jeg la på meg, at magen min ble litt større og klærne litt trangere, men tenkte at det ikke var snakk om så mye og at jeg sikkert bare var litt oppblåst den dagen.

Så fikk vi oss en badevekt en dag, og jeg reagerte ikke så veldig på vekta før jeg en dag fant noen gamle legepapirer hvor vekten min fra da jeg først ble syk sto. “Oi, jeg har lagt på meg 15 kg.” Og her er det ingen muskelvekt å skryte av, haha! Siden da har jeg lagt på meg 10 kg til, og det er ikke noe jeg roper så veldig hurra for.

Og her blir en av de andre teoriene mine om hvordan det er å være overvektig knust: jeg misliker det ikke fordi jeg føler meg stygg. Jeg føler meg faktisk ikke stygg, og hvordan jeg ser ut nå er egentlig det siste jeg bryr meg om. Det er andre ting som plager meg mye mer, som feks at kroppen føles så veldig tung. På den måten at det er skikkelig slitsomt å gå og bevege seg, fordi jeg har så mye ekstra vekt å drasse på hele tiden. Og at det går utover helsen min. Og at nesten ingen av klærne mine passer lengre. Det at jeg ser større ut ligger nederst på lista over “ting som er plagsomt ved å legge på seg 25 kg”.

Untitled

Reklamebransjen har jo lært alle at overvekt = stygt, og det er kanskje derfor jeg alltid får høre “du ser så pen ut atte!” hver gang jeg nevner vekten min. Jeg kan si noe som “Årh, jeg er nødt til å kjøpe nye bukser for jeg er blitt for stor for alle mine gamle!”, og det første jeg hører “neiiii, jeg syns du er pen jeg!”……okey, takk, men jeg må fortsatt bruke penger på nye bukser. Det føles litt som om jeg ikke kan nevne vekten min uten at alle rundt meg tolker det som om at jeg sier at jeg er stygg og/eller hinter etter komplimenter. Det ligger også høyere på denne plagsomt-listen enn hva jeg tenker om utsendet mitt.

Okey, nok om det! La oss komme til poenget. Jeg veier 90 kg nå. Det er mye, mye for en jente på 179 cm som ikke har brukt en muskel på 10 år. Og det hjelper absolutt ingenting på hvordan helsen min er, det gjør garrantert bare vondt verre. Og jeg er lei av å kjøpe nye klær, ugh. Så her må det noen forandringer til. Noe jeg har prøvd på et par ganger alt, og det har periodevis funket helt til jeg går litt lei og bare legger på meg igjen alt jeg nettopp har tatt av. Pluss litt til. Derfor tenkte jeg at “hei, skriv det på bloggen, kanskje det blir bra motivasjon?”. Så da prøver jeg det. Men slapp av, jeg skal ikke begynne å notere ned alt jeg spiser og hvor mange skritt jeg går hver dag. Jeg tenker heller å bare ta en liten oppdatering her og der, kanskje. Kanskje nevner jeg det aldri igjen. (Eller jo, det må jeg jo, hvis ikke vil det jo virke som om jeg ga opp med en gang, hehe.)

Untitled

Først tror jeg det er greit å tenke litt på hvorfor man har lagt på seg. I mitt tilfelle er det nok:

– at jeg ble syk. Og en syk krop fungerer jo ikke helt som den skal, og da går det utover forbrenningen og alt sånt sikkert.
– at jeg nesten ikke beveger meg.
– at jeg har spist veldig mye feil mat.

Og det er nok det siste punktet som har meste av skylda. Jeg har spist hva og hvor mye jeg har lyst på. Å nekte seg selv å spise har jeg aldri trodd noe på, kroppen trenger jo mat. Jeg har prøvd å begrense meg litt noen ganger, men det har bare blitt tull og tøys. Men, selv om det er veldig viktig å spise mye mat, så er det like viktig å spise riktig mat. Her har jeg bommet kraftig. Heftig kraftig! Jeg har spist veeeeldig mye fett. Fett fett fett. Og ferdigmat og godteri og alt mulig rart. (Så ja, vegansk mat er ikke nødvendigvis bare sunn mat, haha!) (Og ja, kroppen trenger fett, men det betyr ikke at man skal bøtte innpå.) Så siden jeg ikke kan gjøre noe med jeg er syk, og ikke kan bevege meg så mye mer siden jeg er syk, så kommer jeg til å konsentrere meg om det jeg kan gjøre noe med: hva jeg spiser.

Først noen ting jeg IKKE skal gjøre:

– sulte meg selv, eller på noen som helst måte nekte meg selv å spise når jeg er sulten
– kutte ut fett 100%
– prøve å spise minst mulig kalorier
– presse meg selv til å bevege meg mer enn jeg orker/klarer
– spise kjedelig mat

Hva jeg skal gjøre:

– spise så mye jeg orker, og litt til
– minst 2500 kalorier hver dag
– passe på at det meste av kaloriene jeg spiser kommer fra karbohydrater
– spise rå frokost og lunsh, og varm middag
– drikke masse vann! minst 2 liter
– kutte ut tilsatt salt
– spise variert så jeg ikke blir matlei (og gir opp)

En raskt oppsumering. Noen av punktene kommer jeg til å ta gradvis, og jeg kommer ikke til å være så veldig streng med meg selv (som hvis jeg blir invitert på noe hvor mat er innvolvert, så kommer jeg til å spise). Og…ja. Mange flere detaljer, men de skal dere slippe å høre. Kort fortalt kommer jeg til å følge “raw till 4” opplegget, og ta veldig mye inspirasjon fra hun som har laget denne videoen:

Dette dreier seg altså ikke kun om å gå ned i vekt (noe dere sikkert forsto). Jeg spiste sånn her i over en måned i høst, og følte meg helt fantastisk, mye bedre enn jeg noen gang har gjort siden jeg ble syk. Ga dessverre opp den gangen siden jeg ikke var flink nok til å variere hva jeg spiste, så jeg ble skikkelig matlei. Den feilen håper jeg å ikke gjøre denne gangen.

Jeg starter i dag! De som har lest alt får ønske meg lykke til.

Åhoi, kjedeligste blogposten ever. Neste gang skal jeg poste masse matbilder eller noe.