Informasjon

kuer



bildene er linket


“I became a vegan the day I watched a video of a calf being born on a factory farm. The baby was dragged away from his mother before he hit the ground. The helpless calf strained its head backwards to find his mother. The mother bolted after her son and exploded into a rage when the rancher slammed the gate on her. She wailed the saddest noise I’d ever heard an animal make, and then thrashed and dug into the ground, burying her face in the muddy placenta. I had no idea what was happening respecting brain chemistry, animal instinct, or whatever. I just knew that this was deeply wrong. I just knew that such suffering could never be worth the taste of milk and veal. I empathized with the cow and the calf and, in so doing, my life changed” ~ James McWilliams


så enkelt er det. jeg holder meg unna melk og alle meieriprodukter ganske enkelt fordi tanken på hvordan kuen gang på gang får barna sine revet bort fra seg, gjør meg så vondt i hjertet at jeg kan gråte. for hvis vi skal drikke melken er det ikke nok for kalven, så den for melkeerstatning frem til den blir stor nok til selv å bli en melkeku, eller kjøttdeig. det føles bare ikke riktig, osten er ikke verdt så mye smerte.

og det er helt ulogisk at mennesker skal være avhengig av morsmelken til en helt annen rase, vi er de eneste som drikker morsmelk selv etter vi er voksne. og melk er ikke så bra for kroppen som melkeprodusentene skal ha det til. melk gir sterke ben sier de? norge er et av de landene som spiser og drikker mest melkeprodukter, men vi er samtidig dem med mest benskjørhet. rart det der…


andre innlegg om kuer og melk:
http://beatle.blogg.no/1328742117_ku.html
http://undulin.blogspot.com/2012/01/patetiske-tine.html
http://undulin.blogspot.com/2011/09/grat-ikke-over-spilt-melk.html
http://veganerliv.com/2011/02/morsdag-til-ettertanke/

null ull

som at noen ikke kan se for seg en vinter uten pels er det mange som ikke kan se for seg en vinter uten ull. jeg unngår begge.

hvorfor? jeg forsto heller ikke det før, hvorfor bruker ikke veganere ull? sauen måtte jo klippes? hva er galt med å bruke ulla da? akkurat sånn som jeg tenkte tidligere om hønene (de legger jo egg uansett, hvorfor ikke spise dem?) og kuene (de må jo melkes! kalsium!) og alle dyr generelt (vi må jo ha kjøtt for å leve, så hvorfor ikke spise dem?). så når alt det viste seg å være feil tenkte jeg at det kanskje var på tide å finne ut om ullindustrien var noe jeg fortsatt ville støtte.


foto: ukjent

og det slo meg at det var litt rart om sauen faktisk var avhengig av mennesker til å klippe den. hvordan klarte den seg før vi fant opp saksen da? viser seg selvfølgelig at sånn er det ikke. som med fleste andre dyr vi utnytter, har vi avlet sauen frem til å få den som vi vil. det går på å blande raser så vi til slutt ender opp med en som gror akkurat den ullen vi vil ha, og veldig mye av den. noe som gjør at mange sauer dør fordi de blir for varme. en vill og naturlig sau mister vinterullen sin om våren når den ikke trenger den lengre. sånn som katter og alle andre dyr.

et annet problem med all denne ullen er at fluer legger egg i de fuktige foldene i huden demmes, hvor larver klekker ut og begynner å spise på sauen levende. for å hindre at dette skjer gjør bondene noe om kalles ‘mulesing’. det går ut på at de kutter vekk store strimler av kjøtt på ryggen og rundt halene på lammet, uten bedøvelse. andre ting som gjøres uten bedøvelse er å stemple hull i øret, kastrering og ‘docking their tails’. jeg vet ikke hva det betyr, og tror egentlig det er like greit.

sauene blir klippet på våren, og ofte er det fortsatt ganske kaldt. ca en million sauer dør årlig fordi de blir klippet for tidlig og fryser ihjel. og dem som klipper sauene får ikke timebetaling, med blir betalt etter hvor mye de klipper. så da skal ting gå fort, noe som er ubehagelig og stressende for sauene, og en del blir skadet. (jeg leste en gang et intervju med en saueklipper som hadde sett sauer miste halve ansiktet og slikt…) og når sauene ikke produserer bra nok ull lengre blir de sendt til slakteriet. hvis de overlever turen dit da.

australia står for en veldig stor del av ullindustrien (leste en plass 80% av ull til klær kom fra australia), noe som belaster naturen der veldig. feks så dør ca 5 millioner kenguruer årlig på grunn av ullindustrien.


er ullsokkene verdt dette? jeg syns ikke det, ikke nå som vi har så mange alternativer. å si “de gjorde sånn i gamle dager” er ikke en unnskyldning, for de gjorde alt på en helt annen måte da, og de gjorde det fordi de måtte.

jeg kastet ikke de ulltingene jeg hadde fra før av, men jeg har unngått å kjøpe nye klær med ull i. det er ganske enkelt, man sjekker bare merkelappen inni plagget.

og ja, nå vet ikke jeg så mye om den norske ullindustrien, men jeg kommer ikke til å kjøpe ting selv om det er laget av norsk ull. dyrene står fortsatt innesperret når de egentlig skulle levd fritt i skog og fjell, og blir sent til slakteriet når det ikke er bruk for dem lengre. det alene er god nok grunn for meg.

når det gjelder annen type ull, angora og alpakka og slikt, så holder jeg meg unna det også. de dyrene har det nok heller ikke noe fint. ikke så fint som om de hadde levd i det fri som de skal, iallefall.


kilder og mer info her og her.

smaken av hund

“men sånn er det jo ikke i norge!” sier folk nesten alltid når jeg forklarer hvorfor jeg spiser som jeg gjør. “dyr har det jo fint her!” ja, for her i norge er det jo bare idyll, for det er jo det vi ser på tv. og alt vi ser på tv er jo sant!


‘smaken av hund’ er en norsk dokumentar om norsk landbruk::

den viser hvor mye kontroll de store selskapene har, hvordan man ved å drikke melk på en måte støtter nedhogging av regnskogen, at maten ikke er så kortreist som man skryter av, hva dyrene vi spiser blir foret med, at påstandene de reklamerer med ikke alltid er så vitenskapelig dokumentert som de skal ha det til, og at de personene som skal vite så veldig masse egentlig ikke vet noen ting.

den har noen få sterke scener (jeg syns ikke de er så sterke, men jeg har sett ganske mye). man ser ingen dyr som blir slaktet, men man får se hvordan dyr har det på “gårdene” og slikt.

vær tøff og se den. den ligger på youtube her hvor alle de 12 klippene blir spilt automatisk etter hverandre. det gjør det også enkelt å ta en pause, så “jeg orker ikke å se en hel film” burde ikke være en unnskyldning.

hvis man absolutt ikke vil se den, greit nok. og da kan man vel klare å holde slike kommentarene for seg selv også? hvis du ikke vet hva du prater om (altså har lest og lært om emnet), så ikke prat.

at folk ikke er mer opptatt av å vite hva man spiser syns jeg er litt rart.

en god grunn til å ikke spise fisk?

hvis man ser bort i fra at fisker og skalldyr inneholder tungmetaller og andre stoffer som kan være skadelige for oss, at fisker også tenker og føler smerte, og at grunnet overfiske så er mange fisker utrydningstruet – så fins det fortsatt en veldig god grunn til å ikke spise fisk. kanskje den beste.

fantastiske jonathan safran foer (som har skrevet ‘everything is illuminated’ og ‘extremle loud and incredibly close’) tar dette opp i boken sin ‘eating animals’. han skrive om bifangst, som er sjødyr som blir fanget i nett ved et “uhell” når det fisket etter andre dyr.

han bruker reker som et eksempel, hvor 80-90% av dyrene som blir fanget blir kastet over bord igjen, død eller levende, fordi de ganske enkelt ikke er reker. en god del av den prosenten er utrydningstruede dyr. for 1 kilo reker blir 26 kilo andre sjødyr drept.


er alt det verdt det bare for å ha reker til middag?


et annet eksempel han bruker er tunfisk. her ramser han opp nesten 100 (av 145) arter som regelmessig blir drept når det blir fisket etter tunfisk. bare å lese det kan være sterkt, men det er ikke alltid svarte ord på en hvit side setter igjen et så stort inntrykk (hvis man i det hele tatt leser, jeg bare skummet så vidt igjennom siden første gang, og ble ganske overrasket nå som jeg leste hvert eneste navn).


men hva vis man så bilder av alle de dyrene?






er tunfisksalaten verdt det?

jeg er iallefall veldig glad at jeg ikke spiser fisk eller skalldyr lengre. for et og et halv år siden så jeg et program om krabbefiskere, og selv om jeg syntes sjømat var noe av det beste, så sluttet jeg på dagen for jeg syntes det så så alt for fælt ut hvordan både krabbene og bifangsten ble behandlet.




jeg har blitt spurt om jeg ville spist en fisk hvis jeg fisket den selv på brygget. jeg vet egentlig ikke helt selv, men jeg tror samvittigheten min er for herpet til at jeg ville klart å spise en fisk som jeg viste har følt smerter, hatt et liv, tenkt tanker… bare for at jeg skal få en god middag? nei takk, jeg kan spise en fantastisk god middag uten. (tror jeg nettopp fant svaret mitt.)

en vegetarianer i en SUV-bil er mer miljøvennlig enn en kjøtt-eter på sykkel


(det er ingen dyr som blir slaktet der, og ingen bilder du ikke finner i historie boken fra skolen. man kan fint skru av lyden, musikken er litt harry)

for en liten måned siden var jeg inne på anja sin blogg og så den videoen, og bestemte meg for å dele den videre her. men så mistet jeg link og fant aldri bloggen igjen, før jeg nå nettopp plutselig så at hun hadde kommentert hos en blogg jeg leser. hurra for tilfeldigheter! hun har også et kort og bra innlegg om hvorfor være vegeterianer (det er fra det innlegget tittelen kommer fra).

sirkus til folket!

er ikke sirkus fint dere? sukkerspinn og popcorn, leketøy som er ødelagt etter en dag og – best av alt – dyr som opptrer med sine fantastiske kunster. hunder, katter, fugler, hester, og så klart – elefanter. se, her er noen lykkelige sirkuselefanter:

det er da ganske tydelig at dem har det fint? arnardo sirkus har til og med vært så snille og lagd en liten video som skal vise litt av elefantenes hverdag, med fengende musikk og spesialeffekter. du finner den her hvis du trykket på den øverste stjernen. elefantene går vist daglige lufteturer rundt i gater, hilser på små barn og tar seg en dukkert. heldige!

her er litt info om en elefanter:
elefanter er en gruppe kjempestore pattedyr som lever i Asias og Afrika. de er de største og tyngste av alle landbaserte pattedyr, og de nest høyeste. de bruker ørene sine til å vise dominans og til å kjøle seg ned med, og så hører de veldig godt! huden på føttene er svært følsom, og de kan bevege deg ganske lydløst. de er glad i bade i søle for å beskytte huden mot solen. elefanter er veldige sosiale og inteligente dyr, med en veldig god hukommelse. de lever som oftest i flokker på 9–11, og noen ganger helt opp til 20 stk. de er ikke territoriale, men vandrer gjerne både natt og dag – de kan vandre opp mot 195 km per dag. når de vandrer er det ikke uvanlig å se at elefantene holder hverandre i halen med snabelen. elefanter kommuniserer med kroppsspråk og lyder, og infralyd. de kraftigste lydene kommer fra snabelen, men mange lyder er imidlertid så lavfrekvente at mennesker ikke oppfatter dem – og de kan bære over svært store distanser,opp mot 4–10 km. de er også veldig flinke til å imitere lyder! de kan gjenkjenne sitt eget speilbilde, og de er avhengig av gode rollemodeller. elefanter føler sorg. de spiser 150 kg vegetasjon, og drikker 140 liter vann hver dag. elefantene kan lagre mange liter vann til senere bruk i en såkalt svelgpose, et unikt ‘oppbevaringsrom’ som sitter ved roten av tungen. luktesansen er elefantens viktigste og mest utviklede sans, og kanskje den beste av alle landbaserte pattedyr (noen mener den er tre ganger så god som en hunds).

«Elefantene har noen egenskaper som man ikke engang ser så ofte hos mennesker, nemlig ærlighet, fornuft, rettferdighetssans og respekt for stjernene, solen og månen.»

– Plinius den eldre

her er noen bilder av elefanter i det fri. ser ikke de også lykkelige ut?









her er noen bilder av de lykkelige sirkuselefantene

(alle bildene er tatt av noah – som har fulgt med sirkusene i flere uker – og er tatt i 2010. disse er fra sirkuset arnardo, men de har også bilder fra merano som er like fine. de har også bilder av de andre heldige sirkusdyrene.)











her bor det tre lykkelige elefanter meste av døgnet:

okey, jeg tulla. de bor i 2/3 av vognen.


noah har også laget en film, Tvunget til å underholde, i sammarbeid med Animal Defenders International, som har filmet og fotografert dyr i norske og internationale sirkuser. jeg vil egentlig ikke anbefale å se den.


jeg lurer på om det er sirkuselefanter eller frie elefanter som har det best. hva tror du?



si nei til sirkus med dyr!



her er en bra side med mye info når det kommer til dyr i sirkus:
www.sirkus.info

her er noah sin facebookside dedikert til elefanter i sirkus:
www.facebook.com/sirkuselefanter

og her er noah sin facebook side som går på alt av dyrerettigheter:
www.facebook.com/dyrsrettigheter


jeg kan godt innrømme med en gang at jeg har gått på sirkus. flere ganger, og alltid med dyr. nå er det en del år siden sist (over seks år), men jeg var alltid en av dem som sa “dyr i norske sirkus har det jo bra!” og “hvis de ikke hadde hatt det bra, så hadde ikke dyrene ville gjort noen av triksene” og blablabla. jeg har siden da heldigvis innsett bedre, og kommer ikke til å sette mine ben i et sirkus med dyr noen gang igjen (eller i dyreparker, men det er en annen sak). jeg håper du velger å gjøre det samme.


bildecreds:
exfordy fra flickr, jodi cobb, daniel bilsborough, scotch macaskill, nick brandt (svart-hvitt bildene), tim laman, william albert allard