Kategori: Livet

Jeg tok en titt i søppelet mitt

zero waste norge

Jeg tenker at hvis man er ute etter å redusere søppel, å bli mer zero waste, så må man først og fremst bli klar over hva man kaster. Hva putter man egentlig i søpla i løpet av en uke? Jeg bestemte meg for å ta en titt oppi søppelposen før den ble slengt ut. Litt rart, litt gøy.

Tror det tok 6 dager å fylle denne posen opp. Meste av innholdet var faktisk andre plastposer. Jeg hadde ryddet litt i skap og skuffer, og da dukket det opp en del av dem som bare kunne gå rett i søpla. «Sorter dere ikke plast?» Nei og ja. Her i kommunen er det ingen egen innsamling for plast, men plast sorteres ut av restavfall på søppelfabrikken – eller hva nå det stedet heter. Jeg syns det er litt rart, at de ikke bare har egen innsamling, men så lønner det seg kanskje da mange ikke gidder å kildesortere. Her blir altså plasten sortert uansett!

Nok om det. Her er noen av tingene som var i søpla vår:

zero waste norge

Tortillalefser spiser vi en del av (vanligvis ikke glutenfrie, men disse fikk vi gratis på vegetarfestivalen). Dette er jo noe man kan lage selv, og planen er at jeg skal begynne med det når kjøkkenet er i litt mer orden. Iallfall teste det ut!

 

zero waste norge

Korker til soyamelk og slikt. Litt vanskelig å kutte ut. Det kan lages selv, men det har jeg inntrykk av er litt mye jobb med mindre du har en maskin spesielt for det. Noe jeg har begynt å vurdere å lage, siden vi drikker en del soyamelk og den har blitt ganske dyr i det siste.

zero waste norge

Tofu! Igjen noe man kan lage selv, men veldig mye jobb.

zero waste norge

Her er litt forskjellige ting som jeg heller ikke kommer til å slutte å kjøpe. Tzay er et vegetarkjøtt, og jeg kommer til å fortsette å kjøpe slike produkter innimellom. Frosne bær er perfekt til smoothies, og jeg er generelt veldig glad i frossen frukt og grønt. Det gir mindre matsvinn, og jeg ønsker at frossendisken vil få endra bedre utvalg fremover. MEN hvorfor må de pakke det i plast? Ica hadde bær og frukt pakket i papp.

zero waste norge

Avocadonett. Dette får man jo i løsvekt, men de er som oftest veldig dyre, og gjerne dårlige også. Men jeg lurer på om nettet kanskje kan brukes på nytt til noe, så jeg tenkte å spare på dem fremover.

zero waste norge

Tacosaus! Noe vi vanligvis kjøper på glass, og jeg bruker glassene til å ha krydder og ting på. Det er noe jeg har lyst til å prøve å lage fra bunnen etterhvert!

zero waste norge

Denne var det spagetti i. Har nå funnet en del pasta som man kan kjøpe på pappesker, så kommer til å holde meg til det mest mulig.

zero waste norge

Chips kommer jeg nok ikke til å slutte å spise med det første, men jeg skal av flere grunnen prøve å kutte ned på det. Samme med nøtter, som uansett kan kjøpes i løsvekt i flere butikker.

zero waste norge

Disse gikk faktisk ikke i søpla! Vi kjøpte en hel kasse med jordbær denne uka, og da ble det en del av disse kurvene. Har spart på dem for å bruke til planting.

zero waste norge

Tacokrydder og sauseposer. Disse kan ikke gjenvinnes en gang. Begge deler er ting jeg skal begynne å lage mer selv, så fort vi har spist opp det vi har i skapet.

Vi har en del mat i skapene våre, så selv om vi nå har begynt å handle bittelitt mer zero waste, så vil det fortsatt ta litt tid før det begynner å vises i søpla. Tenker jeg gjør dette på nytt en gang hvor jeg har som mål å produsere minst mulig søppel, mens dette bare var en helt vanlig uke.

Ble du fristet til å ta en titt i søpla di?

 

Ikke kast søppel i naturen, takk

ikke kast søppel

Jeg lover, det kommer snart noen innlegg igjen som ikke handler om en youtube video. Denne gangen snakker jeg om folk som kaster søppel i naturen. Jeg bare forstår det ikke. Hvorfor gjør dere det? Er dere bare late? Bryr dere dere ikke? Eller forstår dere bare ikke hvor mye dere skader med søppelet deres?

Ikke bare blir mange dyr skadet av søppel som ligger rundt (se bare på duene i byen, hvor mange av dem er det ikke som har skadet ben pga hyssinger og annet skrot som ligger slengt!), men det skader også planeten – og oss! Mye søppel havner i havet, og er det plast så blir det bryt ned til mikroskopiske små plastbiter. Som fisken spiser, og så spiser folk den.

I videoen nevner jeg denne instagram kontoen, som oppfordrer deg til å bruke 5 min av strandturen til å plukke opp søppel. Nå gjør jeg det samme. 5 minutter, det er ingenting. Bare sett nedtelling på mobilen, det går raskere enn du forventer. Er du typen som heller går tur i skog og mark anbefaler jeg å ta med en pose og plukke litt søppel på veien. Du vil føle deg som en superhelt av det!

Plastic free July – En måned uten plastikk?

Denne måneden deltar jeg i Plastic free July – Plastikk fri juli, på dårlig norsk. Deltar ikke så veldig aktivt da, de fleste dagene sitter jeg jo hjemme i sofaen, men jeg prøver. PFJ går iallfall ut på at man i en måned skal unngå engangsplastikk, og gjerne andre engangsgreier. Plastikkposer og kaffekopper fra narvesen og sånt, og produkter pakket inn i plast. Sånn som 90% av frukt og grønt.

plastikk fri juli plastic free july zero waste tine katrine

Istedenfor å være så veldig streng med å unngå all plastikk, så bruker jeg denne måneden til å tenke over søppelet jeg produserer, og prøver å finne alternativer der det lar seg gjøre. Totebags istedenfor handleposer. Te i løsvekt istedenfor pakkene med 30 poser. Pasta i pappesker istedenfor plastposer.

plastikk fri juli plastic free july zero waste tine katrine

Jeg har de siste månedene blitt mer interessert i dette ‘zero waste’ opplegget. Jeg skriver nok skriver mer om en annen gang, men enn så lenge kan dere lese det Stine Friis har skrevet om dette. Så denne måneden blir som et spark bak for å sette i gang med dette. Legge seg til noen nye gode vaner, og alt det der.

plastikk fri juli plastic free july zero waste tine katrine

Alle har nok godt av å ta et ekstra titt på søppelet sitt og se om de kan gjøre noe annerledes. Heldigvis resirkuleres mye av avfallet i dag, men det er jo bedre om ting ikke trenger å resirkuleres til å begynne med. For resirkulering tar energi, og ting kan ikke resirkuleres uendelig heller.

Alle klarer å gjøre litt, og litt er så mye bedre enn ingenting!

Så, jeg skal komme med en oppdatering i løpet av måneden eller noe. Enn så lenge kan dere følge prosjektet på den nye instagrammen min, @tkfikserlivet, hvor jeg også poster bilder til det nye prosjektet mitt.

Hva har jeg i toalettmappa?

For noen uker siden var jeg i Mandal, og da filmet jeg denne videoen hvor jeg viser hva jeg har i toalettmappa. Ikke så mye, ikke så spennende – men noen raske tips til dyrevennlige og veganske produkter! Snakker også litt om mine tanker om The Body Shop / selskaper som blir eid av større selskaper som ikke er så dyrevennlige.

Hva jeg viser frem:

  • Bambusstannbørste fra humble brush
  • Tannkrem på resept. Yes, har så dårlige tenner.
  • Solkrem fra Harmoni, kjøpes på Vita
  • Vitamin C ansiktsskrubb fra The Body Shop
  • Skin Perfection 2% BHA lotion fra Paula’s choice
  • Leave in balsam med solfaktor fra Yarok
  • Ansiktskrem med solfaktor fra Bulldog, selges hos fleste apoteker og Vita

Si ifra hvis dere vil ha flere slike videoer og innlegg!

Mindre rot – kaste 5 ting hver dag?

På snapchat i går (følg tine-katrine!) så snakket jeg en del om rot. Jeg snakket også om å kvitte deg med ting og å kanskje leve litt mer minimalistisk. Mindre ting = mindre rot. Jeg ba folk sende inn sinn tips. Da fortalte en om en utfordring hun hadde gjort, som var å kvitte seg med 5 ting hver dag i 100 dager, og hun anbefalte meg å prøve det samme.

Første tanken som slo meg var GALSKAP! Hvordan skal jeg klare å finne fem ting hver dag i hundre dager som jeg ikke vil ha lenger? Jeg liker jo tingene mine, det er jo derfor jeg har så mange!

mindre rot

Kvitte meg med 500 ting?

Så tenkte jeg litt mer på det. Disse fem tingene, det kan jo være fem hårstrikker en dag. Fem ledninger som aldri blir brukt. Fem kjøkkenting – vi har en skuff hvor jeg tror vi ikke bruker halvparten en gang. Og klær, jeg har jo så mye klær jeg kan kvitte meg med! Så kanskje det ikke er så vanskelig, selv om det faktisk er snakk om 500 ting. Det er litt ekkelt å tenke på at jeg eier så mange ting i det hele tatt. Eier vel flere tusen ting, faktisk. Hjelpes!

Så, vet dere hva, jeg prøver! Jeg tar utfordringa, og så ser vi hvordan det går! Det verste som skjer er at jeg ikke fullfører, sant? Og kanskje dere vil bli med også? Etter å ha googlet litt, så virker det som om det ikke er noen faste regler på det her. Noen har kvittet deg med 3 ting, andre 10 ting. Noen har gjort det i 30 dager, andre et helt år. Så her er det jo bare å lage sine egne regler!

mindre rot

Mine regler for 5 ting 100 dager!

  1. Vi skal kvitte meg med 5 ting hver dag, i 100 dager.
  2. Tingene kan kastet, selges, gis bort, hva som helst så lenge de tas ut av huset.
  3. I første omgang samler vi alt i en eske, i tilfelle vi ombestemmer oss. (Jeg bor med en som er redd for å kaste ting, så da blir det sånn.) Hvis jeg tar ut en ting,  må jeg erstatte den med noe annet.
  4. Det er lov å kvitte seg med flere ting en dag, og dermed kvitte seg med mindre en annen dag. Kanskje rydder man ut av en eske og finner 10 barbidukker man ikke trenger. Da har man 2 dager med ting! Kanskje man glemmer seg en dag, og må ta dobbelt neste dag!
  5. Jeg skal prøve å poste alt på instagram med hastaggen #5tingmindre – kult om flere bruker den!

Dag 1!

Jeg starter alt i dag, og her er de fem første tingene. En sekk vi aldri bruker, et grytelokk til en gryte vi alt har kastet, en pokemon, en hårstrikk, og en mobil-pynte-dings.

mindre rot

Jeg har ny instagram!

Siden jeg har begynt å interessere meg for zero waste og minimalisme og litt sånne ting, så fant jeg ut at jeg ville ha en egen instagram for det istedenfor på poste det på min vanlige. Det ble litt rotete, og det var sikkert kjedelig for de gamle følgerne mine å plutselig få bilder av plastikkopper og sånt.

Så nå kan de som faktisk er interessert følge meg på @tkfikserlivet. Der tenkte jeg å poste om alle greier jeg gjør for å gjøre livet mer miljøvennlig, og bedre på andre måter. Kommer sikkert noen life hacks for oss kronisk syke også. En slags miniblogg for å fikse opp i livet, rett og slett.

tkfikserlivetDa var det bare å fortsette, da. Prøve 100 dager. Jeg er ganske nervøs og skeptisk, faktisk, men samtidig føles det godt å være i gang med noe. Også noe som ikke krever så mye energi! En oppdatering kommer når dere minst venter det. Kjempegøy om noen flere slenger seg på!

Slutte med godteri?

De siste ukene…månedene…årene (detail details!) har kostholdet vært lite ute og kjører. Jeg har perioder hvor jeg er ganske flink, og perioder hvor jeg er veldig ikke-flink. I mai feks piste jeg godteri 22 av 31 dager. Minst. Så nå er det på tide å sette ned foten og prøve å få kostholdet inn på rett vei igjen.

Dere som følger meg på andre sosiale medier fikk nok med dere at jeg var i Mandal i neste to uker for litt siden. Fem av de dagene var jeg helt alene, da jeg passet på hus og katter mens resten av familien var på ferie, og jeg så det som en ypperlig mulighet til å prøve å kutte ned godterispisingen litt. Jeg tror mammaer og pappaer er inne på noe når man er liten og godteri er en lørdag og fest-greie, så jeg bestemte meg for å gå uten godteri og snacks i fem dager, mandag til fredag. Og jeg filmet selvfølgelig prosjektet.

Jeg spiste fortsatt ting med sukker, for jeg vil ikke være for streng. Plus jeg tror ikke litt sukker her og der er så farlig. Det viktigste er jo å spise mat som gir kroppen noe, og ting er fortsatt mat selv om det inneholder litt sukker. Problemet er når det er laget av kun sukker og fargestoffer, og man spiser det istedenfor et ordentlig måltid.

Her er noen tips/oppdagelser jeg gjorde meg:

  • Ikke ha godteri og snacks tilgjengelig. For meg funker det å bare legge det i et skap hvor jeg ikke ser det. Hukommelsen min er så dårlig at det har jeg glemt noen timer senere.
  • Ha alternativet! Frukt og grønnsaker er jeg veldig glad i, så for meg er det lett. Søte frukter, frosne druer, grønnsaker med dip til, oliven, maiskolber, stekte grønnsaker, brødskiver med syltetøy, nicecream/bananiskrem. Fin andre ting du er glad i!
  • Hvis man drikker mye brus bør man finne andre ting man kan drikke. Juice? Vann med kullsyre?
  • Ha måltider du gleder deg til! Lag favorittmiddager og frokoster og alt sånt. Koser man seg med maten har man ikke like stort behov for å kose seg med andre ting.
  • Husk at når man får lyst på ting, så er det ofte kroppens måte å fortelle at man er sulten. Så ikke la det gå for lenge mellom måltidene. Man kan også være tørst!
  • Motivasjon er viktig. Det er vanskelig å få til noe man ikke har lyst til. Hvis du sliter med at du mister motivasjonen, så kan det være greit å skrive ned hvorfor man gjør som man gjør. En slags huskeliste til seg selv. Se på den når motivasjonen synker!
  • Ikke sitt oppe for sent. Jeg merker iallfall at jeg da for får lyst på ALT, cravings som er så intense at det er nesten umulig å ignorere dem. Med mindre man sover.
  • Husk at det blir lettere etterhvert. De første dagene er verst.
  • Det er mye lettere når man er helt alene, istedenfor med noen som spiser godteri rett foran deg. Grusomme mennesker!

Hvis du har noen egne tips, legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet! Jeg klarte mine fem dager uten store problemer, og nå prøver jeg å holde meg til godteri kun på lørdager og spesielle dager. Resten av dagene er det nok av andre ting jeg kan kose meg med, som faktisk gir kroppen noe. Samtidig er det veldig viktig for meg at ting ikke blir for strengt. Jeg gidder ikke å ha dårlig samvittighet hvis jeg spiser sjokolade midt i uka. Tror det er mye viktigere å fokusere på hvilken mat man vil spise, istedenfor å konstant tenke på alt man ikke skal spise. Hva tror dere?

Oppskrift på Nice Cream / bananiskrem

  • Frosne bananer i biter. Jeg bruker 2-3 stk.
  • Frosne bær eller kakaopulver eller noe annet for å gi smak (valgfritt)
  • Noen dråper stevia, gjerne med smak (valgfritt)

Putt alt i en bolle og la det tine noen minutter før du starter å mose det, enten med en stavmikser eller food prosessor. Har du en kraftig maskin trenger du kanskje ikke å vente noe særlig. Du kan sikkert bruke blender også, men da må du mest sannsynlig ha oppi litt plantemelk eller vann, og da blir det mer smoothie enn is. Hvis du syns det smaker for mye banan, så kan du prøve å fryse ned bananer før de blir alt for modne.

 

Ting jeg har lært av terapi [ukens tema]

Denne uken er temaet ‘mental helse’, så da tenkte jeg å skrive et innlegg jeg alt har tenkt på en stund!

I høst gikk jeg i terapi for mild sosial angst. Det var ikke mange timene jeg hadde, og før jeg begynte med dem trodde jeg at jeg kom til å trenge mange fler, men de hjalp faktisk utrolig mye. Så jeg anbefaler virkelig alle som sliter med å søke behandling. Mest sannsynlig blir det bare verre hvis du ikke gjør det, så jo tidligere man tar tak i det, jo enklere blir det å behandle. Ikke la det utvikle seg! Får du henvisning av legen er det lang ventetid, men til gjengjeld er det ikke dyrt. Noen kommuner har gratis tilbud med kortere ventetid, og det var det jeg gikk til.

+ Å skrive ned ting hjelper faktisk.
Dette er noe jeg fortsatt er dårlig på, men de gangene jeg gjør det, får jeg alltid noe ut av det. Å skrive ned ting hjelper med å sortere tankene, men mest får det ting til å se mindre ut. Som når jeg går og bekymrer meg for noe sosialt som skal skje, så skriver jeg ned alle tingene jeg bekymrer meg for. «Å si noe rart.» «Å måtte smaltalke.»  «Å fremstå teit.» osv. Det jeg ser når jeg skriver det ned, er at jeg ikke bekymret meg for så mange ting som jeg trodde. Jeg blir rett og slett sittende og tenke Var det alt? Når man ikke skriver ned ting og kun tenker det, så vokser det fort. Man tenker på de samme tingene igjen og igjen i evig loop, og det føles som om man har 100 ting å bekymre seg for istedenfor kanskje 10.

+ Man begynner å unngå ting, uten å en gang tenke over det.
Når man snakker med noen om det man sliter med, så får man ikke bare hjelp med å sortere tankene, men man oppdager raskt ting man ikke en gang var helt klar over at man gjorde. Og hvordan kan man jobbe med ting man ikke er klar over? Et eksempel er at jeg hadde lagt meg for vane å unngå ting jeg syntes var skummelt. Jeg var blitt så vandt med det at jeg ikke en gang tenkte over det lenger. Hvordan? Så fort jeg kjente det minste ubehag om å gjøre noe, spurte jeg Paul om å gjøre det. «Kan du ringe for meg?» «Kan du spørre om hjelp?» «Kan du snakke med henne?» Etterhvert trengte jeg ikke å kjenne ubehaget en gang, jeg bare spurte Paul. Det bare falt meg helt naturlig, som å puste eller gå. Å innse at jeg var blitt så avhengig av noen andre ga meg et skikkelig spark bak til å ta tak i det.

+ Negative automatiske tanker.
De er skikkelig dritt, men når man lærer seg å identifisere dem, klarer man å jobbe mot dem. En negativ automatisk tanke (eller nat) er en negativ tanke som man har tenkt så ofte at det skjer automatisk. Man legger ikke merke til det selv en gang, det blir bare en ting man konstant føler og tror. For hver gang man tenker noe, blir det nemlig lettere å tenke det igjen. Som når man går gjennom et jorde. Det første gangene er gresset høyt og det tar litt tid å komme gjennom, men etterhvert tråkker man det ned, og til slutt vokser det ikke en gang gress der. Man lager en sti som er enklere å komme gjennom. Sånn er det med tanker også. Å for eksempel tenke «jeg er stygg» en gang i blant blir fort til at man føler seg stygg 100% av tiden.

+ …og hvordan stoppe dem.
Når man klarer å identifisere de negative tankene, kan man begynne å jobbe mot dem. Så når man legger merke til at man tenker «jeg er stygg», så kan man tenke «Nei, vet du hva! Det er en veldig slem ting å tenke om noen. Jeg ville aldri tenkt det om vennene mine, så hvorfor skal jeg tenke det om meg selv? Jeg ser faktisk bra ut! Jeg har jo en kropp, og det meste fungerer som det skal også!». Eventuelt noe litt enklere, som «nehei!». For akkurat som man kan lære seg å tro på de negative tankene, så lærer man seg å tro på de positive. De lager stier i åkeren, de også.

+ Å akseptere sykdommen sin.
Uansett hvordan syk man er, så har jeg lært at det er så viktig å akseptere det. Man trenger ikke å like det eller tenke «This is it, dette er livet mitt nå.», men man trenger å akseptere at man faktisk er syk. At man har lov til å være syk, og man kan ingenting for det. Jeg var fæl med å tvile på min egen sykdom, hele tiden lurte på hvorfor og hvordan, og på å føle at jeg ikke gjorde nok for å bli frisk. Hadde jeg en dårlig dag, så var det min feil. Spiste jeg litt usunt en periode, så var det min feil. Alt var min feil! Alle de tankene, hvor de fleste var ganske negative, var faktisk med på å gjøre meg sykere. De tok så utrolig mye energi! Så, å snakke med noen om det fikk meg til å innse at slik kunne jeg ikke fortsette. At de tankene mest sannsynlig holdt meg mer tilbake enn at jeg spiste litt mye kake forrige uke.

Der, det var noe av tingene! Jeg er absolutt ikke kvitt angsten enda, men den er mindre, og jeg føler jeg nå sitter med masse verktøy som jeg kan kjempe videre med på egenhånd. Del gjerne deres erfaring med terapi! 

Andre som er med:
– Marie fra supermarie.net
– Caroline fra carolinewillemine.blogg.no
– Renate fra winterwinds.net
– Lisa fra lisaskaar.wordpress.com
– Julie fra overtenking.wordpress.com

Min hjertesak [Bloggutfordring]

pels

Jeg er et par dager sent ute, men her er mitt innlegg til forrige ukes bloggutfordring. Temaet denne uken var ‘Min Hjertesak’.

Det tok meg litt tid å komme på noe å skrive om. Hjertesak? Har jeg det da? Ja, det er ting jeg interesserer meg for og sånt, men jeg føler at for å bruke ordet ‘hjertesak’ så må man virkelig gå all inn for noe. Måte opp på protester og gjøre frivillig arbeid og alt sånt. Det gjør ikke jeg. Mye på grunn av dårlig helse, men uansett.

Så kom jeg på en ting jeg ville skrive om uansett.

Helt siden jeg var liten, har jeg vært imot pels. At noen vil drepe et dyr kun for å pynte seg med huden deres, til og med flå dem levende, virket helt sinnsykt for meg. Viste du at 900 000 dyr drepes årlig i Norge for pelsen deres? Jeg slutter aldri å bli overrasket når jeg ser folk kle seg i pels. Det er så mye fokus i det i mediene og andre steder, og fortsatt forstår ikke folk hvor grusomt det er?

I denne artikkelen fra oktober i år, skriver nrk at mattilsynet fant regelbrudd i nær halvparten av gårdene. Se på bildene, de sier alt Dette er altså her i landet vårt, kjære alle dere som sier ‘sånn har vi det ikke i Norge!’. Og dere i Canada Goose og alle de jakkene der – vet dere hvor pelsen kommer fra? Og dunet i fyllet? Dyrebeskyttelsen, Noah og Dyrevernsaliansen har flere ganger skrevet om hvorfor man bør unngå disse jakkene. Fotsaks er en av måtene disse dyrene fanges på, og de kan stå i mange timer og døgn før noen sjekker fellene. Husk at andre dyr går også i disse fellene.

cat-trapped-in-leg-hold-montreal-north-spca

Jeg blir ekstra forvirret de gangene jeg ser folk gå på tur med hunden sin, og så har de på seg en jakke med pels. Hva hadde de syns om hunden gikk i en sånn felle? At noen drepte hunden kun for å pynte opp jakken sin? Jeg antar at de ikke hadde syns det ville vært så greit, så jeg forstår virkelig ikke.

940sq

Vær så snill, ikke kjøp pels. Du trenger det virkelig ikke. Og møt opp i fakkeltoget. Det er sånn vi viser politikerne at dette vil vi ikke ha lenger. Så dere som har mulighet, vær så snill. Det er fakkeltog i Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø, Haugesund, Leknes, Mo i Rana, Arendal, Kristiansand, Stord, Ålesund, Skien, Steinkjer, Fredrikstad, Drammen, Molde, Stavanger, Lillehammer, Larvik, Tønsberg, Sogndal, Alta, Bø i Telemark, Hamar, Harstad. Mer info om hvor og når her.

Hvis du lurer på noe, vil ha mer info, kilder, fakta, hva som helst, så anbefaler jeg å ta en titt på www.PelsUT.no

Andre bloggere som er med:
Luisa
CarinaJuneStine FriisIngvildNadiaMartineMarieAnonym – AngelaCarolineKineJuneIselin

I krig med angsten

Foto fra unsplash.com
photo-1446071103084-c257b5f70672

Jeg husker rett og slett ikke om jeg har nevnt det her, men for 1-2 måneder siden begynte jeg å gå til psykolog for å jobbe med den sosiale angsten min. Det er via et gratistilbud som kommunen har, og jeg liker det veldig godt. Men det er tøft, utrolig tøft. Å snakke om alle de vonde tingene, om hvorfor man føler og opplever ting sånn og sånn. Også er jo psykologer sånne djevler som vet akkurat hva de skal si for å få deg til å gråte (les: de gjør en god jobb).

Det går litt opp og ned med denne angsten for tiden. For det meste opp. Jeg føler jeg har fått noen gode verktøy å jobbe med, føler jeg klarer mer, og føler meg veldig motivert. Men noen dager har jeg lyst til å bare gi opp kampen helt. Jeg har det jo fint? Jeg kan da leve med litt angst?

For det er en kamp. Det føles som om man har to stemmer i hodet, eller en person på hver skulder, som sier helt forskjellige ting. Den ene er angsten, mester i å tenke ut de verste tingene som kan skje, og er ganske overbevist om at det vil skje også. Den andre er fornuften, som sier ting som «Neida, det er ikke farlig å spørre noen om hvor mye klokka er. Og hvis de blir sure på deg, så er det jo de som er dust.»

photo-1455793222120-98f37a8d4ede

Jeg vet hvilken jeg skal høre på, men det gjør ikke den andre stemmen mindre vond og tung å bære. Den er der alltid, lusker i bakgrunnen og er max skeptisk. Jeg er blitt ganske flink til å ignorere den da, men også litt for flink til å ignorere alle de vonde følelsene. De som bor dypt inni kroppen og kommer fra opplevelser man helst ikke vil tenke så mye på.

Egentlig trodde jeg at jeg var ferdig med det. Jeg var deprimert i flere år som tenåring på grunn av de følelsen, og trodde jeg hadde jobbet med gjennom de. Det kan nå virke som om jeg kanskje bare fant et kott og låste dem inn i stedet. Som ikke er så bra, for ting forsvinner ikke når du ignorere de. De vokser. Litt som hybelkaninene under senga.

Det går bra altså. Veldig bra, de siste månedene har vært noen av de beste på en god stund. Selv om det er tunge dager, så er motivasjonen på plass. Det er jeg som skal vinne denne krigen.

Et liv med M.E.

M.E. er forkortelsen for sykdommen Myalgisk Encefalopati, og er en form for kronisk utmattelse. For mer informasjon om hva det er, symptomer og alt sånt, sjekk ut Norges ME forening sine sider. 

2

Er jeg heldig, så starter dagen med at jeg har sovet natten gjennom, uten å våkne en eneste gang. Det skjer kanskje en gang i måneden. Vanligvis våkner jeg gjerne tre, fire, fem ganger, helt uten grunn. Mest sannsynlig brukte jeg også lang tid på å sovne. At kronisk utmattelse gir søvnproblemer er jo egentlig ganske ironisk.

Når jeg våkner, så føler jeg meg nesten alltid syk. Gjerne kvalm, og vonde muskler. Morgener er den verste tiden for meg. Hvis jeg har noen planer den dagen, så passer jeg på å stå opp helst to timer før jeg må dra, slik at jeg har god tid til å komme meg.

Før jeg kan gjøre noe som helst, må jeg ta et regnestykke. Jeg må telle skjeene mine, finne ut hvor mye energi jeg har og vurdere hva jeg kan og ikke kan gjøre i dag. Orker jeg å sitte i sofaen i dag, eller må jeg bli i senga? Får jeg filmet den youtube videoen jeg har tenkt på så lenge? Redigert ferdig de bildene fra den ferien for fem måneder siden? Få besøk som planlagt? Alt for ofte må jeg utsette planer og det jeg har lyst til, og ta enda en hviledag.

Forhåpentligvis har jeg i det minste energi til å komme meg ut av senga og lage meg noe ordentlig til frokost. Kanskje orker jeg til og med å rydde litt opp etter meg i løpet av dagen. Ta den klesvasken jeg har måtte utsette i en uke. Brette de klærne som har hengt på stativet like lenge. Vaske opp litt. Kanskje dusje?

2016-09-13-01-53-28-1

Helseproblemene er dessverre ikke det eneste som er vanskelig med ME. En annen ting er at sykdommen er så usynlig. Det er kun de nærmeste, som har vært mye sammen med meg, som vet hvordan jeg egentlig har det. For vanligvis når jeg drar ut og treffer folk, så har jeg spart opp energi flere dager i forveien, og føler meg derfor ganske grei den dagen jeg har planer. Jeg orker å gå rundt i byen, smile og le. Jeg ser frisk ut, og de ser ikke hvor sliten jeg er de neste dagene hvor jeg ikke kan gjøre noen ting.

4

Folk kommer med noen kommentarene nå og da. Selv om det er tydelig at de ikke aner hva de snakker om og ikke mener noe vondt, så stikker det fortsatt litt. Som når noen sier at man må bare presse seg selv litt, så går det over. Man må bare tenke positivt. Spise sunt. «Hæ, vil du ta bussen? Men det er bare et lite stopp?» Det verste var da jeg først ble syk og min da gode venninne sa jeg hørtes ut som en hypokonder.

1

Jeg hadde egentlig en plan og et mål med dette innlegget, men det ble litt surrete når jeg først begynte å skrive. Litt av poenget var å prøve å gi folk litt mer forståelse av ME, men det er et stort tema som det er vanskelig å skrive kort om. Jeg ville også skrive litt om det siden dette var et av temaene mine på den forrige dagen min på Snapkollektivet.

Jeg har klippet snappene sammen til en liten film her. Jeg snakker litt om hvordan det føles å ha ME, om en av mine verste perioder med sykdommen, hvordan jeg fikk diagnosen, og så har jeg et par tips til dere som mistenker at dere har det samme. Beklager at lyden er litt rar, det er snapchat sin feil. 

Hvis folk har noen spørsmål, så ikke nøl med å still dem. Jeg håper jeg klarer å skrive litt mer om ME, på en måte som ikke alltid er så deprimerende. Så hvis noen har noen ønsker om noe litt mer konkret jeg kan skrive om, si ifra.