Kategori: Livet

En påminnelse til meg selv

botaniske-hage-4099

Noen ganger glemmer jeg litt at ingen er like.

Den siste uken har jeg lett etter andre folk på youtube med samme sykdom som meg. Jeg tenkte det kunne vært fint å følge andre i samme situajson, og kanskje få litt inspirasjon fra dem. Alle jeg følger på youtub nå er friske, og selv om de absolutt er inspirerende, så blir det ikke helt det samme. Hvis det gir noen mening?

Iallfall, jeg fant en del og noen av de er ganske aktive. Vi snakker to videoer i uka eller mer, og skikkelig fine og gjennomførte videoer. Så med en gang begynte jeg å tenke «Burde ikke jeg også klare det da? Vi har jo samme sykdom?» Det er ikke første gang jeg tenker sånn, og det blir sikkert ikke den siste, men jeg krysser fingrene for at jeg ikke glemmer for tullete den tanken er.

Bare fordi noen andre klarer noe, betyr ikke at jeg burde klare det samme. Jeg sliter med å få opp en video i uka, og det er greit. Det er alt jeg klarer med min sykdom. Bare fordi jeg har samme diagnose som noen andre, betyr ikke at situasjonen vår er lik. Det at jeg klarer mer eller mindre enn andre, gjør ikke meg bedre eller dårligere enn dem.

Jeg tror det er vanskeligere enn noen gang å kun fokusere på seg selv, med sosiale medier som gjør at man kan følge andres liv så tett, men det er så viktig! Drit i hva alle andre gjør, fokuser på deg selv og gjør det som føles best. Litt til kroppen, stol på kroppen. Alt annet er en oppskrift på katastrofe.

Tiden går så sakte/fort

Untitled

Et bilde fra 2008-ish

Jeg har hørt andre med ME si at de syns tiden går så sakte. Dagene snegler seg avgårde og de mangler energien til å gjøre ting slik at det går raskere. For meg er det motsatt. Jeg syns tiden går alt for fort. Mens jeg ligger stille uten energi til å gjøre noe, så raser verden videre. Brått er det februar, og jeg har ikke fått gjort noe av det jeg håpte å begynne med i januar. Eller tre måneder før der forsåvidt.

Vips, så er enda en måned gått. To måneder, tre, fire, fem. Og jeg står på samme sted som alltid. Rikker meg kanskje en millimeter eller to, mens andre har kommet seg noen mil fremover. Det er så frustrerende, og noen dager sliter jeg skikkelig med å forstå hvorfor. Hvorfor klarer jeg ikke det samme som før? Hvorfor føler jeg meg så syk når alle prøvene viser at alt er bra?

Jeg savner å kunne rydde og vaske opp uten å risikere å bli sengeliggende i en uke. Jeg husker jo hvordan det var, at jeg til og med kunne ta en storrengjøring og føle meg helt utvhilt og fin igjen noen timer senere, iallfall neste dag. Hadde jeg funnet på noe sånt i dag hadde jeg nok godt på en smell som ville holdt meg nede i en måned.

Alt dette surrer litt ekstra mye i tankene mine nå som jeg går i arbeidsutprøving. Eller trening, jeg vet ikke helt hva de egentlig kaller det. Jeg vet bare at ene sekundet syns jeg dette er så spennende og skulle ønske jeg kunne ha en hel arbeidsdag, hver dag. Neste sekund tenker jeg at nei, dette er grusomt, jeg vil bare bli ufør nå og bli ferdig med det.

Det er forvirrende med to så motsigende tanker. Nesten så man lurer på om bare tenker seg syk, eller hva? At alt «bare» sitter i hodet? Jeg har perioder hvor jeg neste daglig spør meg selv det. Vil jeg være syk? Jeg er bare ikke klar over det selv? Hallo, har du hørt noe så dumt? Jeg har da ikke en eneste tanke i hodet som vil være syk!

Tingen er at jeg har to stemmer i hodet, på en måte. Det er den gamle Tine Katrine, som var frisk og sprek, og som ikke kan vente med å komme tilbake dit. Helst i går. Og så har vi dagens Tine Katrine, som er alvorlig syk og så utrolig sliten at hun ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg. Som bare vil få lov til å slappe ordentlig av og bruke den lille energien hun har til ting som gjør henne glad, istedenfor å presse seg til ting som gjør at hun ikke orker noe annet resten av uka.

Ikke så rart med sånne motsigende tanker da, eller hva? Nå må jeg bare huske å minne meg selv på det.

Kronisk sykdom på samvittigheten (Snapkollektivet)

Denne teksten ble originalt postet på www.snapkollektivet.no

Siden jeg er tilbake på Snapkollektivet i dag etter en måneds pause (følg oss på snapchat!), så tenkte jeg at jeg kunne dele en tekst jeg skrev for nettsiden forrige måned. Håper dere liker den.

Syk med god samvittighet

God samvittighet? Jeg smaker litt på ordene. Kjenner på klumpen i magen som vokser litt, på uroen som griper tak. Nei, ikke god samvittighet! Syk med dårlig samvittighet, skam og fornedrelse. Det er jo sånn det skal være, eller?

Som kronisk syk føler mange mye på skammen over å være syk. Uansett hvor du snur og vender deg, blir du møtt med en forventning om at du skal være frisk. Du får følelsen av å være til bry, at du ikke gjør noe godt. Tar opp plass og resurser, og gir ingenting tilbake. Du bør skamme deg, rett og slett.

Hvor teit er ikke det? At du skal skamme deg for noe du har null kontrol over?

For det er jo ikke som om noen bestemmer seg for å bli syk.

Selv var jeg nettopp fylt 19 og jeg gledet meg til å endelig starte på mitt eget liv. Flytte hjemmefra og få meg jobb. Jeg skulle bo nærmere vennene mine, og jeg skulle bli fotograf. Jeg skulle tjene bra slik at jeg kunne reise masse.

Istedetfor ble jeg syk. Uansett hvor lite eller mye jeg sov, følte jeg meg konstant utslitt. Hver minste anstrengelse utløste en forkjølelse. Kroppen gjorde bare enda mer vondt, og jeg klarte ikke en gang å tenke som jeg gjorde før. Det er en ekkel følelse, å miste kontroll over sitt eget hode.

8 år senere, og jeg er fortsatt syk. Jeg har fortsatt ME. Antar jeg ikke trenger å påpeke at dette ikke var i planene mine? Samtidig virker det som om det mange tror. Jeg har flere ganger blitt anklaget for å snylte på skatten til folk, jeg som må gå til Nav for å få penger til å overleve. Hele tiden blir jeg møtt med råd til hvordan jeg kan bli frisk. For jeg kan jo umulig ha prøvd godt nok, jeg som fortsatt er syk.

Så da sitter jeg her, med dårlig samvittighet for at jeg er noe jeg ikke har valgt å være.

Det er vondt å ha slike tanker gnagende i hodet til enhver tid. Hver gang du har en god dag, får du dårlig samvittighet for det. Jeg er jo syk, jeg skal jo ikke ha det bra? Hver gang du spiser en sjokoladebit istedenfor en gulrot. Skal ikke jeg prøve å bli frisk? Hver gang du har en dårlig periode, fordi du besøkte en venn. Jeg burde ha hvilt istedet! Hver gang du slapper av. Jeg burde gjøre noe produktivt.

En dag sa jeg endelig stopp. Det hadde tatt lang tid, men til slutt innså jeg hvor teit det var å skamme seg over noe jeg har null kontroll over, og hvor mye sykere det gjorde meg. Så jeg begynte jobben med å snu de tankene som hadde surret rundt i hodet i alt for mange år. Gjentok de helt til de satt. Det er ikke min feil, det er ikke min feil, det er ikke min feil.

Det som vil hjelpe meg best med å bli frisk, er å spille på lag med meg selv. Lytte til kroppen og hodet, gi meg selv det jeg trenger. Om det så er å hvile fem dager på rad selv om oppvasken snart når taket, eller besøke en venn fordi jeg holder på å klikke av isolasjon, selv om jeg vet jeg må betale etterpå. Spise litt sjokolade, for jeg må vel få lov til å kose meg jeg også. Gjøre det beste ut av en skikkelig kjip situasjon, som kanskje varer livet ut.

Syk med god samvittighet. Jeg tror ikke jeg blir frisk av det motsatte iallfall.

Bilde av Pawel Nolbert.

Jeg selger ting på Tise!

    

I dag vil jeg bare fortelle dere at jeg har en profil på Tise (@tinekatrine) og selger litt diverse der. Blant annet noen av de tingene jeg kvitter meg med i 5 ting 100 dager-prosjektet!

Akkurat nå ligger det en del smykker der, men også litt andre ting, og det kommer mer! Så ta gjerne en titt. Selger det meste ganske billig, og kan godt sende mindre ting i posten!

Shoppestoppen – 1 måned senere

Nå har jeg hatt shoppestopp i en måned! Tror jeg har aldri holdt ut så lenge før, så det er litt gøy. Ikke at en måned er så veldig mye å skryte av, men små seiere må feires også, sant? Og nå har jeg bare tre måneder igjen!

Her er innlegget om shoppestoppen min!

Så, hvordan har det gått? Ganske bra, egentlig. Det er litt frustrerende når folk sender meg bilder av søte mummi ting eller når jeg ser planter på tilbud, men jeg har klart å holde meg. Vanskeligst var det da jeg så en utrolig fin bukse og topp med et blomsterstoff på H&M, jeg var sååå fristet til å tøye reglene litt da. Jeg har nemlig sett etter noe lignende en stund, og nå henger det i alle butikkvinduene. Typisk!

Men, jeg har bestemt meg for å prøve å sy noe lignende selv heller! Jeg har jo symaskin og et mål om å kunne sy mer ting selv, så hvorfor ikke begynne her? Får uansett et stikk av dårlig samvittighet hver gang jeg handler hos H&M eller lignende butikker. Så nå slipper jeg det + jeg får meg et bra prosjekt + jeg kan lage den nøyaktig som jeg vil!

Nok om det! La oss snakke om det jeg har kjøpt heller. For ja, jeg ha kjøpt ting selv om jeg har shoppestopp! Dere som har lest det første innlegget mitt vet at jeg hadde en liste med ting jeg hadde lov til å kjøpe. Blant annet en kjøkkenmaskin, som jeg og Paul har snakket om en stund nå.

Den humper og bråker, men den gjør jobben sin. Veldig greit å bare kunne slenge alt oppi der og så gjør den resten. Sånn nesten, iallfall. Vi må jo fortsatt steke dem i ovnen og alt det der.

Kjøpte også disse glassbollene, til å ha i kjøleskapet, på en bruktbutikk i Lillestrøm. Tror jeg betalte 50 kr for en liten og to små. Ganske greit! Syns det er fint å ha noe å ha grønnsakene i, så holder det seg ryddigere og reinere i kjøleskapet. Hadde nylig en stor vask og opprydning inni det (og postet hele prosessen på snapcat, haha) og nå ser det så fint ut!

Følger du meg ikke på Snapchat? Legg til tine-katrine!

Konklusjon: Første måned gikk veldig fint, og jeg føler meg enda mer motivert for de neste 3 månedene. Og jeg gleder meg veldig til å få en Nintendo Switch, som var nummer 1 på jukse-lista mi.

5 ting 100 dager – Jeg er halvveis!

5 ting 100 dager tine katrine

I dag er dag 51 av de 100 dagene. Og gjett hva! Det går så mye lettere enn jeg hadde forventet. Nå hjelper det jo at jeg har veldig enkle regler og at jeg har så sykt mange ting, men hei, det gjør at jeg fullfører! Å sette seg selv opp for suksess er veldig viktig, syns jeg. Hjelpe seg selv så godt man kan.

Aner du ikke helt hva jeg snakker om? Da kan du lese om prosjektet her.

Så nå har jeg kvittet meg med 255 ting av 500. Og nei, de er ikke ute av leiligheten, men skal jeg liksom dra til fretex hver dag? Nei. Det jeg gjør er å samle alt i en eske, og til slutt skal jeg donere alt til en bruktbutikk. Først lar jeg venner forsyne seg, og jeg prøver å selge litt ting også.

Jeg selger masse på Tise, søk gjerne opp @tinekatrine. Dere kan også kontakte meg på instagramen @tkfikserlivet hvis dere ser noe dere har lyst på. 

For å være ærlig syns jeg egentlig det går litt for treigt. Siden jeg ikke orker å jobbe med dette prosjektet hver dag, altså finne 5 ting hver dag, så tar jeg dager hvor jeg finner mange ting og så deler det opp utover de neste dagene. Så egentlig har jeg kvittet meg med mer enn 255 ting, men men. Disse dagene har samtidig gått veldig fort egentlig, så skal ikke klage. Bare litt under 2 måneder igjen nå!

Jeg poster daglige oppdateringer på instagrammen @tkfikserlivet og snapchat tine-katrine

5 ting 100 dager tine katrine

Den forbaska angsten

Jeg har lenge tenkt på å skrive en oppdatering på hvordan det går med den sosiale angsten min. Etter behandlingen jeg fikk i høst (tror det var 8 timer med samtale) følte jeg det gikk mye bedre. Jeg fikk noen teknikker, satt tankene på rett plass. Fortsatte å eksponere meg for ting jeg syntes var skummelt. Det funket, jeg følte jeg ble mye bedre, og har hatt noen veldig fine måneder.

Greia med angst er at du kan tro det er over, og så plutselig står den der igjen, som en stor ulv. Oppfører seg som om den aldri dro. Ikke at jeg trodde den faktisk var vekke, men trodde den hadde krympet til en liten valp eller noe, i det minste. For jeg tror ikke man noen gang egentlig blir helt kvitt angsten. Den er alltid der, man bare lærer seg å leve med den.

Angsten hoppet seg opp denne gangen på grunn av fotojobben jeg har på Øya. Jeg er «ansatt» av en av matbodene som vil ha både bilder og film, og jeg stresser alltid med at det ikke skal bli bra nok. At de forventer mer. Men det ordner seg jo alltid. Og i dag er det sol igjen, så kameraet risikerer iallfall ikke å dø av fuktskader.

La oss snakke litt om vekt og sånt

IMG_0129

Nå har jeg nevnt noen ganger at jeg veier litt for mye, og det skal vi nå snakke litt mer om. Passende med et bilde hvor magen stikker litt ut da. Jeg hadde ingen planer om å skrive dette innlegget enda, men jeg har alt begynt å få noen kommentarer, så da tar vi det nå!

La oss bare få en ting klart med en gang: Det at jeg prøver å slanke meg har ingenting med at jeg syns vekten min er et for høyt tall eller at jeg føler meg stygg. Syns jeg ser ganske bra ut, faktisk. Rocker den snekkershortsen så sykt! Kunne gjerne hatt litt mindre dobbelhake, men men.

Jeg vil slanke meg fordi at siden jeg ble syk, så har jeg lagt på meg 30 kilo. Det er en del ekstra å bære på når jeg går i gater, bakker og trapper. Se for dere at jeg limer 30 kilo mel til kroppen, liksom. Jeg kjenner de 30 kiloene hver gang jeg beveger meg, og det er fysisk ubehagelig. Til tider vondt. En tyngre kropp betyr mer press på leddene som betyr mer smerter – noe jeg har mer enn nok av allerede. Pluss: Jeg har alt en dårlig helse, og jeg tror ikke disse 30 kiloene med fett hjelper – heller tvert imot.

Jeg hadde faktisk klart å gå ned en del i vinter. Så tok jeg på meg en shorts, og syntes den føltes veldig mye strammere enn i fjor. Trødde på vekta, og så at jeg hadde lagt på meg alle kiloene igjen. Hu-faen meg-rra.

Så nå tar jeg tak i det på nytt. Skjerper inn litt på spisinga. Mer frukt og grønt. Mindre fett, litt mindre porsjoner. Jeg har en uvane med å fortsette å spise når jeg er mett, og det er jo bare unødvendig. Også å spise chips og godteri flere dager i uka. Det er noe jeg tok tak i tidligere i sommer, så jeg er alt litt på vei.

IMG_3578

Det jeg egentlig, ganske enkelt, skal fokusere på er å spise sunn og god mat. Ikke bare for å gå ned i vekt, men for å hjelpe helsa mi. Gi kroppen alt det jeg kan for å hjelpe den med å bli friskere. Jeg kommer ikke til å være perfekt hver dag, og det er greit. Stress å være perfekt ass. Jeg kommer fortsatt til å spise godteri når jeg ser Game of Thrones og treffer en venn. Dette er altså ikke noe jeg stresser med, men noe jeg har lyst til og koser meg med.

Så dere trenger ikke å fortelle meg at «men du ser jo bra ut!» og «vekt er bare et tall». Det er koselig at dere bryr dere altså, jeg setter veldig pris på det, men jeg syns også det skal gå ann å snakke om å ville gå ned i vekt uten at folk automatisk føler de må blåse det bort. For det suger å ha lagt på seg så mye, å være overvektig. Og det suger å føle at man ikke helt får snakke om det. At det nesten er en skam å si høyt at man slanker seg. For det er sånn jeg opplever det, selv om samfunnet samtidig forventer at alle skal slanke seg hele tiden, liksom? Det er rart, det der.

Det var alt for nå. Jeg blir sikkert å snakke mer om dette etterhvert, men jeg skal holde meg til Sunn Fornuft plakaten, så ikke bekymr dere! Nå skal jeg gå og lage en smoothie, for jeg syns smoothie er skikkelig digg. Iallfall med kakao oppi.

Ok, la oss ta en shoppestopp

Det gir liksom ikke helt mening å kvitte seg med masse ting og å bli mer miljøbevisst, hvis jeg skal fortsette å shoppe. Ikke at jeg shopper så veldig mye, men jeg kjøper absolutt mer enn jeg trenger. Så nå tar vi en pause!

Dette er ikke første gang jeg har prøvd meg på en shoppestopp, men denne gangen tror jeg at det skal gå mye bedre. Før har jeg vært motivert av å spare penger, men pengene har alltid forsvunnet til andre ting, så da har jeg bare gitt opp. Andre ganger har jeg rett og slett glemt at jeg har en shoppestopp gående.

Denne gangen er jeg mer motivert av miljø. Dette bruk og kast samfunnet vi lever i funker ikke. Det kommer til å ta livet av planeten vår hvis vi ikke snur snart. I tillegg er det jo ikke helt etisk å handle fra alle disse klesbutikkene, vi vet jo godt at flest klær er produsert på dårlige måter. Ikke bare belaster de miljøet, men folk arbeider under helt grusomme forhold. Bare så vi kan kjøpe topper til en femti kroner, som er ødelagt etter noen få vask? Nei, jeg orker ikke å delta i det lenger.

Jeg prøver jo også på å få meg et litt mer minimalistisk hjem, og da vil jeg jo ikke dra inn nytt dill og dall. Istedenfor vil jeg ha gjøre mer gjennomtenkte, etiske og fornuftige kjøp. Kjøpe ting jeg faktisk trenger, av god kvalitet, produsert på en god måte.

Det er mine to hovedgrunner, motivasjonen, denne gangen. Så eventuelt penger som blir spart blir bare en bonus! Jeg begynte shoppestoppen den 1 august, og nå skal jeg skrive ned reglene mine.

Regler for shoppestopp 2017

  1. Shoppestoppen inkluderer alt av klær, ting og planter. Egentlig alt bortsett fra mat.
  2. Kino og sånt er fortsatt lov. Sitter allerede nok hjemme og stirrer i veggen. Dette er uansett ikke for å spare penger.
  3. Gaver til andre er også lov. Dette er forresten en ting jeg vil skrive mer om senere!
  4. Blir noe plutselig ødelagt, så kan jeg kjøpe nytt. Kan ikke gå uten mobil eller data for eksempel, det bare går ikke.
  5. Ting fra jukse-lista er lov. Dette er ting jeg trenger og har tenkt på å kjøpe lenge, så hvis jeg kommer over noe som passer alle kriteriene mine, så kjøper jeg det.

Sånn. Jeg holder det enkelt! Hvis du vil bli med, anbefaler jeg at du lager dine egne regler. Kanskje mine regler ikke helt passer deg, kanskje de blir for strenge? Det er viktig å ikke gjøre ting for vanskelig for en selv. Man må hjelpe seg selv så det blir lettere å fullføre, tenker jeg. Kanskje du kan gi deg lov til å kjøpe en ting i måneden? Eller et bestemt antall ting i løpet av perioden?

Denne gangen tenker jeg å holde det gående til 30 november. Altså 4 måneder. Jeg tror en kort periode er best, hvis ikke gir jeg nok raskt opp. Godt mulig jeg tar en ny shoppestopp etter denne som varer lenger.

Jukse-liste

Her er tingene jeg har lov til å kjøpe denne perioden. Altså ikke en liste over ting jeg skal kjøpe, men som jeg kan kjøpe hvis jeg finner noe som passer og jeg føler for det. Så den virker kanskje litt lang, men det er godt mulig jeg bare kjøper en eller to av tingene. Kanskje til og med ingen?

  • Nintendo Switch. Dette har jeg tenkt på noen måneder, og planen har hele tiden vært å kjøpte det til høsten, så vi får se hva som skjer. Kanskje jeg finner en bruk på finn.no eller noe.
  • Høstsko. Dette har jeg tenkt på i et par år nå, minst, men jeg er ganske treig.
  • Glassboller. Dette tenker jeg å se etter på en bruktbutikk.
  • Regnjakke. Nok en ting jeg har tenkt på lenge, men aldri kjøper. Skal finne en i god kvalitet!
  • Lamper til å filme med. Vi går mot vinteren, og hvis jeg skal kunne filme da, trenger jeg noen skikkelige lys.
  • Kjøkkenmaskin. Vi baker brød og sånt selv nå, så trenger litt hjelp.

Det var det! Hvem er med på shoppestop?

To zero waste butikker – Ekte vare og Mølleren Sylvia

Da jeg var i Oslo for å ta bilder for Sally’s cookies fikk jeg også mulighet til å besøke to butikker jeg lenge har hatt lyst til. Først var det Ekte Vare som ligger på Sagene, som er en butikk med mye mat uten embalasje, og også mye økologisk og slikt. I tillegg er det en liten kafé, men det så ikke ut som om de hadde noe vegansk, så vi ble ikke sittende der.

   

Det var så mye korn og frø og nøtter og mel som man kunne handle i løsvekt. Veldig gøy! Blir garantert å gå tilbake hit innimellom for å fylle på ting. Er litt langt å reise for å handle matvarer, men en gang i blant skal nok gå fint.

                 

Mens vi ventet på bussen tittet vi på dette insektshotellet og en liten hage som var satt opp rett ved. Syns sånt er så koselig!

   

Forresten, jeg e-l-s-k-e-r dette handlenettet. Det bare utvider seg til det uendelig, får plass til så mye oppi det. Når det er tomt så tar det kjempelite plass. I tillegg er det veldig behagelig å bære, uansett hvor tungt. Og hei, det er skikkelig bra ut, eller hva? Føler jeg gir alle inntrykk av at jeg kun spiser økologisk og gjør yoga hver morgen eller noe når jeg bærer det. Kjøpte det på iherb.

       Etter en busstur og litt gåing endte vi opp hos Mølleren Sylvia, som ligger ikke så langt unna Bislet. Her selges nesten all maten uten emballasje! Du kan til og med kjøpe olje uten emballasje hvis du tar med deg noe å ha det i. Det skal jeg gjøre neste gang, glemte helt vekk å ta med noe denne gangen.

   

Glemte litt å ta bilder der inne, men er en veldig fin butikk! Her er forresten det jeg kjøpte:

Hos Ekte vare kjøpte jeg pakepapir som er…resirkulert? Nå ble jeg litt usikker, men det er iallfall ikke bleket og skal være bra for miljøet. Kjøpte også litt ting i løsvekt: mangler, røde linser, maiskorn og bokhvete.

Hos Mølleren Sylvia kjøpte jeg kluter i viskose (har kvittet meg med alle mikrofiberklutene, fordi mikroplast) som jeg er veldig fornøyd med, og frysetørka jordbær. De lukta helt himmels. Ingen anelse hva jeg skal bruke dem til.