Små tekster

frykten


afternoon
bildene er linket


jeg er omringet av mørket og ligger i sengen. kjenner på hvor utslitt kroppen min er, så sliten at det føles som om jeg ikke klarer å bevege meg. frykten kommer snikende, snurrer seg rundt leddene og brystet mitt, kryper inn i hodet. frykten for at jeg skal bli dårligere, sykere.

så dårlig at jeg aldri klarer å gå ut eller få besøk, og ender opp helt isolert fra omverdenen. så sliten at beinene mine begynne å svikte, og jeg ender opp i rullestol. så syk at jeg ikke takler lys eller lyder, så jeg må ligge på et mørkt rom døgnet rundt.

jeg lukker øynene og konsentrerer meg om pusten, trekker den dypt og tungt ned i magen, rolig. skjenner tårene presse på og lar dem renne ned på puta, krøller meg litt mer sammen og kjenner på hvor takknemlig jeg er for at jeg i det minste har noen til å holde rundt meg der og da. som hjalp meg til rommet og kledde av meg, skrudde av lyset og lukket døra. som stryker meg i nakken og kysser bort tårene, gir beroligende ord og passer på at jeg slapper av. som lager te når jeg føler meg litt bedre.

etter noen timer går det bedre. jeg får i meg noe mat, sover noen timer, holder meg mest mulig stille. kjenner kroppen få litt energi igjen, noen få dyrebare smuler med energi som jeg gjemmer bak hjertet til senere. konsentrere meg om pusten igjen og drar frem håpet, fyller lungene og hodet med det, skremmer vekk frykten. den fæle, vonde frykten.

å ikke miste håpet

Loved

Loved
Cloud-wrapped Borerary, St. Kilda, Scotland
Schlappöhrchen
Twilight at Niagara Falls


-


i perioder hvor alt føles tungt og mørkt er den beste medisinen å dagdrømme. å tenke på alle stedene jeg vil reise, alle bøkene jeg vil lese, all maten jeg vil smake, alle menneskene jeg skal treffe, at en dag skal jeg få en hund, og en hund til og så femten katter, et stor og gammelt hus på landet som skal bli et fint oppussingsprosjekt, med et rom til bare bøker og et rom til å drikke te og en kjøkkenhage og en liten låve til kyllingene og lammene og kosegrisen, og så barnerom og barnebarnerom og stor familie og brylluper og fester, og så grå hår og rynkete hender, med en kiste full av fotografier og et hodet full av historier. og med så mange drømmer kan man ikke gi opp, da må man kjempe med klør og nebb, og holde fast til dagene blir lysere igjen.333″ alt=”Cloud-wrapped Borerary, St. Kilda, Scotland”>
Schlappöhrchen
Twilight at Niagara Falls


-

jeg har funnet ut at i perioder hvor alt føles tungt og mørkt er den beste medisinen å dagdrømme. å tenke på alle stedene jeg vil reise, alle bøkene jeg vil lese, all maten jeg vil smake, alle menneskene jeg skal treffe, at en dag skal jeg få en hund, og en hund til og så femten katter, et stor og gammelt hus på landet som skal bli et fint oppussingsprosjekt, med et rom til bare bøker og et rom til å drikke te og en kjøkkenhage og en liten låve til kyllingene og lammene og kosegrisen, og så barnerom og barnebarnerom og stor familie og brylluper og fester, og så grå hår og rynkete hender, med en kiste full av fotografier og et hodet full av historier. og med så mange drømmer kan man ikke gi opp, da må man kjempe med klør og nebb, og holde fast til dagene blir lysere igjen.

savn savn savn





alle bildene er linket



jeg savner å løpe gjennom parken og kjenne hjerte hamre i brystet, å treffe nye mennesker og prate masse med dem, å dra på kino og kafé og restauranter, å kjøre båt som sier tuff tuff tuff på havet, å dra på fest og le hele natten lang, å ha filmmaraton med nye skatter og gamle favoritter, å gjøre noe hver eneste dag, å lese bøker som man ikke har lest før, å gå tur i skogen og høre fuglene synge, å sykle på kryss og tvers av byen for å gjøre masse små ærend, å prate og høre etter, å gå inn i en butikk og kjøpe noe uten å tenke minst tre ganger om jeg faktisk har råd til det, å kysse og kose og klemme og stryke så mye jeg vil, å ha fotoshoots, å dra på besøk til venner, å gå turer med hunder og klappe katter, å lukte på blomster, å høre på musikk time etter time og danse danse danse, å stå i eksotiske matbutikker lengelenge for studere alt de har, å trene og bevege seg, å hoppe opp og ned og riste på armene når jeg føler for det, å svømme, å reise, å jobbe og tjene penger som jeg kan bruke med verdens beste samvittighet (og ha mulighet til å spare en del av dem), å planlegge uken og måneden som kommer, å oppleve nye ting, å bare trenge åtte timer søvn, å ha bursdag med et ordentlig stort selskap, å ikke føle seg halvt død hvis man får bare seks timer søvn, å dra på konserter og festivaler, å bruke flere timer på å lage fantastisk mat, å tegne og male og skape.


jeg savner så veldig å være frisk. noen dager er det vanskeligere enn andre å akseptere at man er syk, men det går fortsatt ganske bra, jeg lover. og jeg håper alle med en frisk kropp og et frisk sinn tar godt vare på dem, og utnytter mulighetene sine til det fulleste.

om å kysse




Everytime we kiss I swear I can fly
bildene er linket


i heisen, på bussen, i gatene, under dynen, i nakken, håret, kinnet, bak øret og på kneet. avhengig. alltid mykere enn man husker, varmere, finere, snillere, vakrere. svimmel i hodet og universet bak øynene, han mister poser i bakken og jeg søler te i senga. fniser og ler og hvisker og klemmer og klamrer og gir aldri slipp. fint fint fint, med kaniner i magen og sommerfugler i halsen. kyss.

hvor er den?

jeg er så sliten sliten sliten at det heter utslitt, utslitt i over en måned og klarer ikke å samle sammen nok energi uansett hvor stille jeg ligger. å gå på skolen, å lage mat, å skille en dag fra en annen, å stå oppreist er altaltalt for tungt. treffer aldri venner og tar aldri bilder, ser nesten aldri sola og hører ikke fuglene synge. jeg trenger pauseknappen til verdenen, hvor er den?

stille helger



vi spiller wii i undertøet, drikker tusen kanner med te og kysser når vi pusser tennene. vi teller ned dager til vi kan si seks måneder, hurra hurra (på en måte) og er litt triste for at vi ikke ser hverandre da, eller på kjempe lenge. så vi kysser ekstra mye og hardt, sover så tett som overhode mulig og ser ut på regnet.

kameraet mitt samler støv fordi ingen vil stå modell, og når noen vil har jeg ikke tid. men det går bra, jeg tar bilder med øynene i stedet.

å sove sammen

vi forteller hemmeligheter til hverandre under dyna og kysser til det blir vanskelig å puste. fletter armer og ben inn i hverandre, og klemmer så hardt at det er umulig å sovne. så holder han rundt meg, og etterpå jeg rundt han. kysser hverandre i nakken og bak øret og på skulderen. så sovner vi. og våkner. og sovner. og våkner.

helt til det blir morgen og vi har masse søvn i øynene.

nå lager vi risgrøt til kveldsmat, og skal se på en film vi ikke helt vet hva handler om. ‘brick’ heter den.

sene sommernetter


R1-07252-016A

bildene er linket

jeg vil lukte sommeren og kjenne blomstene gro mellom tærne. føle solen stikke meg i øynene og smake sand på tungen. klø på myggestikk og spiste vannmelon. kjenne saftis renne nedover haken og høre musikk i skogen. være våken helt til det blir lyst igjen og gå barbeint. snurre rundt meg selv til jeg blir svimmel og klemme deg ekstra tett inntil meg.