Kategori: Blogg

Her skriver jeg om ting som skjer i hverdagen min, og andre småting som faller meg inn og ikke passer inn andre steder.

God påske!

Min påske er lastet med…oppussing av gjesterommet, ellers ingenting. Ingen planer, ingen besøk, ingen energi. Det er egentlig helt greit, men samtidig er det litt bittert å se hvordan alle drar på ferier og hyttetur og treffer venner og alt mulig. Jeg er jo vant til at det er sånn, men kjipt vil det nok alltid være.

Det blir ikke noe bedre av at formen har vært ganske skral denne uka og det siste døgnet hadde jeg helt grusomt vondt i skulderen, men det gikk heldigvis over. Har fått meg en elektrisk varmepute som tydeligvis er magisk for så fort har det aldri blitt bra igjen før!

Så ja. Den kjedeligste påske-blogg-posten, værsågod. På den positive siden så har jeg spist godteri og sett en del filmer, og snart har vi et nyoppusset gjesterom/kontor (det har ventet på å bli ferdig i 5 år!). En egen post kommer nok om det, stay tuned.

Jeg ville egentlig bare ønske dere en god påske, og sende noen tanker ut til de som sitter i samme situasjon som meg. Sykdom er noe dritt. Jeg håper dere finner noen lyspunk i alt drittet!

Hotellseng!

På torsdag var det 30 års jubileum på det lokalesenteret, så vi tok en tur for å se om det var noe vi trengte på salg. Vi kom hjem med litt forskjellig (alt var ting jeg har tenkt en stund på å kjøpe!) og en av tingene var hotellputer. Dere vet, sånne gigantiske puter som er skikkelig dig å lene seg mot når man bruker senga til noe annet enn å sove.

Kid hadde 50% på alle fiberputer, så da kjøpte vi to sånne og putetrekk. Det var noe dritt å bære de og alt det andre hjem, men vi klarte det! Vil gi Kid litt skryt for at de bruker papirposer, og fordi de hadde en del sengetøy som ikke var pakket inn i plast. Hurra for miljøet! (Putene var pakket inn i plast da, men det er jo bedre enn at alt var pakket i plast!)

Så nå er soverommet blitt enda koseligere! Jeg er skikkelig fornøyd, og har nå ligget i senga to dager i strekk, så det passet bra.

Tre besøk på en måned

Jeg savner, som nevnt, måten jeg blogget på før. Da bloggen var mer som en online dagbok hvor jeg dokumenterte alt jeg gjorde. Det var veldig fint å kunne se tilbake på for å friske opp hukommelsen og se hva jeg egenlig gjorde da og da.

Så her kommer et innlegg om da jeg hadde tre besøk på en måned, i februar. Og med besøk mener jeg overnattingsbesøk, den beste typen besøk! Det var en travel og fin måned, med andre ord!

Først kom mamma på besøk igjen, det var hallane år siden sist og på høy tid! Så vi feiret med kake, som jeg ikke hadde spist siden loppemarkedet i høst. Den ble farlig god!

Husker dessverre ikke hvilken oppskrift jeg bruke. Tror det var en saftig sjokoladekake hos vegetarbloggen? Med en vri så klart, for jeg klarer aldri å følg oppskrifter til punkt og prikk.

   

Jeg og mamma dro en dag på shopping, hvor vi spiste veldig god is (Sorbe hos Funky Frozen Youghurt skal være vegansk!) og kjøpte litt kule ting, blant annet denne lampen som jeg hadde ønsket meg en stund (Fra Tiger).

   

Og et nytt teppe til stua! Jeg har lenge tenkt på å bytte ut det langhåra lilla som alltid ser så rotete ut (bortsett fra på dette bildet, tydeligvis) med et lysere et som kræsjet mindre med alle andre fargene i stua (Fra Søstrene Grene). Det fikk ikke ligge så lenge da, siden det krøllet seg hele tiden. Mulig det går bedre med en sklimatte under, men enn så leng syns jeg det funker fint uten teppe.

   

Ellers tok vi det ganske rolig, da vi begge er kronsik syke og besøket var først og fremst for å se hverandre, ikke å gjøre masse kult og slitsomt. Vi var en tur på kino og en tur på kafé, og ellers slappet vi av med film og strikking, og en god del Bullet Journal (yep, jeg har smittet mamma med den hobbyen!).

   

Samme dag som mamma dro kom Moshi på besøk (så strengt tatt hadde vi 4 overnattingsbesøk den måneden!). Vi passet på ham en uke mens hans nye familie var på ferie, og det gikk egentlig ganske greit. Det tar fortsatt en del energi å ha ham her, men syns han gradvis blir roligere, så det hjelper. Han blir jo faktisk 7 år neste måned! Stor gutt!

Så kom Heidi på besøk og det ble mer kaker! Vi dro nemlig på vegansk-kaketreff, hvor jeg stilte opp med skoleboller og lønnesirup-cupcakes. Det var rett og slett kvalmende godt, jeg ble skikkelig dårlig av å spise alt, hehe.

Vi var også på Koie og spise ramen (i Oslo, anbefales!) og tok det ellers veldig rolig de dagene Heidi var her. Moshi nøt den ekstra oppmerksomheten og vi hadde en liten filmkveld med Maria på besøk også!

   

Må nesten nevne snøen som bare har dalt og dalt. Det har vært helt ekstreme mengder snø her i år, som i resten av landet. Sånn sett er det egentlig helt greit at jeg sjeldent forlater leiligheten.

   

Ja, og så skjedde jo dette, hehe. Vokser sakte men sikkert ut igjen nå!

   

Så var det Serena sin tur til å komme på besøk! Vi møttes i Oslo og var blant annet en tur innom Lush Dive, som er en litt fancy skrivesaker-butikk. Så spiste vi middag med Malin (hun jeg reiste til Japan med) på Gangnam (utrolig godt, verdt hver krone!).

   

Ellers var vi en tur på kino (Så Shape of the water, veldig fin!), en tur på shoppingsenter (tror jeg bør ta en shoppestopp igjen snart) og testet ut noen av de nye veganske produktene som kom i butikken den måneden!

   

Spiste mye god mat, hadde til og med en ostetallerken med deser-ostene til Violife. Anbefales! Lisa var også på besøk en kveld for å se film, kjempekoselig!

Sist og faktisk minst hadde vi et dagsbesøk av denne karen. Han er muligens noe av det nusseligste jeg noen gang har vært borti! En liten råtass med navn Lukas som bor hos kolegaen til Paul. Vi var så heldige og fikk passe på ham noen timer. Jeg krysser fingrene for at det gjentar seg!

Og der var den raske oppsumeringen av februar over. Jeg har vel sagt dette før, men jeg har veldig lyst til å bli finkere til å poste slike innlegg – og ikke minste å bruke kamera og dokumentere ting som skjer! Krysser fingrene for at jeg klarer å gjennomføre det!

En liten hårklipp

Tada, jeg har fått ny sveis! Eller mistet en er kanskje mer riktig å si. Hvorfor?

1. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve. Så nå tenkte jeg «hvorfor ikke?».
2. Så digg å ikke bruke et fnugg av energi på håret. Lett å vaske, lett å stelle, aldri noe luesveis eller andre ting å stresse med.
3. …ja, trenger man noen flere grunner?

Jeg gjorde det mandag, live på Snapkollektivet fordi jeg syns det passet så fint inn under temaet ‘kroppspress’. Det blir lagt så mye identitet og forventninger til håret vårt, som jeg syns er skikkelig tullet. Håret mitt bør jo ikke ha noe å si om hvilken person jeg er!

Hvis du ikke så meg på snapkollektivet, så kan du ta en titt på storyen her hvis du vil se meg barber meg!

Så lurer dere kanskje på hva jeg selv syns. Jeg liker det, mn det er fortsatt veldig uvant, jeg blir overrasket hver gang jeg ser meg selv. Selv om det bare er noen cm kortere enn før (bildet under et tatt rett før klippen), så r det veldig annerledes, og ansiktet mitt virker så mye rundere nå. Som ikke er en dårlig ting, jeg må bare bli vant til det.

  

Og det var alt jeg ville si i dag. Håper dere har en fin uke så langt!

De jævla kiloene

For noen måneder siden skrev jeg dette innlegget om vekten min og mine tanker rundt det. Les det gjerne først, hvis du ikke alt har. Så vil jeg bare minne folk om at jeg ikke skriver dette for å høre «Du er så pen!» og lignende greier. Det er ikke det dette handler om.

Så, jeg har lagt på meg enda mer. Og det suger. Jeg gidder ikke å late som om jeg ikke bryr meg og fokusere på «kroppspositivitet» og alt annet samfunnet skal ha meg til å gjøre. Dette har ingenting med at jeg ikke liker kroppen min, jeg syns den er helt grei (bare «litt» sykere enn jeg foretrekker).

Det jeg ikke liker er at ingen av buksene mine passer lenger, og jeg nekter å kjøpe nye igjen. Jeg er dritt lei av at jeg legger på meg, selv om jeg ikke spiser noe særlig usunt. Ja, jeg spiser godteri i helgene, men resten av uka prøver jeg å være flink med å spise grønnsaker og frukt. Det er tydeligvis ikke nok.

Jeg forstår at det er mange ting som spiller inn på om man legger på seg eller ikke. Det er bare litt frustrerende, så da blåser jeg ut om det her. Så skal jeg smøre meg med et nytt lag tålmodighet og spise enda litt flere grønnsaker. Det er egentlig ikke så vanskelig, jeg elsker jo grønnsaker. Hjelper derimot ikke at det nå er kommet veganske frossenpizza og ben and jerry’s i butikkene.

Oh well. Oppdatering kommer når buksene passer igjen. (Please ikke gi meg noen slanketips.)

 

Moshi-besøk

Vi har besøk av denne lille sprettballen for tiden. Nå er det vel rundt et halvt år siden sist, og det virker som om han sakte men sikkert blir roligere. Han blir faktisk 7 år nå i mai, så er det kanskje på tide at han blir voksen og tar livet litt mer med ro, haha!

Jeg var litt bekymret for hvordan det skulle gå med tanke på hvordan som formen min har vært de siste månedene, men det har faktisk gått bedre enn forventet. Paul gjør det mest av jobben, så selv om han har vært her i nesten en uke, har jeg bare tatt ham ut to ganger. Og da snakker vi ikke store turen akkurat!

Er veldig koselig når han sover i fanget da, og jeg savner å ha et dyr som bor med oss. Må bare finne en som er rolig nok. Vi har faktisk snakket litt om å få Marsvin! (Og ja, jeg har klippet meg. Eller, Paul har. Det ble ikke særlig gjevnt eller noe, men det fikk luggen ut av ansiktet for nå.)

En siste bit av Tokyo

Husker dere at jeg var i Japan for et år siden? Og at jeg i ettertid drev å postet bildene fra turen, dag for dag? Isåfall, bra jobba! Siste post laget jeg i mai, og da var jeg ikke kommet halvveis i turen enda. Hvis dere vil friske opp minnet litt kan dere sjekke ut alle innleggene her.

Iallfall, de to siste dagene i Tokyo tok jeg ikke så mange bilder. Jeg var på Snapkollektivet den ene dagen, og i dårlig form den andre, så da ble det sånn.

Her kan dere se snapstoryen fra den dagen!

IMG_1110

Nest siste dagen dro vi til en Buddistisk restaurant (hvis jeg husker riktig) og spiste fancy, vegansk mat. Desserten var en helt gjennomsiktig gele-ting i noe søt sirup. Veldig gøy!

IMG_1113

IMG_1128

Etterpå dro vi til et område med slike kanaler, som sikkert ville vært mye finere enn måned senere når kirsebærblomstringen begynte.

IMG_1123 IMG_1124

IMG_1121 IMG_1125

IMG_1122

IMG_1122

IMG_1120 IMG_1119

IMG_1118

IMG_1116

Etter det dro vi innom hotellet litt, før vi skulle ut med noen venner av Serena. Først dro vi til en bar hvor drinkene var oppkalt etter filmer. Tok vist ingen bilder der, men jeg snappet litt av den, så sjekk videoen lengre oppe!

20170310_191228

Etterpå dro vi til en bygning som så helt vanlig ut, til du gikk gjennom en dør i andre etasje og plutselig befant deg blant mange utesteder presset sammen i et svært rom. Det så ut som det var utendørs slik som de hadde pyntet det, og det var fullt av sigarett-røk og mat-røyk. Skikkelig spesielt!

20170310_220525 20170310_213612

20170310_213616 20170310_220530

Etter det tok vi banen til et lite område hvor det lå mange små barer på rekke og rad. Hver bar hadde bare plass til noen få personer, den vi var i var det 12 personer, og da var det virkelig stappa!

20170310_223945 20170310_231314

20170310_224021 copy 20170310_232310

Neste dag var litt roligere. Vi dro først til et stort handlesenter og surret rundt der en stund. Jeg tok dessverre ikke et eneste bildet, selv om vi spiste kjempegod curry og besøkte en Studio Ghibli butikk. Eneste bildet jeg har fra det senteret er av denne godteributikken!

20170311_174112

Etterpå var vi innom en arkade og tok noen bilder, før vi ruslet tilbake til hotellet.

20170311_181516 Snapchat-651703417

20170311_191101_001 20170311_190950_001_01


20170311_191110 20170311_191117

Resten av dagen, eller kvelden, lå jeg på hotellet og slappet av. Neste dag dro jeg og Serena videre til Kamakura!

Jeg vet ikke helt

Dagenes føles uvanlig rolige for tiden. Som regel sitter jeg med en konstant følelse av at det er så mye som burde gjøres, men nå er der mer ‘…hva skal jeg gjøre nå?’

Altså, jeg gjør ikke noe mer eller mindre enn før, jeg tror bare jeg har akseptert mer at jeg ikke kan gjøre noe. Så da er det ikke noe poeng i å ligge og tenkte på alt man burde og skulle gjort.

Samtidig så har jeg begynt å tenke på å flytte. Det slo meg at eneste grunnen til at jeg bor her er fordi det er billig og stort, og det er jo ikke særlig god grunn alene. Fint kan jeg ikke akkurat si det er, siden det aldri blir ferdig oppusset her. Er vel 3-4 år siden det startet, begynner å bli litt lei.

Jeg savner å bo i Oslo, med alt man trenger utenfor døra, og venner et par busstopp unna. Istedenfor et kvarter å gå til nærmeste butikk og venner en halvtime unna (minst) med buss. Og det skjer ingenting i Lørenskog, mens i Oslo skjer det jo ting hele tiden. Jeg har bare ikke energi til noen av dem.

Det blir ikke noe flytting enda da. Vi får se, kanskje i løpet av året. Uansett så bryr jeg meg plutselig mye mindre om å pusse opp her, hehe.

Takk til alle dere <3

Her kommer et innlegg jeg har ønsket å skrive en stund. Jeg har lenge hatt lyst til å sette meg ned og skrive en takk til dere. Til du som leser bloggen min, følger meg på snapchat, instagram eller youtube. Til du som følger i stillhet eller som legger igjen kommentarer. Takk takk takk!

Jeg klarer helt ærlig ikke å forstå hvorfor så mange vil følge meg. Flere hundre mennesker bryr seg om hva jeg gjør, hæ?! Og de liker det???!!! Jeg føler ofte, som folk flest kanskje, at jeg ikke er så flink. Man er jo sin største kritikker, og det er sjeldent jeg er ordentlig fornøyd med noe, om det er filmer og blogginnlegg eller snapping. Så de siste årene har jeg øvd meg på å gi litt mer faen. Å poste den videoen selv om jeg syns den er dårlig, poste de bildene som ikke er helt perfekte, og lar snappene være selv om jeg i ettertid føler det bare ble vas og tull.

Det føles bra, å gi litt mer faen. Samtidig er det fortsatt mye jeg føler jeg burde gjort bedre. Som de hundre forskjellige blogginnleggene jeg har tenkt på å skrive i flere måneder og år, de videoen jeg har sagt jeg skal lage, den matbloggen som er så godt som dø. Alle prosjektene jeg har failet, alle tingene jeg ikke har fullført.

Og så dukker det plutselig opp meldinger som dette! (Som også ga meg et spark i rumpa til å skrive et av de hundre innleggene, denne takken til dere!)

Mari Hult fra Vegetarbloggen har re-postet et av bildene mine, og skrevet den fineste meldingen under den. <3 Innimellom får jeg så fine meldinger fra følgerne mine, og jeg blir alltid overrasket og utrolig glad. Også tar jeg et skjermbildet og samler dem alle i en mappe som jeg sparer til en dårlig dag.

I det siste har jeg følt litt ekstra at jeg ikke duger, og da var det så godt å få en slik overraskelse. Takk, Mari! Og igjen, takk til alle dere. Og et nytt mål til meg selv – fokuser mer på det jeg får til enn det jeg ikke får til, og titt i den mappen med alle de fine kommentarene litt oftere.

Ny hverdag

I dag hadde jeg min første dag i arbeidstrening via Nav. De vil finne ut av hvor mye og hva jeg kan jobbe med, så jeg er blitt praktikant i en bedrift. De er heldigvis veldig forståelsesfulle med tanke på sykdommen min, så jeg begynner veldig forsiktig med 3 timer i uka, og det er ingen fare hvis jeg ikke klarer det en uke. Jeg skal jobbe med nettsiden deres, og lignende oppgaver. Er veldig spent på hvor mye jeg vil klare, hvordan dette påvirker formen, og om jeg kommer til å gjøre en god jobb. Det er iallfall veldig spennende, og det hadde vært veldig fint om jeg brått våknet opp frisk i morgen og kan gå på jobb hver dag. Krysser fingrene?

Etter jobb tok jeg en liten shopping-runde og handlet litt for pengene jeg fikk til jul. «Litt». Ble blant annet noen nye planter og en god del skrivesaker, men det kan jeg vise en annen gang!