Kategori: Blogg

Her skriver jeg om ting som skjer i hverdagen min, og andre småting som faller meg inn og ikke passer inn andre steder.

Ofte stilte spørsmål!

Jeg tenkte det kunne være gøy å samle et lite innlegg med ting jeg ofte blir spurt om og ting nye personer kankje lurer på om meg. Hvis du har noen spørsmål du syns jeg skal legge til her, legg dem igjen i kommentarfeltet! Jeg har også tenkt å skrive et eget innlegg om diagnosen min og hvordan jeg fikk den, så hvis dere har noen spørsmål ang det også, skrik ut!

IMG_0227

Hvor kommer dialekten din fra?

Jeg ble født på østlandet, nærmere bestemt Lørenskog, og bodde der mine 3 første år. Da foreldrene mine ble skilt flyttet jeg og mamma til sørlandet, nærmere bestemt Mandal, og jeg la aldri helt om dialekta. Endte opp med en litt rar blanding. Nå bor jeg i Lørenskog igjen, siden 2013, og mistenker at dialekta mi har latt seg påvirke litt.

I tillegg snakker jeg annerledes på kamera. Det er 100% ubevist, jeg klarer ikke å kontrollere det. Tror jeg prøver å snakke tydligere, for jeg har fått så mange kommentarer på at jeg mumler og snakker alt for lavt :)))

Kommer du fra/har du bodd i nordnorge? (Folk tror ofte dialekta mi kommer derifra???)

Nei. Jeg har besøkt farmor der noen ganger, for pappa kommer derifra. Så jeg har kanskje plukket opp noen ord eller tonefall fra ham som påvirker dialekta mi?

IMG_6786

Hvordan ble du syk? Hvor lenge har du vært syk? Hva er ME?

Jeg vet ikke hvordan jeg ble syk, det var bare noe som skjedde gradvis. Jeg har vært syk siden 2009, som jeg vet om. ME er en nervlogisk sykdom hvor et av hovedsymptomene er kronsik utmattelse. Hvis du vil vite mer anbefaler jeg å lese her.

Har du noen andre diagnoser?

Jeg har tidligere slitt med depresjon. Jeg har hatt «mild» angst hele livet og fått litt behandling for det, så det påvirker meg ikke så mye lengre. Jeg har også mistenkt siden jeg gikk på ungdomskolen at jeg har EDS, men har aldri fått noen utredning for det.

Hvorfor ble du veganer? Hvor lenge har du vært det?

Jeg ble veganer for dyrene. Jeg begynte å kutte ut kjøtt i slutten av 2008. Sommeren 2009 ble jeg vegetarianer. 2-3 år senere ble jeg veganer.

IMG_7631

Hvem er Paul? Hvor lenge har dere vært sammen?

Paul er han jeg nok skal dele resten av livet mitt med. Vi møttes natt til første mai 2010. August samme året flyttet vi sammen, så det gikk kanskje litt raskt, men det funket fint for oss! Paul er glad i å se på tv og slappe av, å se på film og reise, å spise mat og danse.

Hva syns Paul om at du er syk?

Jeg tror ikke han syns så mye om det, annet at han selvfølgelig skulle ønske jeg var frisk for min egen del. At jeg er syk er vår normal, for det har jeg vært så lenge vi har vært sammen. Han har alltid støttet meg og jeg syns egentlig han takler den dalende helsen min bedre enn meg.

Kan Paul snakke norsk/russisk/kinesisk?

Paul kommer fra Russland, men han snakker helt flytende norsk. Vi hadde alt vært sammen en stund før han fortalte at han ikke var opprinnelig norsk. Han kan fortsatt russisk og han har en bachelor i kinesisk.

botaniske-hage-4112

Hvilke land har du vært i? Hvilke språk kan du?

Sverige, Danmark, Frankrike, England, Spania, Madeira, Andorra, Malta, Hellas, Kina, Japan, Australia, Usa.

Kan dessverre bare norsk og engelsk, og jeg er for flau til å snakke sistnevnte.

Hvem er Moshi? Hvilken rase er han?

Moshi er en hund vi adopterte i 2013. Da var han 2 år. Han er en blandingsrase og vi adopterte ham fra Ungarn. Vi mistenker han har litt dachs og pincher i seg. I 2015 begynte vi å se etter et nytt hjem til ham da han har mye mer energi enn vi ble fortalt og jeg ble sykere for hvert år, så vi følte ikke at vi klarte å møte behovene hans hundre prosent. Nå blir han bortkjemt hos et par i Oslo og vi passer ham når de er på ferie.

DSC00028 (1)

Hvor har du studert?

Jeg begynte på Noroff Mediegymnas i Kristiansand (vidergående), men måtte slutte det første året. Da jeg var 18 gikk jeg på Buskerud Folkehøgskole sin fotolinje. Da jeg var 20 gikk jeg på Prosjektskolen i Oslo og sluttet igjen etter et halvt år. Anbefaler ikke den skolen btw!

Random fact: Jeg gikk på tre forskjellige barneskoler og 2 forskjellige klasser på ungdomskolen.

10 youtubere jeg liker å følge!

Photo by Sticker Mule on Unsplash

Jeg bruker en del tid på youtube for tiden. Det er veldig avslappende å bare se på folk gjøre alt mulig rart mens jeg ligger her og ikke har mulighet til å gjøre stort. He he. Så jeg tenkte jeg kunne tipse om noen av de! Denne gangen er det bare engelsk-talende youtubere, kanskje neste gang blir det norske. Jeg følger dessverre ikke så mange norske, så kom gjerne med tips! (Til engelske også altså, tips meg om alt!)

Jessica Kellgren-Fozard – Hun er blind på et øye, døv, har ME, diabetes og en rekke andre sykdommer. Og hun er gift med en dame. Så hvis du er på jakt etter noen som skiller seg litt ut på youtube, you found her!

Molly Burke – Følte det passet fint at Molly ble den neste jeg tipset om, for hun er blind på begge øynene. Jeg begynte å følge henne i går og har bare sett noen få videoer, men har allerede lært en del og hun virker som en bra person. Liker veldig godt videoene hun lager med andre!

Caisey Neistat – Hvis du er noe som helst interessert i youtube så er sjansen veldig stor for at du alt har hørt om Caisey. Han pleide å vlogge daglig før og jeg prøvde å se på de, men kom aldri helt inn i det. Så sluttet han og nå har han begynt med et nytt prosjekt – 368. Den første videoen er den over. Jeg liker de veldig godt. Spesielt Dan. Anbefales!

Summer Rayne Oaks – Du har sikkert sett videoen med leiligheten hennes på facebook eller et annet sted – den i Brooklyn som er ovrfylt med planter? Hun har en youtubekanal, og alt handler om planter!!!

Amanda Rach Lee lager videoer om sin bullet journal og tegnevideoer, og alt i den kategorien, så hvis du liker sånt annbefaler jeg å følge henne!

My life in a bullet er også en bullet journal-youtuber jeg følger.

Jenny Journals er nok en bullet journal-youtuber, men hakket mer avansert. Hun maler en del med vannmaling, som jeg syns er veldig inspirerende.

High Carb Hanna har jeg fulgt en stund nå. For det meste poster hun oppskriftvideoer til litt sunnere vegansk mat. Hun bor i et «tiny house» som mannen hennes bygget, og de har to supersøte hunder og nå 3 katter. Jeg syns de var gøyere å følge da de lagde vlogger, men fint med litt matinspirasjon.

Simon & Martina boddy i Sør-Korea da jeg begynte å følge dem. Nå bor de i japan, og de lager videoer om alt fra maten, reisesteder, rare ting de har i japan osv osv. Veldig gøy, veldig koselige mennesker. Martina har i tillegg den sykdommen jeg mistenker jeg har, noe jeg fant ut etter å ha fulgt dem noen år, og innimellom lager de mer serioøse videoer om det og psykisk helse. Anbefaler de!

Rachel & June bor også i Japan og lager videoer om litt forskjellig. For det meste om de 3 kattene deres, så hvis dere liker katter…!

 

Plante og livesending

Jeg har begynt med en ny greie. En gang i blant setter jeg opp mobilen og setter på en livesending på instagram, og så jobber jeg litt med plantene mine. Med over 100 planter i leiligheten er det alltid noen som trenger en ny potte og ny jord.

Jeg fikk idéen etter noen jeg fulgte hadde en livesending hvor de satt og matet marsvinene sine. Det var alt som skjedde. Ingen prating, ingen mas. En fin liten pause fra alt det andre som skjer på internett. Så jeg tenkte, kanskje noen vil se meg jobbe litt med plantene?

Det som er så fint er at det ikke har noe å si om ingen ser på. Plantene må jo pottes om uansett! Jeg har gjort dette 3 ganger nå, og hver gang har det vært 5-10 stk som ser på. Så jeg prater i vei om det som faller meg inn og svarer på plantspørsmål, og for det meste prater jeg bare til plantene.

Dette skjer altså litt spontant, når jeg har lyst og energi til det, så kan dessverre ikke gi dere en dag og klokkeslett særlig frem i tid. Men hvis dere følger meg på snapchat (tine-katrine) så sier jeg alltid ifra der, og hvis man følger meg på instagram så får man varsel om at jeg har livesending.

Jeg skal begynne å skrive igjen!

Sånn her startet jeg dagen min – med å lage et skikkelig rot i senga vår. Det var noen frustrerte minutter mens jeg prøvde å lage like hull i over 100 ark for å få di inn i den nye permen min. Etter litt prøving og feiling gikk det!

Jeg har bestemt meg for å begynne å skrive igjen, etter nesten to års pause. Det er en hobby jeg har savnet, men jeg har ville fokusere mer på youtube og andre ting. Nå har det fokuset snudd seg litt igjen. Jeg gleder meg!

Jeg har savnet et sted å samle alle bok-idéene mine, og valget falt på en perm sånn som denne. Tror jeg så bildet først i en Bullet Journal gruppe, og jeg syntes det så så pent ut!

Det virket som et bra sted å samle flere prosjekter, så etter litt googling fant jeg alt jeg trengte. Permen er fra ebay, det samme med de fargerike ‘tabsene’ på toppen. Arkene er fra clash ohlson, men man kan jo bruke hvilke som helst ark.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet! Det var litt vanskelig å lage de 6 hullene i arkene, men jeg fikk det til til slutt. Nå gleder jeg meg til å fylle den opp med alle idéene mine, som så langt er spredd utover diverse notatbøker og digitale filer. Er nok litt mer produktivt å ha alt på en plass.

Nå er planen å bruke juni på å planlegge, og i juli skal det skrives! Jeg skal være med på camp nanowrimo igjen, gleder meg veldig til det! Kanskje jeg poster noen utsnitt her også!

Oslo vegetarfestival 2018

I helga var det tid for et av årets høydepunkt igjen! Henge med venner og spise masse god mat, og i år var det skikkelig fint vær i tillegg. Litt for fint egentlig, hvis man er sånn som meg som sliter i varmen.

Jeg spiste sååå mye (dere skal slippe bilder av alt) og hadde det skikkelig fint. Jeg var litt bekymret for at jeg ikke skulle klare det i år. Formen har, som dere vet, ikke vært så bra i det siste. Men jeg klarte det! Hadde ikke gått uten rullestolen min.

 

Og det bringer meg til noe annet. Festivalen lå på et nytt sted i år og alt var innendørs, som var veldig fint, men det var ikke så rullestol-vennlig som de skulle ha det til. Det var en del kanter som jeg slet med å komme over, og jeg så andre slite med å komme inn i handicap-doen. I tillegg måtte man komme seg ned en trapp hvis man kom fra akerselva! Ikke bra! Oslo er heller ikke så rullestol-vennlig, det er så mange kanter og humper på fortauene (ialflall på grünerløkka). Eller kanskje rullestolen min bare er dårlig?

Bortsett fra det var det veldig fint! Jeg dro ikke på noen kokkekurs eller foredrag som vanlig, siden det alltid er så mye folk der. I år så jeg ikke på programmet en gang. For det meste satt jeg bare på gresset i skyggen med venner og spiste masse deilig mat. En perfekt helg, med andre ord!

Rolig mai, urolig kropp

Brått var det nesten 3 uker siden jeg skrev noe. Formen har falt litt og bloggen blir nedprioritert. Jeg anbefaler å følge meg på snapchat, det gir jeg daglig livstegn (tine-katrine).

Jeg har fått en liten knekk og prøver nå å ta det så rolig som mulig. Avlyser litt planer og prøver å slappe av mest mulig. Det er ikke alltid så lett, man blir jo rastløs. Brått står man og sorterer dvder liksom.

Siden januar har jeg vært i arbeidstrening hos nav. 2 og en halv time i uka hvor jeg sitter foran en pc og taster i vei. Jeg tror jeg har møtt opp halvparten av dagene, og nå har jeg bestemt meg for å si jeg ikke klarer mer. Jeg har bare litt over en måned igjen, men jeg er for syk.

Vanligvis blir jeg bedre om våren. På et hvis stemmer det i år også, men jeg er så utrolig sliten. Noen ganger er det så ille at jeg blir skremt. Jeg er livredd for å bli enda dårligere, enda sykere permanent.

Så jeg prøver å ta det rolig, men det er ikke så lett. Jeg har så mange planet for tiden, så mye jeg vil. Men jeg må bare prioritere og prioritere og prioritere. (Hvordan gjør man det egentlig?)

Et skritt om gangen. Pust inn, pust ut. Snart skal jeg skrive mer.

Paul har fått lappen!

Photo by Jazmin Ali on Unsplash

Etter nesten et år med øving og jobbing har Paul endelig bestått oppkjøringen! Denne dagen har vi sett frem til leeenge, og jeg forstår ikke hvorfor vi egentlig ventet så lenge med å begynne (jeg har et mål om å ta lappen i år jeg også). Bedre sent enn aldri, som de sier!

Ja, bil er ikke så miljøvennlig, dessverre. Vi har lyst til å kjøpe en el-bil en dag, men det blir nok en stund til. Enn så lenge får vi prøve å bare bruke bilen minst mulig, for sånn som ting er i dag er det vanskelig å leve uten.

Endelig kan vi dra og handle uten å bære oss ihjel (vi bor på toppen av en laaang bakke), endelig kan jeg dra ut de dagene det ikke er aktuelt med buss pga helsen min, endelig kan vi ordne ting selv uten å måtte spørre andre om hjelp hele tiden.

Jeg tror det å ha bil vil ha en positiv effekt på helsen min, og her er noen av de tingene jeg ser frem til:

+ dra på butikken og storhandle så ofte vi vil!
+ harryhandel til sverige for å hamstre billig veganmat.
+ loppemarkedet og å kunne handle brukte ting på finn.no
+ roadtrip rundt i landet, endelig! Og kanskje Europa også?
+ kunne kjøre til Mandal, istedenfor buss-tog-buss-bil og å måtte bære på tung bagasje.
+ dra på eventr og å besøke venner uten å slite meg ut på kollektivtrafikken.
+ bli kjørt til legen og lignende. Jeg blir som regel veldig sliten av sånt.
+ dra på hjelpemiddelsentralen og hente rullestol og andre hjelpemiddler.
+ dra på ikea uten å måtte finne noen som kan kjøre eller betale mange hundre kroner for levering.
+ nevnte jeg roadtrip?
+ kunne dra på kino, selv de dagene hvor jeg ikke klarer å gå i de hersens bakkene.
+ dra på senteret når vi faktisk trenger noe, istedenfor å vente flere dager på at jeg har energi nok.

Jeg kunne nok ha fortsatt en stund, men dere ser poenget. Dette har jeg gledet meg til, og som noen sa på snapchat, dette blir som et nytt liv! Litt tragisk at en bil skal ha så mye å si, men jeg bryr meg egentlig ikke. Bil, hurra!

Unrest, en dokummentar om M.E.

I går så jeg og mamma dokumentaren ‘Unrest’ – den ligger på Netflix! Den er om M.E. (diagnosen jeg har) og viser hvor alvorlig denne sykdommen er og hvordan den blir ignorert. Selv om den er annerkjent som en fysisk sykdom av W.H.O (world health organization) så er det fortsatt skummelt mange leger og land som fortsatt påstår at det er psykisk. I Danmark feks blir M.E-syke barn tatt fra foreldrene, fordi helsevesenet mener foreldrene gjør de sykere ved å tilrettelegge for sykdommen deres.

Visste du at det er dobbelt så mange personer som har M.E. enn folk som har M.S.? Og fortsatt blir M.S. mye mer forsket på enn M.E.! Har det kanskje noe med at over 80% av de som har diagnosen er kvinner?

Dokumentaren tar opp mange viktige spørsmål, viser livet til M.E. syke, kampen for å bli trodd og desperasjonen etter å finne en kur. Jeg anbfaler alle å se denne dokummentaren, spesielt hvis dere skjenner noen med denne sykdommen. Det gir et veldig godt innblikk i hvordan det er.

Hei Mandal

I dag satte jeg meg på toget til Kristiansand og så en buss til Mandal. Hjem! Å komme seg litt vekk føles alltid veldig godt, og ikke minst litt kvalitetstid med familie. Skal være her til mandag. Fem dager hvor jeg skal slappe helt av og ikke gjøre stort. Strikke litt og se enn håndfull filmer. Klappe litt katter og ta et bad (badekar, hurra!). Gleder meg!

Vidunderkurer og gode råd?

øya-0537

Når man har vært syk så lenge som meg må man dessverre bare bli vant til at folk skal gi deg alle mulige råd. Dietter du bare må prøve og andre vidunderkurer, og hei, jeg leste i se og hør at noen ble frisk av å spise brennesle? Det hjelper ikke å si «vær så snill, ikke gi meg noen råd.» fordi «du er jo syk, vil du ikke bli frisk?!».

De fleste tar det heldigvis greit når man sier at det ikke er aktuelt å prøve den tingen, men takk. Andre tar det nærmest som en fornærmelse og klarer å lire av seg litt av vært. «Da kan du ikke være så syk da, hvis du ikke er villig til å prøve en gang.»

Det er like gøy hver gang andre skal dømme hvor syk jeg er. Spesielt når de er totalt fremmede mennesker. Og hei, gjett hva. Jeg har prøvd. Etter 9 år har man prøvd det meste, man har brukt en del penger på alternative behandlinger. Og jeg er sykere enn noen gang.

Når man er syk er det tydeligvis bare en ting man har lov til å gjøre: alltid prøve å bli frisk. Man kan ikke kose seg, kan ikke gjøre ting bare fordi man har lyst, kan ikke leve livet sitt som man vil.

IMG_0105

Jeg har vært på vegansnappen noen ganger, og hver gang er det noen som skal gi sånne råd. Så jeg har prøvd å unngå å nevne at jeg er syk der, men hvordan unngår man noe som er en så stor del av livet ditt?

Etter sist gang jeg var der har jeg tenkt en del på det, og har nå bestemt meg for å fra nå av snakke ekstra mye om sykdom. Folk tegner tydeligvis å lære litt om det.

En annen grunn er at jeg vet at andre med usynlige sykdommer setter pris på at noen står frem og er synlig. Gir oss en liten stemme, viser litt hvordan vi har det. Det er ikke den gøyste jobben, men så lenge jeg er i form nok til det så gjør jeg det med glede, for alle de som ikke er friske nok eller ikke tør selv.

Så i morgen skal jeg det. Logge på Vegansnappen og snakke hull i hodet på folk om sykdom. (Neida, bare litt.) Følg gjerne med på snapchat.