About tine katrine

Posts by tine katrine:

Hvem er du?

Hei. Her er et bilde av da jeg sto en time i kø bare for å kjøpe donuts. Men det er ikke det jeg skal snakke om nå.

Jeg er nysgjerrig på hvem dere er, dere som følger og leser denne bloggen. Før pleide jeg å innimellom ha sånne her innlegg, hvor jeg spør dere noen spørsmål for å bli litt bedre kjent, og nå tror jeg er det er en goood stund siden sist. Så, jeg blir veldig glad om dere vil bruke et minutt eller to på å legge igjen en kommentar!

Hvor kommer du fra:
En favorittfilm:
Noe du gleder deg til:
Siste boken du leste/leser:
Hav eller skog?
Bonusspørsmål, som jeg blir ekstra glad for!
Er det noe du savner her på bloggen?
Og hvorfor følger du den?

Tusen takk til dere som tar dere tid til å svare! Her er mine svar forresten:

  • født på østlandet, vokst opp på sørlandet
  • Into the Wild
  • Japanturen!
  • Hyperion
  • Ja takk, begge deler. (Hav, om jeg må velge.)

Å miste seg selv (og andre)

Jeg tok et lite dykk i arkivet og fant dette innlegget fra 2012. Har blåst litt støv av det og pusset det litt opp for en liten reprise.

Untitled

Noe av det verste med å være syk så lenge som jeg har vært, er at det føles som om man gradvis mister seg selv. At man ikke helt vet hvem man er lengre. Altså, jeg vet jo hvem jeg egentlig er, men jeg kan ikke være den personen akkurat nå. Sykdommen stopper meg fra å være meg.

Jeg liker å være aktiv. Jeg liker å gå turer, både korte og lange. Jeg liker å være med vennene mine, flere ganger i uka, og finne på alt mulig sprell og gøy. Jeg liker å dra på konserter og danse, å teste nye kaféer og spisesteder. Å sykle, løpe og gå, hit og dit. Jeg elsker dyr og natur, og liker å gjøre det jeg kan for å hjelpe, demonstrere og dele og informere. Jeg liker å treffe nye mennesker og snakke med dem i flere timer. Jeg liker å støtte og hjelpe vennene mine når de trenger det. Jeg liker å trene, kjenne kroppen jobbe og bli sprekere. Jeg liker å lese og se filmer, gjerne dagen lang. Aller-aller best liker jeg å reise, det er det jeg har drømt om hele livet, og jeg hadde lett sittet i kassa på Rema så jeg kunne tjent penger til å oppleve verden.

Jeg vil og vil og har så lyst, men jeg kan ikke gjøre noe av det. Jeg orker nesten aldri å gå tur, og de er aldri lange. Jeg treffer sjeldent vennene mine. Å dra på kaféer og spisesteder er slitsomt, og i tillegg er det ofte alt for mange lyder til at jeg klarer å få med meg hva de andre sier. Jeg er avhengig av kollektivtrafikken, det er flere år siden jeg syklet sist. Jeg orker nesten aldri å være med å demonstrere, og jeg klarer ikke å trene. Jeg kan ikke være der for vennene mine sånn som jeg ønsker, for jeg er tvunget til å tenke på meg selv først. Jeg kan lese og se på filmer, men konsentrasjonen min er så svekket at det går tregt og tar veldig på kreftene. Å møte nye mennesker er vanskelig da jeg til og med sliter med den enkle tingen ‘å prate’. Og jeg trenger vel ikke å en gang påpeke at jeg ikke kan jobbe.

Untitled

Men tenk det da, at man kan være for sliten til å prate. Å prate! Det plager meg sånn, for det er jo ikke det at jeg ikke klarer å snakke, jeg har jo ikke mistet taleevnen, men det tar så utrolig på kreftene. Sosiale sammenkomster blir alltid noe jeg både gleder og gruer meg til. Jeg gleder meg til å treffe venner og familie igjen, men så vet jeg hvordan det blir. De stiller meg spørsmål, spør hvordan det går, hva jeg driver med. Jeg svarer og…det er det. Stillhet. Jeg vil jo spørre om ting tilbake, <em>Hvordan har du det? Hadde du en fin juleferie? Hørte du har fått ny jobb, så spennende!</em>, men jeg orker ikke, klarer ikke. Hodet mitt er helt blankt, og all fokusen er på å sitte oppreist og prøve å følge meg på samtalen rundt bordet. De få ordene jeg klarer å tenke frem setter seg fast i halsen min, og jeg lengter alt tilbake til sengen som jeg hatet så intenst for bare noen timer siden.

Så, mens jeg sitter der og hører på alle andre prate, merker jeg hvordan jeg gradvis mister kontakt med folkene rundt meg. Min egen familie blir til fremmede. Venner slutter å ta kontakt fordi jeg så ofte sier nei og ikke er noe gøy å henge med lenger. Fordi jeg ikke er der. Jeg skulle bare ønske jeg i det minste orket å fortelle grunnen til at jeg er blitt så stille. “It’s not you, it’s me…”

Det er så alt for mye mer jeg ikke klarer lengre, så alt for mye jeg savner. Som å skrive, tegne, fotografere, å bare la kreativiteten strømme. Men det går bra altså, for det meste. Man lærer seg å sette pris på det man fortsatt kan, å finne store gleder i små ting. Men, det stikker alltid hver gang noen sier “uff, så fælt at du er syk, men det må være deilig å slippe skole og jobb!“.

Jeg forstår hvor det kommer fra, og mest forstår jeg at de aldri har vært ordentlig syke, men folk må virkelig lære seg å tenke litt lengre enn nesa. Jeg er ikke på ferie. Jeg kan ikke gjøre noen av de tingene jeg vil, og de fleste dagene orker jeg ikke en gang de enkleste ting som å lese en bok eller skrive et brev. Jeg er innestengt i leiligheten flere uker i strekk, lenket til sofaen eller senga, og det er ikke deilig. Jeg er fanget i min egen kropp, og jeg får ikke en gang lov til å være meg.

En helg i Egersund

2017-01-19-03.09.14-1

På torsdag satte jeg meg på toget til Egersund for å besøke Heidi. Jeg har ikke tatt et eneste bilde her, og jeg har egentlig ikke gjort stort annet enn å ligge på sofaen og spise kake, så det er kanskje like greit. Så dere får nøye dere med disse bildene jeg tok på togturen! Som vanlig satt jeg med kameraet klistret til ruta og syntes alt var så fantastisk og fint og flott. Folk får bare synes det er rart om de vil.

2017-01-19-03.09.26-1.jpg          2017-01-19-03.09.30-1

2017-01-19-05.35.05-1          2017-01-19-03.09.20-1

En tur på ikea

Det er ganske greit å ha ikea rett i nærheten. Det er ikke så greit at ikea ligger i sone 1 og vi bor i sone 2, som betyr 200kr tur/retur for to personer, selv om bussen tar et kvarter. Gleden med å ikke ha bil altså. Men nok om det!

20170116_210439 20170116_210413
Her er noe av det jeg kjøpte! Nå ha vi endelig, etter å ha bodd sammen i 6 og et halvt år, kjøpt oss ordentlige tallerkner. De vi har hatt får har blitt funnet gratis her og der, og nå var de fleste av dem knust, så det trengtes sårt. Store glass fikk vi også, og syns det er sååå fine! Ble noen andre ting også, og så endte jeg opp med to planter, selv om jeg egentlig ikke skulle ha noen. Jeg bare følte jeg fortjente det.

Også stå drømmesofaen i billigkroken da, til halv pris. Som jeg skulle ønske at jeg hadde noen tusen å kaste på den. Men men, prioriterer Tokyo tur altså!

Beklager litt kleine bilder altså, jeg er en dårlig blogger.

Jakten på en ny diagnose

Dette er et langt innlegg som nok ikke er så veldig spennende for folk flest, men jeg poster det allikevel. Hvis du har EDS selv blir jeg glad for en kommentar!

DSCF8643

De smertene er jo sikkert helt normalt? Kanskje du bare innbiller deg de? Har du ikke allerede nok med diagnoser? Hvor mange vil du ha egentlig? Hva tror du at du liksom kan få ut av å skaffe enda en? På grensa til hypokonder eller? Er du egentlig syk nok for den diagnosen? Hva kommer folk til å tro om deg nå? Vil du være syk for alltid du, kanskje? Tåler du ingenting?

Det er noen av de hyggelige tankene jeg har surrende rundt i hodet mitt etter å ha tatt en avgjørelse. Sånne koselige, hjelpsomme tanker. Jeg skal ha en ny utredning, som kanskje leder til en ny diagnose. Dere som følger meg på snapchat (tine-katrine) har kanskje alt fått det med dere, men det er det jo ikke alle som gjør, så her kommer det en gang til!

Jeg har altså bestemt meg for å gå til legen og kreve å bli utredet for EDS. Ehlers-Danlos’ syndrom. Det er en bindevevssykdom, arvelig og ganske kjip. Det fins flere typer, og jeg har nok den som går ut på hypermobile ledd. Det fører til en del og daglige smerter, som jeg har hatt så lenge jeg kan huske, og de blir bare verre. Jeg har prøvd å bli utredet for det før, for når jeg leser gjennom symptomene, så stemmer skummelt mye. (Dårlig emalje er til og med et, og jeg får jo hull i tennene bare jeg tenker på mat.)

Det har ikke gått så bra med de utredningene da. Jeg fikk strengt tatt aldri noen. En lege lo av meg da jeg foreslo det, noen andre sa at den diagnosen ikke fantes lenger. Så fikk jeg ME-diagnosen, og bestemte meg for å gi opp alt det andre. Jeg orket ikke, hadde ikke energi til å forholde meg til leger som ikke så ut til å ville hjelpe.

I tillegg var det jo en mulighet for at jeg ikke hadde det. Ene legen skulle jo ha det til at EDS ga mye verre symptomer enn det jeg hadde. Jeg var altså ikke syk nok. Også tenkte jeg at siden jeg alt hadde en diagnose, så var det vel strengt tatt ikke nødvendig med en til. Jeg fikk jo alt stønad fra nav.

Greia er bare det at jeg har hatt disse smertene mye lengre enn jeg har hatt ME, og det er noen symptomer som ikke helt passer inn. Så jeg spurte følgerne til Snapkollektivet om noen av de hadde EDS, og (dessverre) var det mange. Og de kunne fortelle meg ting som gjorde at det bare virket enda mer sannsynlig. Som at folk med EDS hadde større sjanse for å få ME og Fibromyalgia. Og at man ikke trenger å ha armer og ben som popper ut av ledd for å ha diagnosen.

Så jeg prøver igjen. Jeg vil ha en ordentlig utredning, så jeg kan få et sikkert ja eller nei. Hvis det viser seg at jeg har EDS, så er det lettere å vite hva jeg må ta hensyn til, så jeg ikke blir verre. Også er det jo litt greit å vite om man bærer på en arvelig sykdom eller ikke. Flere i familien sliter med det samme, så den arvelige delen ville i så fall stemme ganske bra, og hvis jeg får en diagnose, så vil det nok bli lettere for dem å bli utredet også. Så det er ikke bare meg selv jeg gjør dette for, kinda.

Nå må jeg bare komme meg til legen (igjen, føler jeg er der så ofte for tiden, mye som skal ordnes), og krysse fingrene for at jeg blir tatt alvorlig denne gangen. Tips og råd mottas veldig gjerne. 

3 filmer jeg har sett i det siste

Assassin’s Creed. Jeg liker spillene veldig godt (ikke at jeg har spilt alle), så da jeg hørte det skulle komme en film ble jeg ganske spent. Og skeptisk. Har inntrykk av at når spill skal filmatiseres, så går det sjeldent bra. Og hadde jeg ikke rett! Altså, jeg forstår ikke poenget med å forandre på så mye? Jeg tror at hvis de bare hadde holdt seg til den originale historien og sånt, så hadde det raskt blitt mye bedre? Men men, var fortsatt litt gøy å se, og så hadde den noen tøffe damer også.

Rouge one. Flere tøffe damer! Eller, dame, strengt tatt. For to damer i en film er visst alt for mye. Anyway, syns det er kult at det kommer alenestående filmer fra Star Wars universet, og denne skuffet ikke. Men jeg merket at spenningen forsvant litt da man visste hvordan det ville ende (fortsettelsen ble jo lagd for mange mange år siden, liksom), og at det gjorde hele stemningen i filmen litt annerledes. Eller noe sånt.

Arrival. Med denne ble jeg dratt med på kino uten å ane hva filmen var om (jeg elsker å se filmer på den måten!), og jeg likte den! Det var fint å se noe annerledes i sjangeren ‘aliens kommer til jorda’. Den var rolig, aliensene var ikke her for å spise oss, og filmer hadde til og med en skikkelig plot twist. Hva mer kan man be om?

Jeg skal ut på tur!

I dag har jeg bestilt flybiletter, og dere kan jo gjette til hvor!






Yes, jeg skal tilbake til Japan! De som har fulgt bloggen en liten stund vet at jeg var der for litt over et år siden (bildene over er fra den turen), og nå skal jeg tilbake og besøke Serena igjen. Denne gangen skal jeg bo i tokyo, og muligens et sted til, og jeg gleeeder meg. Jeg trivdes der veldig godt sist, så satser på det blir en like fin tur denne gangen.

5 ting jeg gleder meg til:

  1. Kjøpe onigiri på kioskene.
  2. Få utforsket Tokyo ordentlig denne gangen.
  3. Besøke masse veganske steder.
  4. Spille Pokemon Go i Tokyo. Det må jo være bra!
  5. Gå på rullebåndsushisted.

Vi var bare på dagstur til Tokyo sist, som var ganske slitsomt og stressende, så det blir fint å kunne ta det litt mer med ro nå som vi har mye bedre tid. Hvis dere har noen tips til hva jeg kan gjøre i Tokyo, kom gjerne med dem! (Ja, jeg skal på mummikaféen!)

En liten video fra turen. Jeg filmet ikke så mye da, men det skal jeg denne gangen! Her er forresten alle innleggene fra den forrige turen min dit! Jeg blogget ikke så mye om turen, dessverre, og mistenker jeg fortsatt har mange bilder jeg ikke har gått gjennom enda. Typisk meg det!

En [bok]

Bok sponset av Aschehoug

img_9840

Grace og Tippi er søsken og tenåringer, og vil som tenåringer flest bare gjøre det alle andre gjør. Men de er ikke som tenåringer flest. De er sammenvokste tvillinger, som må jevnlig innom sykehuset for helsesjekk og har en tvprodusent som ringer og maser for hun vil lage dokumentar om dem. Som om det å begynne på offentlig ungdomskole og bli forelsket for første gang ikke er utfordrende nok.

img_9845

Denne boken er ordentlig tjukk, men den var lest i løpet av bare noen få timer. Hvorfor ser dere veldig klart på bildet over. Det er ikke mange ord på hver side, det ser ut som dikt. Noe som gjorde meg veldig skeptisk da jeg først bladde gjennom den, for jeg er ikke særlig begeistret for dikt. Så begynte jeg å lese, og det var helt fantastisk. Ordene flyter så bra samme, og det er absolutt ikke som å lese dikt i det hele tatt. Den var rett og slett kjempefint skrevet.

Historien var også fin og vond. Jeg likte den veldig godt, og har alt lånt vekk boken til Mamma og til Lisa, som også likte den veldig godt (og de var forresten like skeptisk til dikt-greia som jeg). Anbefales veldig! Lettlest og fin.

Top 9 av 2016

tinekatrine

Jeg har selvfølgelig, som alle andre, sjekket hvilke 9 bilder som var mest likt på instagrammen min i fjor. Fikk lyst til å poste dem her og fortelle “historien bak”, og så tror jeg at jeg nesten må velge mine egne top 9 senere. For jeg er ikke helt enig med dere.

screen-shot-2017-01-05-at-11-11-18

På 9 plass. Dette bildet tok jeg i høst, for floriss hadde en instagramkonkurranse som jeg hadde veldig lyst til å vinne. Jeg vant ingenting. Trist smiley.

screen-shot-2017-01-05-at-11-13-50

På 8 plass har vi Mjau, den ene katten vi passet i sånn 3 måneder i høst. Hun likte å ligge rett ved vinduet, som ga ganske bra lys, og jeg tror hun var veldig vandt med å bli fotografert.

screen-shot-2017-01-05-at-11-14-25

På 7 plass er jeg. Et ganske ferskt bilde, fra desember. Ligger på det gamle rommet mitt hjemme i mandal, i det beste sengetøyet og med ny julepysj, og ser ut som en havfrue på håret. Eller sukkerspinn.

screen-shot-2017-01-05-at-11-14-09

6 plass. Dette er fra den veganske julefestivalen, nærmere bestemt boden til fristelse.

screen-shot-2017-01-05-at-11-12-52

5 plass. Dette tok jeg i sen sommer/tidlig høst, i den perioden hvor jeg handlet kjempemange planter. Syns blader er så fine, spesielt disse. Sjekk detaljene da!

screen-shot-2017-01-05-at-11-13-27

4 plass. Enda et bilde til floriss-konkurransen. Dette bildet var veldig gøy å ta, for her flyttet jeg rundt på masse ting og lyssatte alt og gjorde det jeg kunne for at det skulle bli perfekt. La til og med kattegodteri på senga. Veldig gøy å teste ut den måten å ta bilde på. Resultatet ble jo så som så, men ga mersmak. Hadde planlagt å ta mangle flere ordentlige bilder, men så ble jeg så dårlig. #typisk

screen-shot-2017-01-05-at-11-11-58

3 plass. Dette er en avokadoplante som jeg har grodd selv. Her ser den veldig fin ut, men nå tror jeg den har mistet alle bladene sine. Mye fordi, som man alt kan se her, så ble tuppene av bladene brune. Etter å ha googlet litt så fant jeg ut at det er pga saltet i jorda, som blir lagret i bladene, og da etterhvert dreper bladene. Trikset er visst å innimellom skylle gjennom jorda, så saltet blir vasket ut istedenfor at røttene suger det til seg. Så til våren må jeg potte om alle avokadoplantene. Heldigvis drepe rikke dette planten, det er alt begynt å komme nye blader!

screen-shot-2017-01-05-at-11-12-32

2 plass. En hattifnatt (det er en liten vase faktisk, fra japan) som står blant mange planter. Minnet meg om den episoden hvor det vokser en jungel rundt mummihuset (en av mine favoritter!). Plante til høyre er nå død, har hatt veldig mange planter med spindellus på i høst. Begynner å mistenke at de har smittet hverandre, selv om det går flere uker mellom hver gang. Veldig irriterende.

screen-shot-2017-01-05-at-11-13-10

Og så på 1 plass, det mest likte bildet, også fra i desember. Det er fra gågata i Mandal. Eller, strengt tatt en sidegate. Dette ble tatt litt etter at jeg oppdaget at lekebutikken, som ALLTID har vært på samme plass, nå var borte. En stor tragedie.

Det var det for denne gang. Hvis du ikke alt følger meg, så heter jeg tinekatrine der. Legg gjerne igjen ditt nick i kommentarfeltet!

En julevideo

Jeg er egentlig ferdig med jula (her pakkes jula ned så fort som mulig etter første nyttår), men jeg har enda ikke fått redigert og postet alle julevideoen jeg filmet. Ops. Her er den ene! Jeg og Paul som lager nydelige julegensere. Enjoy.