mitt november

november var en veldig rolig måned, så dette blir en kort oppsummering. på bloggen har jeg egentlig bare fortalt mer om kina, postet bilder jeg tok andre måneder, anbefalt blogger og andre ting, skiftet design og skrevet lister. ikke et eneste “i dag” innlegg faktisk.

men ja, jeg var på den store kinodagen og så to filmer. gikk i fakkeltog. hadde besøk av mamma i en uke, hvor vi spiste frokost i senga og så filmer dagen lang. var vel en tur i byen, og da var vi på helt rå.

og så deppet jeg i en uke, kranglet med nav, og endte med å rømme hjem til mandal – hvor jeg har vært resten av november. kameraet har fått ligge veldig mye i fred, jeg har vært veldig sliten og ting har vært litt kjipt. også fikk jeg jo endelig en diagnose, det var jo ganske flott. på en måte.

tilbake + julekalender

nå er jeg tilbake, etter litt over en ukes bloggpause. jeg har slappet masse av og kost med kattene til jeg gråter (allergi<3), så nå går ting litt bedre. etter å ha blitt kjeftet på nav og fått en kjip diagnose (selv om det var den jeg forventet, så hadde jeg jo et lite håp om at det skulle være noe annet, noe enklere å fikse) ble alt litt tungt. følte meg veldig ensom på toppen av det hele, så var godt å komme seg hjem til mandal. nå er ting bedre, og magefølelsen min sier at alt rotet med nav ordner seg snart. heldigvis. noen ganger blir jeg så redd for at jeg holder på å bli deprimert igjen. det er noe av det verste, jeg vil heller miste et bein.

når jeg hadde denne bloggpausen fikk jeg plutselig idéen å lage en julekalender, til bloggen altså. så det har jeg jobbet litt med, og håper dere kommer til å like den. ble ikke store greiene siden jeg hadde så lite tid, og er ikke med noe premier eller slik. det blir veldig enkelt: hver dag skal jeg poste et lite innlegg om et dyr, med litt bilder og enkle fakta. noen kjente dyr, noen mindre kjente, vakre dyr og rare dyr. tror det blir flott jeg, dyr er jo best!

et lite hei

ville bare si at jeg har rømt hjem til mandal, og at jeg har det bra. greit nok. jeg vet ikke. kunne vært bedre. uansett, her klapper jeg katter, skriver i den nye notatboken min og fullfører de siste punktene på novemberlisten min.

og så lurte jeg på om noen har lyst på brev? for da kan man sende adressen sin til tinekatrine@gmail.com, så skriver jeg brev. vil helst skrive til folk som har planer om å skrive tilbake da…

det var det. så blogges vi i neste uke.


edit: en del som har sagt de vil ha brev nå (hurra!), og det er plass til mange fler – men vil bare si at det kanskje tar litt tid før jeg får skrevet alle. så vær tålmodig!

edit 2: kan ikke skrive flere brev nå, MEN! hvis folk vil sende brev, så står adressen min i menyen. og jeg svarer alltid. jeg bare orker ikke å skrive flere “første brev” nå.

nav i mitt hjerte + pause

jeg forsov meg på fredag, så nav måtte vente til i dag. jeg følte meg ikke mye pigg når jeg våknet i dag, selv om jeg hadde sovet i nesten 12 timer, men jeg kom meg avgårde.

første ventelapp tok to sekunder, så det var jo flott. jeg skulle bare si at jeg trengte en samtale med noen, så da måtte jeg vente videre.

andre ventelapp tok 40 min. forklarte saken min og spurte om det jeg lurte på, og etter 10 min fikk jeg en ny ventelapp for enda en samtale.

tredje ventelapp tok 15-20 min. og denne gangen var jeg så heldig at jeg fikk to personer å snakke med samtidig. hun ene var veldig hyggelig og greit, fikk det til å virke som om dette skulle vi ordne kjempelett og at de var veldig ivrig på å hjelpe meg. hun andre kjeftet på meg i fem minutter fordi jeg brukte så lang tid på alt (selv om jeg alltid holdt meg innenfor fristene dems), for så og spørre hvorfor? ……. hun forsto vist ikke at det er litt kjipt å dra på nav når alt man får er kjeft og dritt slengt i trynet, at det å snakke med noen som nesten får deg til å gråte ikke alltid er så lett. og det å være syk er ingen unnskyldning altså, ifølge nav. fikk til slutt søknadspapirene og lov til å gå.

på vei ut var det mas om å delta i en spørreundersøkelse


ikke det beste man kan møte etter en ganske kjip helg. jeg har det ikke så flott, kroppen er utslitt og hodet er tomt og vondt.

har ikke hatt inntekter på nesten to måneder nå, så skylder folk penger hit og dit. og det vil ta enda tre uker før jeg får søkt om noen penger, fordi jeg fikk ingen legetime før den 15 desember (trenger legeerklæring til søknad), og så tar det to uker å behandle søknaden etter det igjen.

man blir kanskje ikke lykkelig av penger, men man blir ****** ulykkelig uten.



tror jeg tar en pause. vi snakkes.



edit: nei, jeg må til legen for å få legeerklæring, ringte og spurte.

en liste

jeg pleier ikke å være så glad i sånne her lister, de blir fort veldig kjedelige og lange. men denne, som jeg har sett flere steder (som her og her), syns jeg er passe kort og fin.

romantique

noe som gjorde deg glad i går?
i går var egentlig en veldig dårlig dag, pannekaker hjalp ikke en gang. men å lese ferdig ‘hat full of sky’ var ganske fint.

humør akkurat nå?
litt ensom, litt frustrer, men mest glad.

hva gjorde du klokka åtte i dag tidlig?
sov så klart.

hva gjorde du for femten minutter siden?
så på the l word og skrev brev.

hva ser du om du ser til høyre?
tv og imac og masse rot.

Labrador Puppy

hva gjør deg glad akkurat nå?
å tenke at om en måned kommer russeren hjem.

hvilket vær er det hos deg akkurat nå?
mørkt og kaldt.

hva var det siste du spiste?
peanøtter.

hva har du drukke i dag?
eplejuice.

beste issmak?
kokos (og sjokolade)!

det siste du kjøpte?
mat. og før det var det skjørtet som mamma spanderte.

Legit Sunday.

det siste du sa høyt?
hei.

det siste noen sa til deg?
husker virkelig ikke, sikkert noe smaltalk med noen i kollektivet. men siste jeg husker er mamma som sa “takk for hjelpen” på telefonen i går.

sover du tungt?
for det meste, jeg kan sove hvor som helst.

har du mareritt?
sjeldent, og da går det som oftest ut på dyr som angriper eller uendelig store rom.

hvor mange puter sover du med?
en-to.

snorker du?
hvis jeg er forkjølet.

grindelwald

favorittplagg?
sennepsgulkjole.

favorittsnop?
salt lakris.

høyre- eller venstrehendt?
høyre.

stjernetegn?
tvillingen!

hva lengter du mest etter akkurat nå?
å ligge i senga med armene til russeren rundt meg.

hva er viktigst for deg?
å bli frisk, tror jeg. helsen min står først.



bildene er linket

helt rå

[Innlegget har mistet bildene]

dagen før mamma dro spise vi på helt rå, hvor jeg har vært en gang før. der er all maten rå, så sunnere restaurant skal du lete lenge etter. også smaker det utrolig godt da, som er det viktigste!

vi bestilte en sånn tallerken med mye forskjellig på, og en smoothie hver. mmm! de hadde dessverre ikke det kakefatet som vi bestilte sist. det ser kanskje ut som lite mat for to personer, men rå mat metter noe helt ekstremt. var nesten kvalmende mett når vi gikk derifra…

iallefall utrolig god mat, alle bør ta en tur dit en gang, selv om det kanskje virker veldig rart å skulle spise noe som ikke er stekt eller kokt. mamma var en (stor) smule skeptisk, men hun syntes det var kjempegodt. og jeg lurer veldig på hvorfor jeg ikke drar dit oftere..

resten av dagen gikk vi rundt i butikker, jeg fikk endelig tatt henne med på søstrene grene. resten av uken hun var her gikk vi en tur på kino, spise sushi og gikk i fakkeltoget. ellers ble det en del dager hvor vi bare satt inne og slappe av med masse film. rekorden ble vel 6 filmer på en dag.

nå er det skikkelig tomt og ensomt her på det lille rommet, man blir aldri for gammel til å savne mammaen sin altså. hater at vi bor seks timer fra hverandre.

takk

…for alle kommentarene på diagnose-innlegget og gratulasjonene. selv om det kanskje er litt rart å si “gratulerer, du er syk!”, så er det jo en seier å endelig bli trodd og hørt, å endelig få denne diagnosen som jeg har vært sikker på at jeg skulle ha for nesten to år siden. så veldig mange symptomer stemte, så jeg så ikke hva annet det kunne være. svekket hukommelse, konsentrasjonsevne, muskel- og ledd smerter, ømme lymfeknuter, sår hals (ikke nødvendigvis konstant), lysømfintlighet , føles som om man er syk etter anstrengelse (fysiske og mentale), søvn hjelper ikke på utmattelsen, hodepine, irritabel tarm, økt svetting, hjernetåke, synsforstyrrelser, svimmelhet, balanseproblemer og sikkert fler jeg ikke kommer på i farten. (så ja, ME går ut på litt mer enn å bare være sliten hele tiden.) hurra for å ha rett, heeeeheee…


var noen som spurte hva av undersøkelser og slikt jeg måtte igjennom for å få diagnosen, så tenkte jeg kunne skrive “raskt” om det. hvis folk lurer på noe er det bare å spør, eller sende meg en mail.

det fins ingen test man kan ta for å se om man har ME, så man må rett og slett bare utelukke andre sykdommer som kan gi noen av de samme symptomene.

vel, den første legen trodde meg jo ikke, hun ville bare ha det til at jeg var deprimert (noe jeg viste jeg ikke var, for det har jeg vært før, og jeg følte/føler meg ikke sånn i det hele tatt lengre). og så tok hun noen blodprøver da, men jeg hørte ikke noe mer fra henne om det. så vi bestilte ny time, og tvang henne til å henvise meg til spesialist eller sykehuset. så jeg ble henvist til sykehuset, men siden det kunne ta lang tid ble jeg henvist til en spesialist også, så jeg kunne gå til den jeg ble innkalt til først da. det ble spesialisten, men han hadde egentlig ikke så mye med kronisk utmattelse å gjøre. (MEN! han sa jeg hadde hypermobile ledd, noe mine tidligere leger har vært så bestemt på at jeg ikke har siden jeg ikke kan bøye beinet over hodet… så kom noe godt ut av det.) så skulle han skrive til fastlegen min at jeg burde bli henvist til andre spesialister for den kroniske utmattelsen, også for leddene mine. hørte aldri noe fra fastlegen, eller fra sykehuset, så hun var vel ikke helt god.

så flyttet jeg da til oslo, noe som betydde ny lege (men jeg hadde byttet lege uansett altså, om jeg ikke hadde flyttet. hvis legen din ikke vil høre på deg, bytt! du kan gjøre det på nettet her, fins ikke skummelt.). som sagt drøyde jeg det et halvt år før jeg endelig bestilte en time hos hennes, fordi jeg var redd for å ikke bli trodd på nok en gang (jeg har en del dårlig erfaring med leger ja…), og litt fordi dette ble første gang jeg gikk til legen alene. har alltid hatt mamma med før, for jeg pleier å bli så nervøs og stresset, som gir meg et jernteppe som gjør at jeg ikke husker hvorfor jeg er hos legen. hurra for mammaer!

men det gikk jo bra denne gangen. om det hadde noe med at legen selv hadde ME (skummel tilfeldighet!!!) eller at jeg ikke hadde med mamma vet jeg ikke, men jeg ble for første gang hørt og trodd på. det var en utrolig stor lettelse. endelig ble jeg tatt alvorlig.

så vi pratet og jeg tok en del blodprøver og måtte tisse i en kopp. neste time gikk vi igjennom svarene på prøvene, og da det ikke var noe spesielt galt med dem ble jeg henvist til spesialist. da hadde jeg jo alt vært konstant sliten i minst et år, så var sikkert derfor jeg ble så fort henvist. eller, fort og fort… jeg fikk en time hos spesialisten fem måneder frem i tid. imellomtiden tok jeg nye blodprøver nesten hver måned, for det var noe rart med stoffskiftet mitt, men det var plutselig helt fint igjen en måned (som ikke var så overraskende, for jeg hadde ingen av de typiske lavt-stoffskifte-symptomene). jeg var også hos en annen spesialist for å ta en EKG (?) test, hvor man har masse greier festet til kroppen mens man sykler, i et forsøk på at jeg da kunne få timen hos den andre spesialisten dyttet litt frem da jeg ikke kom til å trenge en ekstra lang time for å ta den testen hos han også. det var iallefall teorien til fastlegen min, men det funket ikke. så jeg måtte fint vente helt til august.

hos spesialisten pratet vi først litt. jeg svarte på de samme spørsmålene jeg har svart på maaange ganger før. så måtte jeg ta den sykkeltesten på nytt (…….) og enda flere blodprøver. (min fobi mot nåler er ganske borte nå.) og det var det jeg hadde ventet på i fem måneder. så fikk jeg en ny time nå i november, tre måneder senere (grrreit, min feil siden jeg skulle til kina når jeg egentlig kunne få time). da hadde han alt sett på prøvene, og spurte meg bare om jeg følte noen forandringer siden sist, og så ga han meg diagnosen. snipp snapp snute.


hva nå? vel, det fins ingen kur for ME, ikke enda. folk blir som oftest frisk, men legene vet vel ikke helt hvordan enda. det bare skjer litt sånn plutselig. og så er det jo noen kurer som påstår at gjør deg frisk, som LP hvor du betaler en fiiiin sum penger for å bli med på et kurs hvor du skal tenke deg frisk. som gjør de fleste friske, hvis man ser bort i fra at de fleste får et tilbakefall senere. noe som høres litt mer lovende ut er en klinikk i lillestrøm som man kan bli henvist til, men jeg vet ikke så mye om det enda og lar det vente litt.

jeg har fått streng beskjed om å ikke gjøre noen ting, jeg skal slappe av og ikke overanstrenge meg. for gjør jeg det så kan jeg bli dårligere, det er jo dem som blir så syke at de må ligge på et helt mørkt rom med hørselvern. jeg vil ikke havne der. og jo mindre jeg overanstrenger meg, jo raskere blir jeg frisk tror jeg. hver overanstrengelse blir jo et skritt i feil retning, så jeg skal være flink. målet er jo å bli gradvis bedre og kan begynne å jobbe litt igjen.

nå gjenstår det bare å se om det tar et år eller flere. kanskje hele livet. men det går fint, jeg har det bra, lover! det er ganske negativ å være syk, men jeg har heldigvis en del positivt i livet mitt også. (hvis ikke har legen min sagt at det er bare å spørre etter antidepressiva, haha) jeg har jo så klart noen dårlige dager og slikt, men det kan jeg skrive mer om senere.

hvis noen leste alt er jeg litt imponert.



edit: som vanlig er det noe jeg glemmer å ta med, selv om jeg tenker “åja, det må jeg også skrive” når jeg begynner på innlegget. aiai. det jeg hadde tenkt å nevne var at jeg har hørt om andre som må igjennom flere tester og slikt for å få diagnosen, det varierer nok veldig fra hvilken lege man har og hvilke symptomer. hvis du mistenker at du har ME, snakk med legen din om det. har du en like teit lege som jeg hadde bør du bytte, eller krev å bli henvist til en spesialist.

null ull

som at noen ikke kan se for seg en vinter uten pels er det mange som ikke kan se for seg en vinter uten ull. jeg unngår begge.

hvorfor? jeg forsto heller ikke det før, hvorfor bruker ikke veganere ull? sauen måtte jo klippes? hva er galt med å bruke ulla da? akkurat sånn som jeg tenkte tidligere om hønene (de legger jo egg uansett, hvorfor ikke spise dem?) og kuene (de må jo melkes! kalsium!) og alle dyr generelt (vi må jo ha kjøtt for å leve, så hvorfor ikke spise dem?). så når alt det viste seg å være feil tenkte jeg at det kanskje var på tide å finne ut om ullindustrien var noe jeg fortsatt ville støtte.


foto: ukjent

og det slo meg at det var litt rart om sauen faktisk var avhengig av mennesker til å klippe den. hvordan klarte den seg før vi fant opp saksen da? viser seg selvfølgelig at sånn er det ikke. som med fleste andre dyr vi utnytter, har vi avlet sauen frem til å få den som vi vil. det går på å blande raser så vi til slutt ender opp med en som gror akkurat den ullen vi vil ha, og veldig mye av den. noe som gjør at mange sauer dør fordi de blir for varme. en vill og naturlig sau mister vinterullen sin om våren når den ikke trenger den lengre. sånn som katter og alle andre dyr.

et annet problem med all denne ullen er at fluer legger egg i de fuktige foldene i huden demmes, hvor larver klekker ut og begynner å spise på sauen levende. for å hindre at dette skjer gjør bondene noe om kalles ‘mulesing’. det går ut på at de kutter vekk store strimler av kjøtt på ryggen og rundt halene på lammet, uten bedøvelse. andre ting som gjøres uten bedøvelse er å stemple hull i øret, kastrering og ‘docking their tails’. jeg vet ikke hva det betyr, og tror egentlig det er like greit.

sauene blir klippet på våren, og ofte er det fortsatt ganske kaldt. ca en million sauer dør årlig fordi de blir klippet for tidlig og fryser ihjel. og dem som klipper sauene får ikke timebetaling, med blir betalt etter hvor mye de klipper. så da skal ting gå fort, noe som er ubehagelig og stressende for sauene, og en del blir skadet. (jeg leste en gang et intervju med en saueklipper som hadde sett sauer miste halve ansiktet og slikt…) og når sauene ikke produserer bra nok ull lengre blir de sendt til slakteriet. hvis de overlever turen dit da.

australia står for en veldig stor del av ullindustrien (leste en plass 80% av ull til klær kom fra australia), noe som belaster naturen der veldig. feks så dør ca 5 millioner kenguruer årlig på grunn av ullindustrien.


er ullsokkene verdt dette? jeg syns ikke det, ikke nå som vi har så mange alternativer. å si “de gjorde sånn i gamle dager” er ikke en unnskyldning, for de gjorde alt på en helt annen måte da, og de gjorde det fordi de måtte.

jeg kastet ikke de ulltingene jeg hadde fra før av, men jeg har unngått å kjøpe nye klær med ull i. det er ganske enkelt, man sjekker bare merkelappen inni plagget.

og ja, nå vet ikke jeg så mye om den norske ullindustrien, men jeg kommer ikke til å kjøpe ting selv om det er laget av norsk ull. dyrene står fortsatt innesperret når de egentlig skulle levd fritt i skog og fjell, og blir sent til slakteriet når det ikke er bruk for dem lengre. det alene er god nok grunn for meg.

når det gjelder annen type ull, angora og alpakka og slikt, så holder jeg meg unna det også. de dyrene har det nok heller ikke noe fint. ikke så fint som om de hadde levd i det fri som de skal, iallefall.


kilder og mer info her og her.

besøk over

[Innlegget har mistet bildene]

nå er mamma dratt hjem, så jeg er alene igjen. sukk. fikk et bra plaster på såret da, mamma kjøpte meg et skjørt fra monki som jeg har sett på i noen måneder. i yndlingsfargen. hurra!

fremover nå er det to ting som står på planen: slappe av og ta opp kampen med nav. har vel så vidt nevnt at de for over en måned siden sluttet å gi meg penger fordi de gjorde en feil (dere skal slippe den lange og kjedelige historien), noe jeg klagde på. nå har jeg fått brev om at det tar 6 måneder å behandle klagen min. det blir jo en del måneder hvor jeg skal leve på luft da… så i morgen drar jeg til kontoret. da skal de få høre det altså. (for jeg har alt prøvd å ringe dem, og han jeg snakket med da var ikke så hjelpsom for å si det mildt.)

jeg savner …

[Innlegget har mistet bildene]

ta klissete kyssebilder i senga. sitte timesvis på kafé i beijing. gå tur i skogen. parkkos om sommeren. være på hytten til kjersti. sørlandsidyll! klappe hunder og katter. reise på besøk til venner. matlageglede. det er ikke like gøy å lage mat for en person som for to. gå tur rett etter (eller i) regnet, gjerne til en kafé.hybelen på st.hanshaugen. holde hender. snøen. å sykle. lyse sommernetter. sola. jeg liker egentlig all type vær, men overskya blir jeg fort lei. og han.