Måned: september 2018

Angst og bading

I går hadde jeg min første gruppetime med bassengtrening. Det er en veldig mild trening for folk som er kronisk syke og det foregår i et veldig varmt basseng. Man går litt frem og tilbake, beveger forsiktig på armer og ben, og flyter litt rundt. Det er veldig deilig, men fortsatt ganske slitsomt. Jeg var ganske gåen resten av dagen, men jeg håper det er noe jeg kan fortsette med.

20180913_105623

Det som gjør alt dette litt ekstra spennende er jo at jeg har angst. Ja, den har blitt bedre, men det er fortsatt 2 ting som trigger den – når jeg virkelig skal prestere i noe og når det er en helt ny situasjon. Dette var absolutt en helt ny situasjon som fikk angsten til å vri seg godt i magen.

Heldigvis har jeg fått en del verktøy til å takle angsten med. Jeg klarer å spørre meg selv hva jeg egentlig er redd for og så kan jeg tenke over hvor usannsynlig eller lite farlig det er at det skjer, og jeg klarer å minne meg på alt det positive med å gjennomføre. Det er sjeldent at angsten stopper meg fra å gjøre ting lenger.

Men det er ikke det samme som at det er lett.

20180913_120040

Her er jeg, veldig fornøyd med å ha fullført til min første time. MEN TIL HVILKEN PRIS?! Sorry, klarte ikke å la være å bli litt dramatisk der. Iallfall, det slo meg for et par dager siden hvilken elendig kombo angst og ME er.

En ting som er veldig viktig når man har ME er å unngå mest mulig stress. Og hva er angst? Den verste typen stress som fins? Jepp. Og hvordan gjøre angst enda mer stressende? Ved å trosse den, sånn som jeg gjorde i går. For selv om timen gikk helt fint, så hadde jeg flere timer med angst før. Flere dager faktisk. Og hva gjør det med ME’en?

Det gjør meg veldig sliten og noen ganger veldig dårlig. Så det føles ganske vanskelig når jeg havner i en slik angst-triggende situasjon. Skal jeg ta hensyn til ME’en og unngå det som gjør meg stresset? Eller skal jeg jobbe med angsten så den kanskje blir bedre, men risikere at jeg går på en smell med ME’en?

Det er ikke det letteste valget og jeg har absolutt ikke noe fasit på problemet. Nå er jeg iallfall ikke særlig bekymret for neste gruppetime, og langsiktig håper jeg jo at badingen skal hjelpe meg litt. Ikke med ME’en, med med smertene jeg får pga av et stillesittende liv. Men det kan vi snakke mer om en annen gang, og jeg skal komme med en oppdatering på svømminga etterhvert. 

Håper dere har en fin fredag!

Prosjekt: mindre mobilbruk

348

Jeg er glad i prosjekter som går ut på å gjøre livet mitt bedre – hvem er ikke det? Livet er jo egentlig ganske kort, så det er fint å gjøre det beste ut av det. … Ok, dette ble brått ganske depresivt, vi prøver igjen.

Det jeg skulle frem til er at jeg bruker sykt mye tid på mobilen min. Gjennomsnittet mitt er rundt 8-9 timer dagen. På mobilen min ja. 8-9 timer! Hver dag! Altså, jeg forstår ikke helt hvordan det går ann? Hvordan får jeg tid til noe annet? Det er jo ikke så fryktelig mange timer igjen av dagen etter det.

260

Før dere går i forsvar: jeg er ikke imot mobiler eller sosiale medier. Jeg tror ikke at mobilbruk ødelegger samfunnet og gjør oss til dårlige mennesker. Jeg hater all den shamingen om mobilbruk og alt maset om sosiale medier-detox. Jeg får litt lyst til å spy på hele greia. Mobilen er kommet for å bli, det er jo bare å akseptere det, så istedenfor å jobbe så imot den – finn heller en måte å leve med den?

Mobilen min hjelper meg å slappe av. Jeg er sjeldent (heldigvis) så dårlig at jeg ikke orker å se på den en gang, så når alt annet er uaktuelt (som lesing, film, strikking osv) hjelper den meg å hvile. Alternativt er å stirre i taket, og det frister aldri.

Mobilen står også (dessverre) for det meste av sosiallivet mitt. Jeg kommer meg knapt ut av leiligheten lenger og jeg orker ikke å ha så mye besøk. Ikke bare hjelper mobilen meg med å holde kontakt med vennene mine, men den gir meg også mange nye venner gjennom sosiale medier. Og ikke minst: gir meg kontakt med personer i samme situasjon som meg! Jeg elsker det!

Mobilen hjelper meg også å være kreativ. Jeg tar mye bilder med den, og jeg får være kreativ på andre måter – som med snapchat. To måter som tar lite energi, sammenlignet med mye annet.

Så hurra for mobilen!

107

Men at jeg bruker mer tid enn nødvendig på mobilen er helt sikkert. Jeg, som alle andre, scroller en del. Scroller meg gjennom facebook, så hopper jeg over til instagram, og så snapchat. Og når jeg er ferdig der begynner jeg på facebook igjen. Rundt og rundt går det, og mye tid jeg kunne brukt på andre ting forsvinner.

Så nå har jeg bestemt meg for å kutte ned på mobilbruken. Eller rettere sagt; sosiale medier. I motsetning til mange andre så skal jeg ikke slutte 100% for en viss periode. Jeg skal ikke ha en «detox». *spy*

Jeg skal finne en måte som funker for meg langsiktig, og i prosessen håper jeg å «lære» meg å slappe av på andre måter. Mye av det handler jo om rutiner. Det er blitt litt for enkelt å bare plukke opp mobilen istedenfor å sette i gang med noe annet. No more! Håper jeg…

526

I dag starter jeg med min nye regel: maks 2 timer til å bruke på sosiale medier. 

Jeg syns fortsatt det høres ganske mye ut. To timer til å se på snapchat liksom? Først hadde jeg tenkt å ta en time, men bare det å se storyene til vennene mine og snapkollektivet og sånt vil jo ta en time. Så det ble to.

I første omgang skal jeg gjøre dette i en uke. Teste det ut og se hvordan det går. Jeg er spent og litt nervøs. Skal holde dere oppdatert!

Også utfordrer jeg så klart alle dere. Er du med? Nå blir det kanskje litt ironisk å be dere følge meg på snapchat, men jeg kommer til å legge ut små daglige oppdateringer der! @tine-katrine heter jeg der!