Rolig mai, urolig kropp

Brått var det nesten 3 uker siden jeg skrev noe. Formen har falt litt og bloggen blir nedprioritert. Jeg anbefaler å følge meg på snapchat, det gir jeg daglig livstegn (tine-katrine).

Jeg har fått en liten knekk og prøver nå å ta det så rolig som mulig. Avlyser litt planer og prøver å slappe av mest mulig. Det er ikke alltid så lett, man blir jo rastløs. Brått står man og sorterer dvder liksom.

Siden januar har jeg vært i arbeidstrening hos nav. 2 og en halv time i uka hvor jeg sitter foran en pc og taster i vei. Jeg tror jeg har møtt opp halvparten av dagene, og nå har jeg bestemt meg for å si jeg ikke klarer mer. Jeg har bare litt over en måned igjen, men jeg er for syk.

Vanligvis blir jeg bedre om våren. På et hvis stemmer det i år også, men jeg er så utrolig sliten. Noen ganger er det så ille at jeg blir skremt. Jeg er livredd for å bli enda dårligere, enda sykere permanent.

Så jeg prøver å ta det rolig, men det er ikke så lett. Jeg har så mange planet for tiden, så mye jeg vil. Men jeg må bare prioritere og prioritere og prioritere. (Hvordan gjør man det egentlig?)

Et skritt om gangen. Pust inn, pust ut. Snart skal jeg skrive mer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.