Måned: februar 2018

En liten hårklipp

Tada, jeg har fått ny sveis! Eller mistet en er kanskje mer riktig å si. Hvorfor?

1. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve. Så nå tenkte jeg «hvorfor ikke?».
2. Så digg å ikke bruke et fnugg av energi på håret. Lett å vaske, lett å stelle, aldri noe luesveis eller andre ting å stresse med.
3. …ja, trenger man noen flere grunner?

Jeg gjorde det mandag, live på Snapkollektivet fordi jeg syns det passet så fint inn under temaet ‘kroppspress’. Det blir lagt så mye identitet og forventninger til håret vårt, som jeg syns er skikkelig tullet. Håret mitt bør jo ikke ha noe å si om hvilken person jeg er!

Hvis du ikke så meg på snapkollektivet, så kan du ta en titt på storyen her hvis du vil se meg barber meg!

Så lurer dere kanskje på hva jeg selv syns. Jeg liker det, mn det er fortsatt veldig uvant, jeg blir overrasket hver gang jeg ser meg selv. Selv om det bare er noen cm kortere enn før (bildet under et tatt rett før klippen), så r det veldig annerledes, og ansiktet mitt virker så mye rundere nå. Som ikke er en dårlig ting, jeg må bare bli vant til det.

  

Og det var alt jeg ville si i dag. Håper dere har en fin uke så langt!

De jævla kiloene

For noen måneder siden skrev jeg dette innlegget om vekten min og mine tanker rundt det. Les det gjerne først, hvis du ikke alt har. Så vil jeg bare minne folk om at jeg ikke skriver dette for å høre «Du er så pen!» og lignende greier. Det er ikke det dette handler om.

Så, jeg har lagt på meg enda mer. Og det suger. Jeg gidder ikke å late som om jeg ikke bryr meg og fokusere på «kroppspositivitet» og alt annet samfunnet skal ha meg til å gjøre. Dette har ingenting med at jeg ikke liker kroppen min, jeg syns den er helt grei (bare «litt» sykere enn jeg foretrekker).

Det jeg ikke liker er at ingen av buksene mine passer lenger, og jeg nekter å kjøpe nye igjen. Jeg er dritt lei av at jeg legger på meg, selv om jeg ikke spiser noe særlig usunt. Ja, jeg spiser godteri i helgene, men resten av uka prøver jeg å være flink med å spise grønnsaker og frukt. Det er tydeligvis ikke nok.

Jeg forstår at det er mange ting som spiller inn på om man legger på seg eller ikke. Det er bare litt frustrerende, så da blåser jeg ut om det her. Så skal jeg smøre meg med et nytt lag tålmodighet og spise enda litt flere grønnsaker. Det er egentlig ikke så vanskelig, jeg elsker jo grønnsaker. Hjelper derimot ikke at det nå er kommet veganske frossenpizza og ben and jerry’s i butikkene.

Oh well. Oppdatering kommer når buksene passer igjen. (Please ikke gi meg noen slanketips.)

 

Moshi-besøk

Vi har besøk av denne lille sprettballen for tiden. Nå er det vel rundt et halvt år siden sist, og det virker som om han sakte men sikkert blir roligere. Han blir faktisk 7 år nå i mai, så er det kanskje på tide at han blir voksen og tar livet litt mer med ro, haha!

Jeg var litt bekymret for hvordan det skulle gå med tanke på hvordan som formen min har vært de siste månedene, men det har faktisk gått bedre enn forventet. Paul gjør det mest av jobben, så selv om han har vært her i nesten en uke, har jeg bare tatt ham ut to ganger. Og da snakker vi ikke store turen akkurat!

Er veldig koselig når han sover i fanget da, og jeg savner å ha et dyr som bor med oss. Må bare finne en som er rolig nok. Vi har faktisk snakket litt om å få Marsvin! (Og ja, jeg har klippet meg. Eller, Paul har. Det ble ikke særlig gjevnt eller noe, men det fikk luggen ut av ansiktet for nå.)

Tiden går så sakte/fort

Untitled

Et bilde fra 2008-ish

Jeg har hørt andre med ME si at de syns tiden går så sakte. Dagene snegler seg avgårde og de mangler energien til å gjøre ting slik at det går raskere. For meg er det motsatt. Jeg syns tiden går alt for fort. Mens jeg ligger stille uten energi til å gjøre noe, så raser verden videre. Brått er det februar, og jeg har ikke fått gjort noe av det jeg håpte å begynne med i januar. Eller tre måneder før der forsåvidt.

Vips, så er enda en måned gått. To måneder, tre, fire, fem. Og jeg står på samme sted som alltid. Rikker meg kanskje en millimeter eller to, mens andre har kommet seg noen mil fremover. Det er så frustrerende, og noen dager sliter jeg skikkelig med å forstå hvorfor. Hvorfor klarer jeg ikke det samme som før? Hvorfor føler jeg meg så syk når alle prøvene viser at alt er bra?

Jeg savner å kunne rydde og vaske opp uten å risikere å bli sengeliggende i en uke. Jeg husker jo hvordan det var, at jeg til og med kunne ta en storrengjøring og føle meg helt utvhilt og fin igjen noen timer senere, iallfall neste dag. Hadde jeg funnet på noe sånt i dag hadde jeg nok godt på en smell som ville holdt meg nede i en måned.

Alt dette surrer litt ekstra mye i tankene mine nå som jeg går i arbeidsutprøving. Eller trening, jeg vet ikke helt hva de egentlig kaller det. Jeg vet bare at ene sekundet syns jeg dette er så spennende og skulle ønske jeg kunne ha en hel arbeidsdag, hver dag. Neste sekund tenker jeg at nei, dette er grusomt, jeg vil bare bli ufør nå og bli ferdig med det.

Det er forvirrende med to så motsigende tanker. Nesten så man lurer på om bare tenker seg syk, eller hva? At alt «bare» sitter i hodet? Jeg har perioder hvor jeg neste daglig spør meg selv det. Vil jeg være syk? Jeg er bare ikke klar over det selv? Hallo, har du hørt noe så dumt? Jeg har da ikke en eneste tanke i hodet som vil være syk!

Tingen er at jeg har to stemmer i hodet, på en måte. Det er den gamle Tine Katrine, som var frisk og sprek, og som ikke kan vente med å komme tilbake dit. Helst i går. Og så har vi dagens Tine Katrine, som er alvorlig syk og så utrolig sliten at hun ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg. Som bare vil få lov til å slappe ordentlig av og bruke den lille energien hun har til ting som gjør henne glad, istedenfor å presse seg til ting som gjør at hun ikke orker noe annet resten av uka.

Ikke så rart med sånne motsigende tanker da, eller hva? Nå må jeg bare huske å minne meg selv på det.

En siste bit av Tokyo

Husker dere at jeg var i Japan for et år siden? Og at jeg i ettertid drev å postet bildene fra turen, dag for dag? Isåfall, bra jobba! Siste post laget jeg i mai, og da var jeg ikke kommet halvveis i turen enda. Hvis dere vil friske opp minnet litt kan dere sjekke ut alle innleggene her.

Iallfall, de to siste dagene i Tokyo tok jeg ikke så mange bilder. Jeg var på Snapkollektivet den ene dagen, og i dårlig form den andre, så da ble det sånn.

Her kan dere se snapstoryen fra den dagen!

IMG_1110

Nest siste dagen dro vi til en Buddistisk restaurant (hvis jeg husker riktig) og spiste fancy, vegansk mat. Desserten var en helt gjennomsiktig gele-ting i noe søt sirup. Veldig gøy!

IMG_1113

IMG_1128

Etterpå dro vi til et område med slike kanaler, som sikkert ville vært mye finere enn måned senere når kirsebærblomstringen begynte.

IMG_1123 IMG_1124

IMG_1121 IMG_1125

IMG_1122

IMG_1122

IMG_1120 IMG_1119

IMG_1118

IMG_1116

Etter det dro vi innom hotellet litt, før vi skulle ut med noen venner av Serena. Først dro vi til en bar hvor drinkene var oppkalt etter filmer. Tok vist ingen bilder der, men jeg snappet litt av den, så sjekk videoen lengre oppe!

20170310_191228

Etterpå dro vi til en bygning som så helt vanlig ut, til du gikk gjennom en dør i andre etasje og plutselig befant deg blant mange utesteder presset sammen i et svært rom. Det så ut som det var utendørs slik som de hadde pyntet det, og det var fullt av sigarett-røk og mat-røyk. Skikkelig spesielt!

20170310_220525 20170310_213612

20170310_213616 20170310_220530

Etter det tok vi banen til et lite område hvor det lå mange små barer på rekke og rad. Hver bar hadde bare plass til noen få personer, den vi var i var det 12 personer, og da var det virkelig stappa!

20170310_223945 20170310_231314

20170310_224021 copy 20170310_232310

Neste dag var litt roligere. Vi dro først til et stort handlesenter og surret rundt der en stund. Jeg tok dessverre ikke et eneste bildet, selv om vi spiste kjempegod curry og besøkte en Studio Ghibli butikk. Eneste bildet jeg har fra det senteret er av denne godteributikken!

20170311_174112

Etterpå var vi innom en arkade og tok noen bilder, før vi ruslet tilbake til hotellet.

20170311_181516 Snapchat-651703417

20170311_191101_001 20170311_190950_001_01


20170311_191110 20170311_191117

Resten av dagen, eller kvelden, lå jeg på hotellet og slappet av. Neste dag dro jeg og Serena videre til Kamakura!