Måned: januar 2018

Jeg vet ikke helt

Dagenes føles uvanlig rolige for tiden. Som regel sitter jeg med en konstant følelse av at det er så mye som burde gjøres, men nå er der mer ‘…hva skal jeg gjøre nå?’

Altså, jeg gjør ikke noe mer eller mindre enn før, jeg tror bare jeg har akseptert mer at jeg ikke kan gjøre noe. Så da er det ikke noe poeng i å ligge og tenkte på alt man burde og skulle gjort.

Samtidig så har jeg begynt å tenke på å flytte. Det slo meg at eneste grunnen til at jeg bor her er fordi det er billig og stort, og det er jo ikke særlig god grunn alene. Fint kan jeg ikke akkurat si det er, siden det aldri blir ferdig oppusset her. Er vel 3-4 år siden det startet, begynner å bli litt lei.

Jeg savner å bo i Oslo, med alt man trenger utenfor døra, og venner et par busstopp unna. Istedenfor et kvarter å gå til nærmeste butikk og venner en halvtime unna (minst) med buss. Og det skjer ingenting i Lørenskog, mens i Oslo skjer det jo ting hele tiden. Jeg har bare ikke energi til noen av dem.

Det blir ikke noe flytting enda da. Vi får se, kanskje i løpet av året. Uansett så bryr jeg meg plutselig mye mindre om å pusse opp her, hehe.

Walk off the Earth – Nomad

Jeg har fått en sang på hjernen, og tenkte jeg kunne dele gleden, hehehehe. Det er en bra sang da og en veldig kul video, og jeg anbefaler å ta en titt på youtube-kanalen deres. De lager mange kule covere! Hilsen hun som nesten ikke hører på musikk, så hun har sikkert veldig peiling. Legg igjen en sang dere går og nynner på for tiden! 

Mine mål for 2018

bullet journal nyttårsforsett

bullet journal nyttårsforsett

Jeg har satt meg noen mål for det nye året, eller rettere sagt, bestemt meg for hva jeg skal fokusere på. Seks ting som jeg skal jobbe med og bli flinkere til. Jeg malte dem inn i Bullet Journalen min, og dere kan se den prosessen i videoen under mens jeg snakker litt mer om målene mine. Håper dere liker den! Har dere noen mål eller ting dere vil fokusere på i år?

Pst! Jeg har laget en ny instagram for bullet journal og kunst-saker. Så følg gjerne @tinkat_art hvis du liker sånt!

Serier jeg har sett på netflix

Jeg har lenge tenkt at jeg burde skrive opp en liste over alt jeg har sett på Netflix. Litt for å kunne gi dere noen tips, og litt for å vise folk når jeg spør om tips. Så slipper jeg forhåpentligvis å svare ‘den har jeg sett’ på 90% av tipsene. For jeg har sett en god del, og planen er å oppdatere denne etterhvert som jeg ser mer. Jeg har også lyst til å skrive egne innlegg om de seriene jeg liker best, men vi får se om det blir noe av det.

Så, håper dere finner noen tips her, og legg gjerne igjen noen i kommentarfeltet!

* = ikke fullført

A Series of Unfortunate Events (anbefales)
Anne with an E (anbefales)
Arrested Development (anbefales veldig)
Atypical (anbefales)

Breaking Bad*
Black mirror (anbefales)
The Blacklist*
Bojack Horseman*
Bones
Broadchurch (anbefales veldig)
Brocklyn nine-nine

Call the midwife (anbefales veldig)
Crashing*
Crazy ex-girlfriend (anbefales veldig)
Crazyhead*
The Crown

Dark
Daredevil
Dear White People (anbefales veldig)
The Defenders
Derek (anbefales veldig)
Designated Survivor*
Dirk Gentlys (anbefales)
Doctor Foster (anbefales)
Doctor who (anbefalesveldig)

Easy (anbefales)
Elementary*
The end of the fucking world*

Friends
Friends from college

Gilmore Girls (anbefales veldig)
Girlboss (anbefales)
Glow
The Good place (anbefales)
Grace and Frankie (anbefales veldig)
Grimm*

Happy (anbefales)
Hemlock Grove
How I met your mother (anbefales)
How to get away with murder*

Iron Fist
iZombie*

Jane the virgin (anbefales veldig)
Jessica Jones (anbefales veldig

Love (anbefales)
Lucifer*
Luke Cage

Master of None (anbefales)
Mindhunter*
Modern Family (anbefales)

New Girl (anbefales)

The OA*
Once upon a time*
Orange is the new black (anbefales)
Orphan black

The People vs O.J. Simpson
Please like me (anbefalesveldig)
Psykiateren (anbefales)
Punisher

Rick and Morty (anbefales)
Riverdale*

Santa Clarita Diet*
Sense8 (anbefales)
Shadow Hunters*
Sherlock (anbefales)
Sleepy hollows*
Star treck Discovery (anbefales)
Stranger Things (anbefales veldig)

The 100*
Travelers

Unbreakable Kimmy Schmidt (anbefales)

Weeds*
White Collar (anbefales)

You Me Her (anbefales veldig)

Paul sminket meg!

Jepp, du leste riktig. Jeg har filmet en video hvor Paul sminket meg. Dere husket kanskje min første, og det som skulle være den siste, sminkevideoen min? Den videoen er den nest mest sette på kanalen min, og den med flest kommentarer. Viser seg at folk faktisk syns den videoen var morsom, og folk ville ha en til.

Så jeg sa at når jeg fik 400 følgere på kanalen, da skal jeg lage en ny sminkevideo. Det tallett nådde jeg i jul, så da var det bare å sette seg ned og filme!

Det hadde sikkert ikke blitt så morsomt hvis jeg skulle prøve å sminke meg igjen, så jeg tenkte at Paul kunne gjøre det. Han sa ja, og resultatet ble jo…eh. Vel, egentlig ikke så annerledes enn det resultatet jeg hadde i min første video!

Håper dere likte videoen! Legg gjerne igjen en kommentar og en like, og ikke glem å følg kanalen! Og syns dere jeg skal sminke Paul neste gang? 

Takk til alle dere <3

Her kommer et innlegg jeg har ønsket å skrive en stund. Jeg har lenge hatt lyst til å sette meg ned og skrive en takk til dere. Til du som leser bloggen min, følger meg på snapchat, instagram eller youtube. Til du som følger i stillhet eller som legger igjen kommentarer. Takk takk takk!

Jeg klarer helt ærlig ikke å forstå hvorfor så mange vil følge meg. Flere hundre mennesker bryr seg om hva jeg gjør, hæ?! Og de liker det???!!! Jeg føler ofte, som folk flest kanskje, at jeg ikke er så flink. Man er jo sin største kritikker, og det er sjeldent jeg er ordentlig fornøyd med noe, om det er filmer og blogginnlegg eller snapping. Så de siste årene har jeg øvd meg på å gi litt mer faen. Å poste den videoen selv om jeg syns den er dårlig, poste de bildene som ikke er helt perfekte, og lar snappene være selv om jeg i ettertid føler det bare ble vas og tull.

Det føles bra, å gi litt mer faen. Samtidig er det fortsatt mye jeg føler jeg burde gjort bedre. Som de hundre forskjellige blogginnleggene jeg har tenkt på å skrive i flere måneder og år, de videoen jeg har sagt jeg skal lage, den matbloggen som er så godt som dø. Alle prosjektene jeg har failet, alle tingene jeg ikke har fullført.

Og så dukker det plutselig opp meldinger som dette! (Som også ga meg et spark i rumpa til å skrive et av de hundre innleggene, denne takken til dere!)

Mari Hult fra Vegetarbloggen har re-postet et av bildene mine, og skrevet den fineste meldingen under den. <3 Innimellom får jeg så fine meldinger fra følgerne mine, og jeg blir alltid overrasket og utrolig glad. Også tar jeg et skjermbildet og samler dem alle i en mappe som jeg sparer til en dårlig dag.

I det siste har jeg følt litt ekstra at jeg ikke duger, og da var det så godt å få en slik overraskelse. Takk, Mari! Og igjen, takk til alle dere. Og et nytt mål til meg selv – fokuser mer på det jeg får til enn det jeg ikke får til, og titt i den mappen med alle de fine kommentarene litt oftere.

Ny hverdag

I dag hadde jeg min første dag i arbeidstrening via Nav. De vil finne ut av hvor mye og hva jeg kan jobbe med, så jeg er blitt praktikant i en bedrift. De er heldigvis veldig forståelsesfulle med tanke på sykdommen min, så jeg begynner veldig forsiktig med 3 timer i uka, og det er ingen fare hvis jeg ikke klarer det en uke. Jeg skal jobbe med nettsiden deres, og lignende oppgaver. Er veldig spent på hvor mye jeg vil klare, hvordan dette påvirker formen, og om jeg kommer til å gjøre en god jobb. Det er iallfall veldig spennende, og det hadde vært veldig fint om jeg brått våknet opp frisk i morgen og kan gå på jobb hver dag. Krysser fingrene?

Etter jobb tok jeg en liten shopping-runde og handlet litt for pengene jeg fikk til jul. «Litt». Ble blant annet noen nye planter og en god del skrivesaker, men det kan jeg vise en annen gang!

En liten Oslo-tur

I går var jeg og Paul en liten tur til Oslo. Først og fremst for å hente noen pakker. Jeg hadde bestilt noen foto-ting og valgte å plukke dem opp i butikk istedenfor å få dem sendt hjem, litt for å spare penger og litt for å spare emballasjen de blir sendt i. Men gjett om tingene var pakket inn uansett? En smule irriterende. Sparte litt penger iallfall!

I tillegg til det fikk Paul handlet litt klær og jeg handlet litt stæsj på Søstrene Grene (som føltes helt fantastisk etter noen måneder med shoppestopp, samtidig som minimalisten inni meg gremmes…). Så fikk vi prøvd den nye veganpizzaen på Bislett Kebab, og på vei til bussen fant jeg en ny plante hos Floriss. Bare 59,-! Gjorde at vi akkurat mistet bussen og måtte vente på neste. 100% verdt det.

Var veldig glad for at vi fikk til en liten Oslo-tur. Formen skrangler en del for tiden, men føler det sakte går litt bedre igjen nå. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn!

78 videoer på ett år

Ny video på kanalen!

I 2017 postet jeg hele 78 videoer på kanalen min. Eller 77, en av videoene var en snapchat story. Uansett, det er veldig mange videoer, mange fler enn jeg hadde gjettet! Spesielt når man tenker på at jeg bare postet 2 videoer i desember, og planen var egentlig å poste 24 videoer.

I år tror jeg ikke det blir like mange videoer. Jeg vil absolutt fortsette med youtube, men jeg vil nok ta det litt roligere, for det meste. Kanskje en video i uka blir tingen? Her er iallfall den første videoen! Jeg snakker litt om mine mål for året, og jeg åpner en pakke som skal hjelpe å gjøre de neste videoene ett hakk bedre!

Kronisk sykdom på samvittigheten (Snapkollektivet)

Denne teksten ble originalt postet på www.snapkollektivet.no

Siden jeg er tilbake på Snapkollektivet i dag etter en måneds pause (følg oss på snapchat!), så tenkte jeg at jeg kunne dele en tekst jeg skrev for nettsiden forrige måned. Håper dere liker den.

Syk med god samvittighet

God samvittighet? Jeg smaker litt på ordene. Kjenner på klumpen i magen som vokser litt, på uroen som griper tak. Nei, ikke god samvittighet! Syk med dårlig samvittighet, skam og fornedrelse. Det er jo sånn det skal være, eller?

Som kronisk syk føler mange mye på skammen over å være syk. Uansett hvor du snur og vender deg, blir du møtt med en forventning om at du skal være frisk. Du får følelsen av å være til bry, at du ikke gjør noe godt. Tar opp plass og resurser, og gir ingenting tilbake. Du bør skamme deg, rett og slett.

Hvor teit er ikke det? At du skal skamme deg for noe du har null kontrol over?

For det er jo ikke som om noen bestemmer seg for å bli syk.

Selv var jeg nettopp fylt 19 og jeg gledet meg til å endelig starte på mitt eget liv. Flytte hjemmefra og få meg jobb. Jeg skulle bo nærmere vennene mine, og jeg skulle bli fotograf. Jeg skulle tjene bra slik at jeg kunne reise masse.

Istedetfor ble jeg syk. Uansett hvor lite eller mye jeg sov, følte jeg meg konstant utslitt. Hver minste anstrengelse utløste en forkjølelse. Kroppen gjorde bare enda mer vondt, og jeg klarte ikke en gang å tenke som jeg gjorde før. Det er en ekkel følelse, å miste kontroll over sitt eget hode.

8 år senere, og jeg er fortsatt syk. Jeg har fortsatt ME. Antar jeg ikke trenger å påpeke at dette ikke var i planene mine? Samtidig virker det som om det mange tror. Jeg har flere ganger blitt anklaget for å snylte på skatten til folk, jeg som må gå til Nav for å få penger til å overleve. Hele tiden blir jeg møtt med råd til hvordan jeg kan bli frisk. For jeg kan jo umulig ha prøvd godt nok, jeg som fortsatt er syk.

Så da sitter jeg her, med dårlig samvittighet for at jeg er noe jeg ikke har valgt å være.

Det er vondt å ha slike tanker gnagende i hodet til enhver tid. Hver gang du har en god dag, får du dårlig samvittighet for det. Jeg er jo syk, jeg skal jo ikke ha det bra? Hver gang du spiser en sjokoladebit istedenfor en gulrot. Skal ikke jeg prøve å bli frisk? Hver gang du har en dårlig periode, fordi du besøkte en venn. Jeg burde ha hvilt istedet! Hver gang du slapper av. Jeg burde gjøre noe produktivt.

En dag sa jeg endelig stopp. Det hadde tatt lang tid, men til slutt innså jeg hvor teit det var å skamme seg over noe jeg har null kontroll over, og hvor mye sykere det gjorde meg. Så jeg begynte jobben med å snu de tankene som hadde surret rundt i hodet i alt for mange år. Gjentok de helt til de satt. Det er ikke min feil, det er ikke min feil, det er ikke min feil.

Det som vil hjelpe meg best med å bli frisk, er å spille på lag med meg selv. Lytte til kroppen og hodet, gi meg selv det jeg trenger. Om det så er å hvile fem dager på rad selv om oppvasken snart når taket, eller besøke en venn fordi jeg holder på å klikke av isolasjon, selv om jeg vet jeg må betale etterpå. Spise litt sjokolade, for jeg må vel få lov til å kose meg jeg også. Gjøre det beste ut av en skikkelig kjip situasjon, som kanskje varer livet ut.

Syk med god samvittighet. Jeg tror ikke jeg blir frisk av det motsatte iallfall.

Bilde av Pawel Nolbert.