Er jeg egentlig syk?

IMG_5885

Jeg lurte lenge på hva jeg skulle skrive til dette temaet. I det store og hele føler jeg meg som en ganske sikker person, men det er ett usikkert element i livet mitt: den kroniske sykdommen. Blir jeg noen gang frisk? Og ikke minst, er jeg egentlig syk?

Det siste spørsmålet stiller jeg meg selv ofte, alt for ofte. Nesten daglig, og gjerne flere ganger om dagen. Jeg har en cd kalt ‘tvil’ som surrer på repeat i hodet mitt. Er jeg egentlig sliten? Eller er jeg lat? Innbiller jeg meg at jeg har vondt nå? Kjenner jeg for godt etter? Kanskje alle har det sånn, og jeg bare overdriver? Er jeg svak? Er jeg syk? Er jeg syk? Er jeg syk? 

Hadde det vært mulig å velge hadde jeg heller tatt en annen sykdom. For det gjør så vondt, å konstant gå med denne usikkerheten. Selv om jeg egentlig vet at disse smertene ikke er normale, og jeg vet at man ikke skal bli svimmel av å lage middag, og jeg vet at jeg er syk. Men er jeg? Så gi meg noe som sier klart ‘ja, dette har du!’ på prøvene legen tar. Eventuelt ta en fot eller noe. Da kan jeg ikke tvile mer, og folk kan ikke tvile på meg.

For det er jo der de tvilen stammer fra. Andre sin tvil. Nav og familie og venner og tilfeldige folk. «Åja, sånn har jeg det også!» sier hun som er i full jobb og treffer venner på fritiden hver eneste dag. «Jeg vet hva du mener, da er det bare å presse seg gjennom det, så går det over!» sier han som føler seg litt trøtt etter en uke med mye aktiviteter. «En venn hadde det, og hun ble frisk av å gå til psykolog,» sier en tilfeldig person på en fest. «Sikker på at du ikke bare er deprimert?» spør vikarlegen.

Til høsten har jeg hatt diagnosen i seks år. Myalgisk encefalopati. ME. Kronisk utmattelse. En diagnose de setter på deg hvis du har de rette symptomene og ingenting annet feiler deg. En rekke perfekte prøver som ikke gir noe ordentlig svar. Papiret sier jeg er frisk, kroppen sier noe annet. Det tok meg to år å få den diagnosen. Det er åtte år til sammen i en syk kropp. 8 år. Og jeg er fortsatt usikker? Det blir for dumt. Tror det er på høy tid å slutte å være usikker.


Følg meg på instagram @ tinekatrine

Dette innlegget er en del av en ukentlig bloggutfordring.
Ukens tema var ‘usikkerhet’. De andre som er med:
RenateLisa

Anniken – Sunniva – Ester Maria
Benedicte – Inger Helgestad

  • Så vondt å lese at du føler det sånn </3

  • Jean (utenlyd.blogspot.no)

    Jeg ser for meg at det må være veldig vanskelig å gå igjennom. Én ting er sykdommen, en annen ting er å føle at folk tviler på deg. Sender varme tanker <3

  • noctem.nu

    Kjenne meg så igjen i detta. Har samme CD som rulle på repeat i hodet her og. Og det e så vondt. Og ikje minst ensomt ❤