År: 2017

Mandagstanker

Omg, for en uke. Lenge siden jeg har vært så travel altså! Det begynte rolig, med fysioterapi på mandag, hvor jeg endelig fikk spurt om treningstips. Yey, ta den, angst! Så neste time skal han vise meg litt greier. Han syns jeg bør fokusere på nakken, som sikkert her smart, for nå sitter jeg i skrivende stund med en så vondt nakke at jeg knapt klarer å bevege meg. Jeg innser at jeg har undervurdert det å kunne bøye seg ned uten smerter. Som jeg savner det!

Tilbake til uka som var! Tirsdag ble en stor hviledag, fordi jeg visste at resten av uke kom til å bli travel. Jeg fikk nemlig den Øya-jobben som jeg nevnte. Nærmere bestemt skulle jeg ta bilder for den ene matboden, og det var altså frivillig arbeid, jeg fikk ikke betalt annet enn festivalpass. Jeg sa ja, fordi erfaring, hurra! Så jeg var innom litt både onsdag, torsdag og fredag. Var ikke mye jeg orker om gangen, merker festivallivet ikke er noe for meg lenger. Og jeg som ikke hører på musikk lenger visste egentlig ikke hvem noen av bandene var uansett.

Jeg fikk tatt litt bilder, men er redd jeg burde tatt mer. Og at de ikke ble bra nok. Men det er sånn jeg tenker hver gang jeg har et fotooppdrag, og det har alltid gått bra. Prestasjonsangst, yey! Jeg håpet jo at jeg skulle få lov til å ta bilder av scenene også, men nei. Jeg fikk et fotopass som ga meg tillatelse til å ta bilder av alt bortsett fra scener. Så ungdomsdrømmen om å ta bilde av en festival gikk i grus, dessverre.

På lørdag skulle jeg egentlig også på øya, og planen var å bare slappe helt av og nyte festivalen, men vi ble liggende på sofaen gitt. Helt utslått. Så kom søndag, og jeg våknet med denne stive nakken (som bare er verre i dag). Forstår ikke hvorfor! Og det var dårlig timing, for på søndag arrangerte jeg en piknik for følgerne av Snapkollektivet. Det ordnet seg da. Paul lagde kake (Møllerens sjokoladekake er vegansk!) og etter en ibux, smertekrem og varmeflaske var jeg good to go.

Det dukket ikke så mange opp til pikniken, men det var egentlig like greit. Da kunne alle snakke sammen og det ble ikke slitsomt å prøve å følge med, noe jeg vanligvis sliter med på slike samlinger. Etter pikniken ble jeg med Kjersti hjem, og her skal jeg bli til i morgen. Jeg håper jeg aldri blir for gammel til å være på overnattingsbesøk hos venner. Lærte forresten i går at det kalles ‘husmorferie’ når man gjør sånt som voksen. Betyr det at jeg er en husmor? Hjelpes!

Denne uken har jeg ingen planer bortsett fra dette besøket. SÅ DEILIG! Skal bare lade helt opp til skolestart neste uke (hjelp). Eneste jeg må gjøre er å redigere øya-bildene og noen youtube videoer. Kanskje til og med filme litt til Grønt på Bordet.

Jeg farget forresten håret rosa til øya, men det ble ikke så veldig bra. Trenger sårt en hårklipp.

Den forbaska angsten

Jeg har lenge tenkt på å skrive en oppdatering på hvordan det går med den sosiale angsten min. Etter behandlingen jeg fikk i høst (tror det var 8 timer med samtale) følte jeg det gikk mye bedre. Jeg fikk noen teknikker, satt tankene på rett plass. Fortsatte å eksponere meg for ting jeg syntes var skummelt. Det funket, jeg følte jeg ble mye bedre, og har hatt noen veldig fine måneder.

Greia med angst er at du kan tro det er over, og så plutselig står den der igjen, som en stor ulv. Oppfører seg som om den aldri dro. Ikke at jeg trodde den faktisk var vekke, men trodde den hadde krympet til en liten valp eller noe, i det minste. For jeg tror ikke man noen gang egentlig blir helt kvitt angsten. Den er alltid der, man bare lærer seg å leve med den.

Angsten hoppet seg opp denne gangen på grunn av fotojobben jeg har på Øya. Jeg er «ansatt» av en av matbodene som vil ha både bilder og film, og jeg stresser alltid med at det ikke skal bli bra nok. At de forventer mer. Men det ordner seg jo alltid. Og i dag er det sol igjen, så kameraet risikerer iallfall ikke å dø av fuktskader.

La oss snakke litt om vekt og sånt

IMG_0129

Nå har jeg nevnt noen ganger at jeg veier litt for mye, og det skal vi nå snakke litt mer om. Passende med et bilde hvor magen stikker litt ut da. Jeg hadde ingen planer om å skrive dette innlegget enda, men jeg har alt begynt å få noen kommentarer, så da tar vi det nå!

La oss bare få en ting klart med en gang: Det at jeg prøver å slanke meg har ingenting med at jeg syns vekten min er et for høyt tall eller at jeg føler meg stygg. Syns jeg ser ganske bra ut, faktisk. Rocker den snekkershortsen så sykt! Kunne gjerne hatt litt mindre dobbelhake, men men.

Jeg vil slanke meg fordi at siden jeg ble syk, så har jeg lagt på meg 30 kilo. Det er en del ekstra å bære på når jeg går i gater, bakker og trapper. Se for dere at jeg limer 30 kilo mel til kroppen, liksom. Jeg kjenner de 30 kiloene hver gang jeg beveger meg, og det er fysisk ubehagelig. Til tider vondt. En tyngre kropp betyr mer press på leddene som betyr mer smerter – noe jeg har mer enn nok av allerede. Pluss: Jeg har alt en dårlig helse, og jeg tror ikke disse 30 kiloene med fett hjelper – heller tvert imot.

Jeg hadde faktisk klart å gå ned en del i vinter. Så tok jeg på meg en shorts, og syntes den føltes veldig mye strammere enn i fjor. Trødde på vekta, og så at jeg hadde lagt på meg alle kiloene igjen. Hu-faen meg-rra.

Så nå tar jeg tak i det på nytt. Skjerper inn litt på spisinga. Mer frukt og grønt. Mindre fett, litt mindre porsjoner. Jeg har en uvane med å fortsette å spise når jeg er mett, og det er jo bare unødvendig. Også å spise chips og godteri flere dager i uka. Det er noe jeg tok tak i tidligere i sommer, så jeg er alt litt på vei.

IMG_3578

Det jeg egentlig, ganske enkelt, skal fokusere på er å spise sunn og god mat. Ikke bare for å gå ned i vekt, men for å hjelpe helsa mi. Gi kroppen alt det jeg kan for å hjelpe den med å bli friskere. Jeg kommer ikke til å være perfekt hver dag, og det er greit. Stress å være perfekt ass. Jeg kommer fortsatt til å spise godteri når jeg ser Game of Thrones og treffer en venn. Dette er altså ikke noe jeg stresser med, men noe jeg har lyst til og koser meg med.

Så dere trenger ikke å fortelle meg at «men du ser jo bra ut!» og «vekt er bare et tall». Det er koselig at dere bryr dere altså, jeg setter veldig pris på det, men jeg syns også det skal gå ann å snakke om å ville gå ned i vekt uten at folk automatisk føler de må blåse det bort. For det suger å ha lagt på seg så mye, å være overvektig. Og det suger å føle at man ikke helt får snakke om det. At det nesten er en skam å si høyt at man slanker seg. For det er sånn jeg opplever det, selv om samfunnet samtidig forventer at alle skal slanke seg hele tiden, liksom? Det er rart, det der.

Det var alt for nå. Jeg blir sikkert å snakke mer om dette etterhvert, men jeg skal holde meg til Sunn Fornuft plakaten, så ikke bekymr dere! Nå skal jeg gå og lage en smoothie, for jeg syns smoothie er skikkelig digg. Iallfall med kakao oppi.

Søndagstanker

Jeg syntes det var så avslappende og koselig da jeg blogget for noen dager siden, og bare skrev akkurat det jeg følte for. Greit, det er nesten ingen som leser den type innlegg, men lesertall har aldri vært grunnen til at jeg blogger. Så klart er det et gøy når et innlegg får 500 besøk og litt hjerteskjærende når et innlegg med bilder jeg liker veldig godt bare får 20, men for det meste ser jeg veldig sjeldent på statistikken. (Jeg sjekket altså de tallene nettopp, for i mobilappen kan man visst enkelt sjekke statistikken for hvert enkeltinnlegg. Litt gøy!) For å komme til poenget: jeg vil fortsette å skrive slike innlegg, og jeg tenker søndag er en fin dag for det. Til å reflektere litt over uka som har vært, og kommer.

Denne uken har det vært en del fokus på hvor mye ting jeg eier. Jeg har ryddet masse i klærne mine, og det er så deilig å endelig klare å gi slipp. Ikke noe mer «kan få bruk for det» og sånt tull. For nei, jeg kommer ikke til å få bruk for det skjørtet som jeg brukte da jeg var 12 og ikke syns er så fint en gang. Jeg har også startet en shoppestopp og aldri følt meg så motivert før. Pluss jeg holder enda på med 5 ting 100 dager prosjektet. Har kvittet meg med 150 ting nå!

Jeg var også hos tannlegen og trakk en visdomstann. En time jeg gruet meg litt til, selv om jeg ikke har tannlegeskrekk. Jeg har trekt 4 tenner før, da jeg hadde regulering, fordi munnen min er så liten. Og jeg husker ikke de utrekningene som noe behagelig akkurat. Men, jeg gruet meg uten grunn! Bedøvelsen ble satt, og så skulle hun bare teste om den virket. Trodde jeg. «Gjør det vondt? Hva med nå? Si ifra hvis du kjenner noe ubehag,» sa hun mens hun poket litt i tanna. Neste sekund sto hun med den i hånda. Jeg trodde hun ikke hadde begynt enda! Tenk om alle tannlegtimer kunne være så chill?

Så kom helga, som jeg trodde skulle bli nok en helg hvor det ikke skjedde noe. Natt til fredag snakket jeg med Inger-Johanne, og plutselig hadde vi avtalt at jeg skulle besøke henne fra fredag til søndag. Gøy, for jeg har aldri vært i Halden. Og Inger-Johanne er kul. Og hun bodde ikke så langt unna en kiosk som selger vegansk soft is, som jeg hadde drømt om å dra til hele sommeren. Palma Kiosk og kaffebar. Det ble en stor is, og det smakte så godt! Spesielt etter trøbbelet vi hadde med å finne frem, men den historien skal dere slippe.

Ellers har jeg prøvd å begynne å spise litt sunnere og smartere. Jeg trødde på vekten uken før, og det var ikke et koselig syn. Nå har jeg lagt på meg 30 kg totalt, og det er bare ikke greit. Det gjør vondt i leddene, jeg er lei av å kjøpe nye klær, og kroppen føles så ubehagelig tung uansett hva jeg gjør. Gå opp en trapp? Nei takk. Så jeg prøver å få i meg litt mer frukt og grønt, samtidig som jeg prøver å ikke bli alt for streng heller. Da mister jeg bare motivasjonen med en gang.

Nå er jeg hjemme igjen, og har en ganske travel neste uke, tror jeg. Jeg har en fysio time (hvor jeg håper jeg klarer å spør om litt treningstips, krysser fingrene!), jeg vil filme til Grønt på Bordet, jeg har en blogg-ting jeg virkelig må fullføre (har fått mitt første betalte oppdrag, hjelp), har muligens et fotooppdrag som vil ta mye energi og tid, redigere en haug av videoer, en piknik hvis været holder seg… Jah, det kan jo bli spennende å se hva jeg klarer. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke bør gjøre så mye, men det er vanskelig å si nei noen ganger. Kanskje jeg får utsatt et par ting! Håper dere har hatt en fin uke, og har en enda finere i vente! 

Ok, la oss ta en shoppestopp

Det gir liksom ikke helt mening å kvitte seg med masse ting og å bli mer miljøbevisst, hvis jeg skal fortsette å shoppe. Ikke at jeg shopper så veldig mye, men jeg kjøper absolutt mer enn jeg trenger. Så nå tar vi en pause!

Dette er ikke første gang jeg har prøvd meg på en shoppestopp, men denne gangen tror jeg at det skal gå mye bedre. Før har jeg vært motivert av å spare penger, men pengene har alltid forsvunnet til andre ting, så da har jeg bare gitt opp. Andre ganger har jeg rett og slett glemt at jeg har en shoppestopp gående.

Denne gangen er jeg mer motivert av miljø. Dette bruk og kast samfunnet vi lever i funker ikke. Det kommer til å ta livet av planeten vår hvis vi ikke snur snart. I tillegg er det jo ikke helt etisk å handle fra alle disse klesbutikkene, vi vet jo godt at flest klær er produsert på dårlige måter. Ikke bare belaster de miljøet, men folk arbeider under helt grusomme forhold. Bare så vi kan kjøpe topper til en femti kroner, som er ødelagt etter noen få vask? Nei, jeg orker ikke å delta i det lenger.

Jeg prøver jo også på å få meg et litt mer minimalistisk hjem, og da vil jeg jo ikke dra inn nytt dill og dall. Istedenfor vil jeg ha gjøre mer gjennomtenkte, etiske og fornuftige kjøp. Kjøpe ting jeg faktisk trenger, av god kvalitet, produsert på en god måte.

Det er mine to hovedgrunner, motivasjonen, denne gangen. Så eventuelt penger som blir spart blir bare en bonus! Jeg begynte shoppestoppen den 1 august, og nå skal jeg skrive ned reglene mine.

Regler for shoppestopp 2017

  1. Shoppestoppen inkluderer alt av klær, ting og planter. Egentlig alt bortsett fra mat.
  2. Kino og sånt er fortsatt lov. Sitter allerede nok hjemme og stirrer i veggen. Dette er uansett ikke for å spare penger.
  3. Gaver til andre er også lov. Dette er forresten en ting jeg vil skrive mer om senere!
  4. Blir noe plutselig ødelagt, så kan jeg kjøpe nytt. Kan ikke gå uten mobil eller data for eksempel, det bare går ikke.
  5. Ting fra jukse-lista er lov. Dette er ting jeg trenger og har tenkt på å kjøpe lenge, så hvis jeg kommer over noe som passer alle kriteriene mine, så kjøper jeg det.

Sånn. Jeg holder det enkelt! Hvis du vil bli med, anbefaler jeg at du lager dine egne regler. Kanskje mine regler ikke helt passer deg, kanskje de blir for strenge? Det er viktig å ikke gjøre ting for vanskelig for en selv. Man må hjelpe seg selv så det blir lettere å fullføre, tenker jeg. Kanskje du kan gi deg lov til å kjøpe en ting i måneden? Eller et bestemt antall ting i løpet av perioden?

Denne gangen tenker jeg å holde det gående til 30 november. Altså 4 måneder. Jeg tror en kort periode er best, hvis ikke gir jeg nok raskt opp. Godt mulig jeg tar en ny shoppestopp etter denne som varer lenger.

Jukse-liste

Her er tingene jeg har lov til å kjøpe denne perioden. Altså ikke en liste over ting jeg skal kjøpe, men som jeg kan kjøpe hvis jeg finner noe som passer og jeg føler for det. Så den virker kanskje litt lang, men det er godt mulig jeg bare kjøper en eller to av tingene. Kanskje til og med ingen?

  • Nintendo Switch. Dette har jeg tenkt på noen måneder, og planen har hele tiden vært å kjøpte det til høsten, så vi får se hva som skjer. Kanskje jeg finner en bruk på finn.no eller noe.
  • Høstsko. Dette har jeg tenkt på i et par år nå, minst, men jeg er ganske treig.
  • Glassboller. Dette tenker jeg å se etter på en bruktbutikk.
  • Regnjakke. Nok en ting jeg har tenkt på lenge, men aldri kjøper. Skal finne en i god kvalitet!
  • Filmlys. Vi går mot vinteren, og hvis jeg skal kunne filme da, trenger jeg noen skikkelige lys.

Denne listen kommer sikkert til å vokse, for nå står det helt stille, selv om jeg vet det er flere ting jeg har tenkt på. Hukommelse altså. Jaja. Hvem er med på shoppestop?

To zero waste butikker – Ekte vare og Mølleren Sylvia

Da jeg var i Oslo for å ta bilder for Sally’s cookies fikk jeg også mulighet til å besøke to butikker jeg lenge har hatt lyst til. Først var det Ekte Vare som ligger på Sagene, som er en butikk med mye mat uten embalasje, og også mye økologisk og slikt. I tillegg er det en liten kafé, men det så ikke ut som om de hadde noe vegansk, så vi ble ikke sittende der.

   

Det var så mye korn og frø og nøtter og mel som man kunne handle i løsvekt. Veldig gøy! Blir garantert å gå tilbake hit innimellom for å fylle på ting. Er litt langt å reise for å handle matvarer, men en gang i blant skal nok gå fint.

                 

Mens vi ventet på bussen tittet vi på dette insektshotellet og en liten hage som var satt opp rett ved. Syns sånt er så koselig!

   

Forresten, jeg e-l-s-k-e-r dette handlenettet. Det bare utvider seg til det uendelig, får plass til så mye oppi det. Når det er tomt så tar det kjempelite plass. I tillegg er det veldig behagelig å bære, uansett hvor tungt. Og hei, det er skikkelig bra ut, eller hva? Føler jeg gir alle inntrykk av at jeg kun spiser økologisk og gjør yoga hver morgen eller noe når jeg bærer det. Kjøpte det på iherb.

       Etter en busstur og litt gåing endte vi opp hos Mølleren Sylvia, som ligger ikke så langt unna Bislet. Her selges nesten all maten uten emballasje! Du kan til og med kjøpe olje uten emballasje hvis du tar med deg noe å ha det i. Det skal jeg gjøre neste gang, glemte helt vekk å ta med noe denne gangen.

   

Glemte litt å ta bilder der inne, men er en veldig fin butikk! Her er forresten det jeg kjøpte:

Hos Ekte vare kjøpte jeg pakepapir som er…resirkulert? Nå ble jeg litt usikker, men det er iallfall ikke bleket og skal være bra for miljøet. Kjøpte også litt ting i løsvekt: mangler, røde linser, maiskorn og bokhvete.

Hos Mølleren Sylvia kjøpte jeg kluter i viskose (har kvittet meg med alle mikrofiberklutene, fordi mikroplast) som jeg er veldig fornøyd med, og frysetørka jordbær. De lukta helt himmels. Ingen anelse hva jeg skal bruke dem til.

 

For tiden og sånt

Hei dere! Jeg savner litt god gammeldags blogging. Da blogg gikk mer ut på å fortelle om livet ditt, hva du tenker på og hva som skjer for tiden. Nå føler jeg det er et lite press til å skrive bra og underholdende, å ha innlegg som skal gi leseren noe, inspirere og motivere og alt sånt. Et press jeg har blitt flink til gå gi mer blaffen i, slik at blogg har blitt litt mer gøy igjen.

Da jeg først begynte å blogge, da blogging ble veldig populært, postet jeg innlegg hver dag. Noen ganger flere om dagen! Det er rart å tenkte på nå. Jeg liker jo bloggen min bedre sånn som den er i dag, men jeg savner litt hvor fritt og avslappet det var. Før så hadde man kun blogg å tenke på. Nå er det snapchat og instagram og facebook og youtube og alt mulig man skal holde seg oppdatert og aktiv på. Det er litt mye, syns jeg, selv om jeg også liker å drive med alle disse tingene.

Nå ble det litt mye babling uten noe mål, merker jeg. Jeg føler ofte disse innleggene bare blir fjas og tull, så jeg pleier ikke å trykke publiser. Det gjorde jeg visst i dag. Hei. Skal jeg snakke litt om hvordan det går for tiden da, kanskje? Hva som skjer, og sånt!

Jeg har det veldig fint. Den siste måneden har jeg bare fått mer og mer energi, og nå orker jeg plutselig ting. Det er så deilig. Å kunne lage en litt mer ordentlig middag, eller å vaske litt opp. Tenk at det føles luksus å klare å vaske opp! Apropos oppvask, de siste månedene har vi jobbet en del med å finne et system som virker, slik at det ikke skal hoppe seg opp haugevis med oppvask hver gang. Vi har jo ikke oppvaskmaskin! Nå føler jeg endelig at vi har begynt å få litt taket på det, så kanskje det snart kommer et innlegg med noen tips.

Ellers driver jeg å dykker dypere inn i dette ‘zero waste’ opplegget og snuser litt på minimalisme. Nå bor jeg jo med noen som ikke er så interessert i noen av delene, så jeg prøver å fokusere på mine ting. Har blant annet ryddet masse i klærne mine nå, og klart å legge vekk en hel masse som jeg har slitt med å kvitte meg med før. Fun fact – jeg fant et kjørt fra 10 klasse. 15 år siden! Det passer jo selvfølgelig ikke lenger, og jeg er ikke spesielt glad i det heller, så hvorfor jeg har tatt vare på det så lenge… Tenk på alle flyttelassene jeg har drasset på det!

Jeg har en idé for hva jeg skal gjøre med klærne, men mer om det en annen gang! Må gjøre litt research først. Siden vi snakker om å kvitte meg med ting, så kan jeg si at det 5 ting 100 dager-prosjektet går veldig bra. Det er også så gøy å se andre bli inspirert og slenge seg på. Og nå har jeg nettopp startet en shoppestopp som allerede flere har slengt seg på! Men igjen, mer om det senere.

De siste dagene har det vært litt guffent og regn, så nå føler jeg høsten står og banker på. Jeg vil ikke ha høst. Det betyr at jeg blir dårligere igjen, sånn er det hvert år. Jeg håper i år blir annerledes. Tenk om jeg kunne fortsatt å ha denne energien! For to dager siden var jeg til og med på et treningsstudio for første gang på mange-mange år. Jeg har et håp om å klare å bygge opp musklene igjen, spesielt de som er med på å støtte opp ryggen min. Tok det veldig forsiktig, og ble egentlig ikke noe stiv neste dag, så var muligens litt for forsiktig. Skal ta det opp med fysioterapauten min, om han kan hjelpe meg med et slags treningsprogram. Må bare overkomme angsten litt!

For ja, jeg går til psykomotorisk fysioterapi annenhver uke nå! Det hjelper litt, tror jeg. På smertene iallfall. Jeg er spent på hvordan det vil gå til vinteren, når jeg pleier å ha mer vondt. Nå har jeg fått frikort også, så da kan jeg jo gå til han så mye jeg føler for, haha! Angsten går det forresten mye bedre med også, etter den lille behandlingen jeg gikk til i fjor høst. Fortalte jeg i det hele tatt om det her på bloggen? Snapchat er blitt min lille hverdagsblogg og der snakker jeg om nesten alt, men det er vel ikke alle her som følger meg der. Kanskje det er fint med sånne her innlegg en gang i blant da?

Det siste jeg ville nevne var at Paul er kjempeflink for tiden og tar masse kjøretimer, så i løpet av høsten har han kanskje lappen. Bil skal vi få låne av pappa, og det skal være så deilig å endelig kunne dra hvor vi vil uten å måtte mase på noen om å kjøre oss. Buss går jo ikke overalt, dessverre. Og ikke minst, vi kan dra på road trip. Det har jeg drømt om i så mange år! Gleder meg!

Sånn, da sier jeg stopp for denne gangen. Er spent på om noen vil lese dette lille rotet. Håper dere har det fint, håper dere har noen å snakke med. Vi blogges snart!

Bilder fra litt tilfeldige dager. Prøver å bli flinkere til å ta bilder av dagene mine, sånn som jeg var en gang. 

Sally’s cookies – et lite foto-oppdrag!

På lørdag var jeg en tur i Oslo får å dra på Sally’s Cookies sin første pop-up. Veganske cookies and shakes hvor alle pengene går til Skeiv Ungdom, hva er det ikke å like? Jeg ble i tillegg spurt om jeg kunne ta litt bilder. Betalingen? Cookies! De er så gode, folkens! Og jeg er ikke en gang så veldig glad i sånt, vanligvis, med disse er skikkelig myke og deilige. NAM! Så anbefaler å like facebooksiden og få med dere neste events, hun skal visst ha pop ups overalt i landet!

Her er Sally, hei hei!

Det var DJ der også. Kuleste pop-up altså!

Paul ville ta bilder av meg. Hei hei. Sjekk ut t-skjorta!

Jeg tok bilde av PAul også. Tøff i sekk.

Hvordan jeg ble veganer.

Jeg har endelig tenkt å begynne å skrive litt ordentlig om veganisme her på bloggen. Målet er å svare på det folk måtte lure på, og så håper jeg å kanskje klare å inspirere litt også. Alle har godt av at kjøttkonsumet synker, men – det er ikke det jeg skal fokusere på i dag! Jeg tenkte å begynne med begynnelsen – min lille reise til å bli veganer.

Først vil jeg bare påpeke hvor utrolig lang tid det har tatt meg å skrive dette innlegget. Jeg har prøvd flere ganger i løpet av de siste årene, og alltid gitt opp. Denne gangen tok det meg tre dager før jeg endelig fikk presset meg til å fullføre.

Hvorfor har det vært så vanskelig å skrive dette innlegget?

Litt fordi det fins en del veganere som er perfeksjonister, på den litt ekstreme siden. De er rask med å dømme andre, og påpeke alle feilene man gjør. Så å skrive et innlegg om alle «feilene» jeg har gjort, føles litt ubehagelig. Det føles rett og slett som om jeg stille meg opp foran målskiven. Men det skal ikke stoppe meg. Dessuten er de fleste veganere ganske ok folk, det er bare ikke de som roper høyest.

En annen grunn er at jeg er kronisk syk og overvektig. To ting man kanskje ikke helt forventer når man hører snakk om veganere. Jeg er redd at folk skal tro det har en sammenheng, redd for at jeg skal være et dårlig forbilde. Men det skal jeg prøve å drite i. Jeg vil heller vise at veganer kommer i alle mulige utgaver, akkurat som kjøttspisere og alle andre kosthold.

Og så har jeg vært redd for at noen skal ta min fortelling som et slags…angrep? Tolke ting ut i fra det jeg forteller, og ta det personlig. Presse på meg meninger jeg ikke har. Folk går gjerne i litt forsvarsmodus når kosthold diskuteres. Så jeg vil bare påpeke nå at det som står i dette innlegget bare er tanker og spørsmål jeg har hatt og stilt meg selv. Selv om jeg ønsker å inspirere andre, så er dette innlegget kun ment til å fortelle om mine opplevelser.

Sånn! Da kan jeg begynne, og det med å fortelle hvilken stor kjøttelsker jeg var. Jeg spiste alt, bortsett fra salami og wienerpølse. Bacon var min beste venn, sammen med osten og rekene og kyllingvingene og de stekte eggene og majones og ost ost ost. Jeg elsket det, alt sammen, og jeg skulle aldri i verden slutte å spise noe av det.

Det startet egentlig da jeg var liten. Jeg har alltid vært utrolig glad i dyr og hadde selv som liten litt tanker om å spise dem. Jeg hadde jo hørt om folk som ikke spiste dyr, og selv om jeg da trodde alle var hippier som var litt vel glad i naturen, så syns jeg det virket veldig kult. Hvorfor spise noe du var så glad i, sant? Men jeg ble raskt fortalt av voksne fra alle kanter at dyr må man spise for å være sunn og rask. Og siden alt det voksne sier er sant, så jeg slo den tanken raskt fra meg.

Så ble jeg 18 og den ene kompisen min ble brått veganer. Han var ganske politisk engasjert, så det kom nok derfra. Fra ham fikk jeg knust noen av mytene jeg hadde blitt fortalt. Kompisen min var like frisk og rask som før, og han var veganer. Jeg husker spesielt godt at han fortalte at alle proteinene man trenger for en uke får man med å spise en biff. Jeg vet ikke hvor sant det er, og det er heller ikke poenget her, annet enn at det satte i gang noen tanker. Kanskje alt det jeg kunne om mat ikke har vel sant allikevel? Kanskje man kunne klare seg ute kjøtt?

Samme året dro jeg på folkehøgskole, hvor jeg møtte flere vegetarianere og veganere. Så jeg begynte å lure på hvorfor folk egentlig kuttet ut kjøtt. Dyr spiser dyr, det er jo helt naturlig? Og så veganere da, hva er galt med egg og melk? Dyrene produserer det jo uansett.

Jeg spurte dem litt, men for det meste tok jeg sake i egne hender og vendte meg til google. Søkte opp alt jeg lurte på. ‘Hvorfor spiser ikke veganere honning?’ ‘Hvorfor blir folk vegetarianere?’ ‘Hva er galt med fiskeindustrien?’ og alt sånt. Og jo mer jeg leste, jo mindre fristet kjøttet som lå på den tallerkenen.

Etter bare et par måneder satte jeg meg opp på lista over de som spiste vegetarmat. På folkehøgskole blir jo all maten laget til oss, så det ga meg en litt lettere overgang. Jeg slapp å tenke ‘hva skal jeg spise nå da?’ – noen andre gjorde det for meg!

Først var planen å kun kutte ut rødt kjøtt, men fortsette med fisk og kylling. «Jeg skal aldri slutte å spise kylling!» tenkte jeg. Dette var altså på høsten, men julen det året spiste jeg fortsatt ribbbe og pinnekjøtt. Det var helt utenkelig å feire jul uten kjøtt på tallerkenen.

Så leste jeg litt flere artikler, og innen skoleåret var over, så fristet ikke kylling så mye lenger. Jeg levde som pescetarianer den sommeren, altså jeg spiste fisk og sjømat. Det var ganske problemfritt, selv på ferie i Frankrike. Det er alltid noe fisk på menyen! Men så, bare et par dager før jeg dro hjem, satt jeg tilfeldigvis å så på et fiskeprogram på tv. Krabbefiske, mer nøyaktig, hvor man følger med disse store båtene som samler flere tonn krabber. I en scene så sto den ene fiskere og hoppet oppå krabbene for å få dem ned i lasterommet.

Det gjorde vondt i magen. Selv om dette bare var krabber, så syntes jeg ikke det var greit. Og det fikk meg til å tenke på noe mamma hadde fortalt meg tidligere, om da de handlet levende krabber en sommer. Det var av noen private folk, sånn som man tenker er litt snillere mot dyr og miljø. Det hadde vært en veldig stor krabbe der. «Denne er det ikke noe særlig kjøtt i kroppen,» hadde selgeren sagt, før han knakk av begge klørne og slang krabben tilbake på havs. Klør gror jo tilbake på krabber, men det betyr da ikke at de ikke føler smerter? Og jeg lurer på hvordan krabber spiser og beskytter seg selv uten noen hender.

Jeg bestemte jeg for at dette var ikke noe jeg ville ta del i lenger, og jeg ble vegetarianer. Jeg ble kalt hysterisk av mamma, men hun tok det raskt tilbake. Vennene var ganske innstilt på at de skulle få meg til å spise kjøtt igjen. «Du elsker jo kylling!» Nå er det 8 år siden, og jeg har ikke spist en eneste bit kylling, selv om det er dager hvor jeg savner smaken skikkelig.

Etter det levde jeg som vegetarianer i et år, mens jeg fortsatt bodde hjemme. Jeg husker ikke hva jeg spiste til jul det året, men jeg tror den var helt vegansk, faktisk. Etter det året, kuttet jeg ut egg også. Jeg fant ut hva som skjedde med alle hanekyllingene, pluss at egghøns ikke har det så bra selv om de får leve litt lengre enn kyllingene som blir spist. Trange bur og ingen dagslys. Så jeg klarte ikke å spise det lenger.

Jeg flyttet til Oslo rundt samme tid, og hadde plutselig tilgang på butikker som solgte vegansk ost. Så i løpet av det neste året kuttet jeg ut melk også. Å vite at ku-mammaene ble fratatt ungene sine gang på gang slik at vi kunne drikke melken, gjorde vondt langt inn i hjertet. Selv om jeg ikke har barn selv, så kan jeg forestille meg hvor utrolig vondt det gjør. Selv for et dyr. Jeg husker jo hvordan kattene våres gråt og lette etter kattungene sine hver gang vi tok dem vekk.

Så det er vel 6 år siden nå hvor jeg kuttet ut alt av animalsk mat fra kostholdet mitt. Iallfall så godt som. På ferier hendte det at jeg skeiet litt ut. Kjøpte noen kaker med melk, spiste nudler selv om det var egg i. Ble litt ferie-vegetarianer, rett og slett. Sånn holdt jeg på et par år før jeg kuttet det ut også. Det føles i dag helt feil å spise animalske ting, selv på ferie. I tillegg merket jeg at kroppen begynte å reagere på det.

Så jeg var ingen perfekt veganer i begynnelsen, ikke hjemme heller. Det hendte jeg spiste ting med ‘melkeprotein’ i, ting som hadde litt honing i seg. Men jeg passet på å ikke kalle de tingene vegansk, og spiste det kun hjemme, for jeg ville ikke skape forvirringer rundt hva som er vegansk og ikke for andre.

Gradvis kuttet jeg ut de tingene også, og nå er det vel 3-4 år siden jeg med vilje og viten spiste noe animalsk. Så jeg vet ikke nøyaktig når jeg ble «ordentlig veganer», men det er vel egentlig ikke så nøye heller.

Så, der er den. Min lange og kronglete vei til å bli veganer. Jeg som aldri skulle slutte å spise ditt og datt, endte med å slutte med alt. Jeg har aldri angret, og den matgleden jeg var bekymret for, den har bare vokst seg ti ganger så stor. Det kan jeg snakke om i neste innlegg!

Alle bildene i dette innlegget er mine, og tatt for å brukes på matbloggen min, Grønt på bordet.

Grenen i Oslo – En zero waste butikk!

For nøyaktig et par uker siden var vi en tur i Oslo. Jeg husker ikke helt hva vi egentlig skulle, men et av stoppene ble hos en butikk jeg har hatt lyst til å besøk en stund: Grenen, som ligger på Grünerløkka.

Det er en butikk med fokus på zero waste og alt det der. Produkter som ikke skal skade miljøet, altså. Litt pricy, men jeg syns det er innafor når man får kjøpt gode produkter, og jeg liker å støtte opp butikker med et sånt bra fokus. Og  dyrt var det ikke. Først noen bilder av butikken!

   

Og her er det jeg kjøpte. Oppvaskbørste i tre, med en ekstra børste som man kan bytte til når den første blir slitt. Så langt veldig fornøyd med den! En multispray, som man kan bruke på alt mulig, og en ‘vidunderkrem’ som jeg så langt bare har brukt på komfyren. Funket så bra, og luktet nydelig! C såpe* er produkter som fokuserer på å være bra for miljøet og kropp og alt sånt, og så langt er jeg veldig fornøyd. Så kjøpte jeg en liten såpe til ansiktet, og en mascara. Tenker jeg kan skrive mer om hvert enkelt produkt når jeg har fått testet det litt mer!

Bonus bilde av plantasjen som vi var innom. Kjøpte faktisk ingenting denne gangen! *Og hei, her er et tips: Hvis dere handler noe fra nettsiden til csoaps.com i juli, så legger de automatisk med en svær sjampo og balsam. Som vanligvis koster 300 kr! Har benyttet  meg av det tilbudet selv, veldig fornøyd.