4 desember

4

+++Etter gårsdagens skøytedate, lå Nora strakt ut og jamret seg. Hvor stiv det var mulig å bli etter litt turning i Spikersuppa? Det hjalp nok ikke at de etterpå hadde gått gjennom den stappfulle julegata og sto en halvtime i kø for churros. (Selv om de var verdt hvert eneste minutt med venting!)
+++Hun mistenkte Jack hadde det samme problem, for hen hadde måtte utsette middagen en dag og utenfor snødde det verre enn noen gang. Og Mor syntes selvfølgelig kjempesynd på henne og kom med både nystekte boller og varmeflasker, som fikk Nora til å føle seg passe til bry. Hver gang hun prøvde å beklage seg, veivet Mor det vekk og satte i gang med et nytt bakverk.
+++Det var altså en rolig dag, hvor mange timer ble tilbragt på sofaen i hobbyrommet til Mor. “Ta alt garnet du vil!” hadde hun sagt, og Nora var godt i gang med noen nye votter. Hun hadde sett et mønster på Instagram som hadde masse katter i seg, og tenkte de ville bli en perfekt julegave til Sandra. Jenter liker jo katter.
+++Etter noen timer med strikking trengte hun en pause, og bestemte seg for å endelig pakke ut av baggen sin. Og med pakke ut, så mente hun å snu baggen opp ned over senga, så alt fra brukte truser til gammelt godteripapir ramlet ut. Etter å ha tatt de rene klærne og stappet de i kommoden, og samlet de skitne klærne i en pose som en fornuftig person, gikk hun gjennom resten av skrotet. Bøyde strikkepinner, tyggispapir, garnrester, inntørka klementinsteiner. Og midt mellom alt, lå en lapp med et navn på. Et italiensk navn. Rosangela Chiarella.
+++Nora satt og stirret på det i noen sekunder – men vi kan late som om hun gjorde det i flere minutter for effektens skyld – før hun fisket frem mobilen og søkte henne opp på facebook. Italieneren var tydeligvis ikke en paranoid person, for det meste på profilen hennes var ganske offentlig. Noe som ga Nora en ypperlig muligheten til å jobbe litt med stalker-ferdighetene sine.
+++Italieneren likte varmen, det var helt klart. De fleste bildene var fra strender, og hun hadde sommerklær på alle de andre også. Så hvorfor hun nå var i Norge, i en av de kaldeste månedene, føltes fortsatt som et lite mysterium. Etter å ha snikt på bildene en god stund – og hele tiden passet veldig godt på at hun ikke likte noen av dem med et uhell – sendte hun en melding.

screen-shot-2016-12-03-at-20-33-59

+++Til tross for hvor tøff og kreativ som hun var, kom hun ikke på noe bedre. Hun sukket tungt og tenkte noen kritiske tanker om seg selv mens hun feiet alt skrotet som var igjen på senga ned i en søppelbøtte.
+++Da hun var ferdig og la seg ned på senga, hadde hun alt fått et svar og en venneforespørsel.

screen-shot-2016-12-03-at-20-34-07

+++Nora nikket litt for seg selv. Ja, hun burde absolutt brukt et utropstegn selv. Eller i det minste en sånn smiley, de var jo populære for tiden. Kom i alle mulige fasonger. Jack var spesielt glad i å sende henne en brun bæsj som av en eller annen grunn hadde øyner.
+++Hun godtok forespørselen først, og angret så i neste sekund. Ville hun virkelig at den kule italieneren skulle se at hun bare hadde 13 venner? Og hva med de rare bildene vennene hennes var så glad i å tagge henne i? Hun ble liggende stille noen sekunder, lammet av panikk, før hun fikk tenkt ut noe bra å skrive tilbake. Eller, fornuftig i det minste.

screen-shot-2016-12-03-at-20-34-15

+++Det slo henne at hun hadde brukt alt for lang tid på å svare, og at italieneren helt sikkert hadde innsett at Nora var en raring man burde holde seg unna.

screen-shot-2016-12-03-at-20-34-22

+++Eller ikke. Svaret hadde nok en gang kommet ganske raskt. Nora tok seg i å smile.

screen-shot-2016-12-03-at-20-35-48

+++Nora lo for seg selv, og prøvde å komme på noe smart å si tilbake. Det viste seg å ikke være så lett som man skulle tro.

screen-shot-2016-12-03-at-20-36-19

+++Nora ble liggende og stirre på skjermen, i håp om at italieneren skulle si noe mer. Men det forble stille. Det var like stille oppi hodet til Nora, som kvernet for harde livet etter noe smart å si. Men neida, ikke en eneste fornuftig setning dukket opp.

screen-shot-2016-12-03-at-20-36-34

+++Nora pustet litt lettet ut over at hun ikke hadde skremt vekk den nye vennen sin allerede, men hun nølte litt med å svare. Ville hun egentlig bli turguide for en gjeng italienere? Det kunne jo hende at hun med et uhell ble å dytte hele gruppen utfor en bro hvis de ble for irriterende. Men, på den andre siden; hadde hun egentlig noe bedre å gjøre?

screen-shot-2016-12-03-at-20-36-43

+++Nora smilte lettet. Turguide for en italiener hørtes mye mer fristende ut.

screen-shot-2016-12-03-at-20-43-57

+++Nora ble liggende med mobilen hvilende på brystet og stirret opp i taket, og følte egentlig at hun for en gangs skyld ikke hadde drite seg helt ut. Å chatte med fremmede var ikke noe hun hadde for vane å gjøre. Eller å snakke med fremme generelt. Hun hadde sin vennegjeng, og den hadde hun hatt en god del år nå, selv om ingen av dem bodde langt oppi nord hvor hun bodde. Sandra var den eneste utenfor gjengen, og de hadde nesten vært naboer før, men så hadde hun flyttet til Trondheim for å studere. Den svikeren.
+++Nora dro seg ut av senga og satte i gang med strikketøyet igjen. Mens pinnene klikket mot hverandre vandret tankene i de litt mer negative banene. Hva var det egentlig hun hadde rotet seg bort i nå? Hun var jo ikke så glad i folk, så det var et lite under at Rosangela i det hele tatt hadde fått henne til å gå med på å vise henne rundt. Og Vigelandsparken av alle steder, det var jo litt av en ting å introdusere en stakkars turist for. Svære, nakne statuer som gjorde gudene vet hva. Og monolitten var jo en historie i seg selv. Men men, det var jo en måte å kompensere på.

  • Frida Johnsen

    Ååh, jeg er skikkelig fan av kalenderen din ^^, Jeg liker veldig godt hvordan du får frem følelser her, kjenner meg så godt igjen, hvor hnng det kan være å komme på noe å skrive/si i sånne samtaler. Tommeloppoppopp!

  • solsikke

    Det funka kjempebra med de tekst-snakkeboblene! Gleder meg til mer!

  • Gresskar

    Elsker chatboblene innimellom teksten. Skikkelig kul effekt samtidig som man får følelsen av å faktisk titte på mobilskjermen til karakterene. Gjør det litt mer virkelig, med bruk av smileyer og det hele. Kult! :D