3 desember

3

+++Nora følte seg som en ihjeltygga tyggis, som hadde blitt spyttet ut på Karl Johan for så å bli trampet ned av narkomaner og franske turister. Hun skulle aldri ta nattoget igjen. Det hadde nok funket greit hvis hun faktisk fikk sove noe, men det gjorde hun altså ikke. Ikke før hun var fremme i Oslo og hadde sittet på 411 bussen i tre kvarter, kavet seg gjennom snø som rakte over knærne, og så endelig snublet inn på et gjesterom i et mørkt og kaldt hus.
+++Nå var det neste dag og alt ettermiddag, og Nora snublet sine ullkledde føtter nedover den slitte tretrappa og inn på kjøkkenet. Det var et sånt kjøkken man så for seg hvis man tenkte på en gammel og koselig gård. Rutete gardiner og hele pakka. Gårdseieren sto allerede ved komfyren og rørte rundt i en liten gryte, akkurat som en ekte gammel kone på gård skulle gjøre. Litt rund og god, med rutete forkle som matchet gardinene og alt.
+++“Hei Nora!” sa den eldre damen og smilte varmt til henne. “Du kom deg trygt frem, ser jeg. Og gjennom all den snøen, huff og huff!”
+++“Det gikk helt fint,” sa Nora med et søvnig smil og satte seg ned på frokostbenken ved vinduet. “Beklager for at jeg sov så seint. Og takk for at jeg får bli her, Mari.”
+++“Kall meg Mor,” svarte hun som hun alltid gjorde, og kom over til bordet med en rykende skål havregrøt. Smeltet honning badet på toppen, med ristede nøtter strødd over. “Og her kan du sove så mye du bare vil, kjære deg. Du må bare føle deg som hjemme.”
+++Nora smilte og rørte skjeen sagte rundt i grøten, lagde små elver av honning. Det var umulig å ikke føle seg hjemme her. Mor sa alltid ja til gjester, og disket opp de beste måltidene. Nora var ganske sikker på at hun satt minst like pris på besøk som besøket satte pris på husly, spesielt etter at alle elleve unger hadde forlatt redet.
+++“Så, har du noen planer for i dag?” spurte Mor og satte seg ned på andre siden av bordet.
+++“Jeg skal inn til byen og møte Jack, og så kanskje–“ Lengre kom hun ikke før en snøball smal mot vinduet. Nora var øyeblikkelig på beina og slo opp vinduet. Fnising kunne høres fra bak brøytehaugen borte ved innkjørsveien. “Kast en snøball til, og jeg kommer ut og river av dere de store ørene!” brølte Nora før hun smalt vinduet igjen og satte seg ned, med illrøde kinn.
+++Mor drakk rolig av tekoppen sin og smilte vennlig til henne fra andre siden av bordet. “De liker å erte deg, vet du. Må ha sett at du kom hit i dag tidlig.”
+++Nora mumlet noe utydelig om hva hun likte å gjøre med små kryp som likte å erte henne.
+++“Men så koselig du skal se Jakob igjen da!” fortsatte Mor og lyste opp. “Du må invitere ham på middag.”
+++“Hen,” rettet Nora automatisk. “Og det skal jeg.”
+++Mor så litt forskrekket ut over sin egen feilsnakk og nikket ivrig. “Ja, så klart, hen,” sa hun, og enda en snøball traff vinduet. Nora slo seg til ro med å bare skule ut vinduet og tenke noen stygge gloser denne gangen.

+++Det var alt begynt å bli mørkt da Nora ankom Oslo sentrum. Hun gikk av t-banen på stortinget og ble møtt av mer snø som sakte dalte ned på alle som var tidlig ute med julehandelen. Eller sent ute, avhengig av hvem du spør.
+++Jack ventet på Nora midt på Egertorget, oppstilt som om hen var klar for å danse ned løperen i en av episodene til America’s Next Top Model, hvor hen på slutten skulle motta førstepremien av selveste Tyra Banks. Den selvsikre bøyen i munnviken var på plass, sammen med hånden hvilende på den høyre hoften. Antrekket var bare med på å forsterke inntrykket. En glitrende blå kjolen, en fluffy hvite jakka og svarte boots. Hen hadde til og med litt glitter i skjegget. Jack så, til Nora’s store fortvilelse, alltid bra ut. Hen klarte til og med å få håret til å se elegant ut selv om det bare var satt opp i en rufsete knute.
+++Mens Jack sto rolig og så like kul og avslappet ut som alltid da de så hverandre, så hylte Nora av glede og kastet seg rundt halsen hens som en ekte fjortis.
+++“Se, det er akkurat sånn jeg vil alle skal reagere når de ser meg,” sa Jack og klemte henne så hard at det knaste i noen av leddene hennes.
+++“Ro deg,” flirte hun og skjøv seg av hen. “Blir ikke mye skøyting på meg hvis du knekker ryggen min!”
+++Jack himlet overdramatisk med øynene og smilte ned til henne – alltid avslappet og uten å vise tennene. Det var reservert for de helt spesielle øyeblikkene.
+++“Jeg har ikke knekt ryggen på noen enda, så jeg tror jeg har kontroll,” sa hen og tok hånden hennes, og dro henne med mot spikersuppa.
+++De sto et minutt og kritiserte taust musikken som ble spilt ute på banen – ord var overflødig, de trengte bare å se skrått på hverandre og himle litt med øynene, før de fikk leid seg skøyter og kom seg ut på isen.
+++Mens en fæl remix av en eller annen grusom pop låt dundret over høyttalerene, prøvde Nora veldig hardt å holde balansen. Hun veivet rundt med armene, sjanglet hit og dit, mens Jack skled elegant rundt og forbi henne. Forover og bakover, til og med noen sirkler og piruetter. Nora ble litt skuffet over at hen ikke like greit tok en salto midt i det hele. “Show off!” ropte hun og hen stanset brått i en sving så snøspruten sto.
+++“Sa du noe?” spurte hen og løftet litt på et øyebryn.
+++Hun skulte på hen og børstet snøen av seg der de sto midt på isen. Folk skøytet rundt dem og Nora la merke til alle de rare blikkene som var rettet mot Jack, der hen sto med skjegg og kjole. Hun tvilte på at det var mangelen på strømpebukser som fikk dem til å glane. Hen hadde i det minste barbert leggene, og alle visste jo godt hvor viktig det var for dagens samfunn.
+++Jack derimot tok alle blikk som et kompliment. Ikke at hen var ute etter oppmerksomhet, det var bare mye hyggeligere å tolke dem slik enn at de hadde noe imot hen.
+++“Jeg kommer aldri over at du er så dårlig til å stå på skøyter,” sa hen og strakte ut hendene, og tok et let grep om skuldrene hennes for å holde henne litt mer stødig. “Du som kommer fra nordpolen og greier!”
+++Hun himlet med øynene. Den spøken ble visst aldri gammel. “Ha. Ha.” sa hun med like mye innlevelse som en duracell-kanin uten batterier.
+++“Stemmer, Kautokeino var det,” sa hen og dro henne inn i en varm klem. Selv om hen nesten ikke hadde klær på seg, så strålte varmen av hen. “Min lille same.”
+++“Jeg er ikke same!” fnøs Nora. Hun lot være å klage på Kautokeino-delen, siden det var mye nærmere en nordpolen. Noen ganger måtte man bare si seg fornøyd med det man fikk.
+++Jack gispet. «Sier du det er galt å være same? Det er veldig fordomsfullt av deg, Nora.»
+++Nora stønnet oppgitt og himlet med øynene. «Du er så dust, Jakob.»
+++«Jack, din dust,» rettet hen og flirte og rufset til håret hennes. “Jeg liker den nye frisyren din forresten. Du kler det.”
+++“Takk,” sa hun mens hun forgjeves prøvde å få håret på plass igjen. “Mor har forresten forlanget at du kommer på middag en dag. Jeg stemmer for at du kommer i morgen!”
+++De krystallblå øynene til Jack lyste opp, men så trakk hen raskt på skuldrene. “Ja, hvis hun forlanger det så,” sa hen likegyldig, for kul til å innrømme at hen veldig gjerne ville komme på middag til en gammel bestemor. «Tomorrow it is.»
+++“Best det,” sa Nora og slo hen lett i skulderen før hun gjorde seg klar til å skøyte videre. Hen tok lett tak i albuen hennes og holdt henne igjen.
+++“Nora… hvorfor er du her egentlig?” spurte hen og stirret ned på henne. “Jeg mener, nå, av alle tider.”
+++Da hun så opp for å møte det nå alvorlige blikket hens, dalte snøen rolig rundt dem og hun kjente en knute forme seg i brystet. Hun skremte den vekk med et smil og trakk på skuldrene.
+++“For å besøke deg vel,” sa hun og vred seg ut av grepet hens før hun satte avgårde bortover isen.

3 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.