16 desember

16

+++Da Nora våknet, husket hun ikke helt hvordan hun kom seg dit. Lille lørdag hadde tydeligvis gått litt hardt for seg. Heldigvis kjente hun igjen sofaen til Jack med en gang. Det hjalp litt at hen lå i den andre enden og sov.
+++Nora satte seg opp med et tungt sukk og kjente hvordan hun hadde tatt helt av med dansinga. Kroppen var ikke fornøyd, leddene føltes som sandpapir igjen, og tunga som tørkepapir. Kompisene hennes var dårlig innflytelse, det var helt klart.
+++Hun kom seg opp av sofaen og kavet seg mot badet mens hun sukket og skar grimaser. Noen begynte helt klart å dra på årene.
+++Da hun var på vei inn på badet, gikk soveromsdøra på motsatt side av gangen opp.
+++“Hipsteren!”
+++Nora stirret overrasket på søsteren til Rosa, og øynene ble bare enda større da hun fikk et glimt av Jon sove i senga. Det slo henne ikke før nå at det jo var litt rart at Jack sov på sofaen i sin egen leilighet.
+++“Oi,” sa hun.
+++Søsteren lo litt og lukket døra etter seg. “Jeg må nesten løpe, Rosa maser. Vi må visst vaske ned leiligheten og pakke og alt mulig i dag.”
+++“Åja…” mumlet Nora. Hun hadde glemt det et øyeblikk. At de dro i morgen, ganske tidlig om hun husket riktig.
+++“Så, ja… Jeg ville ikke vekke ham, kan du si hadet for meg?”
+++Nora nikket og følte hun burde si noen tilbake, men alle ordene bare samlet seg om en propp i halsen. I går skulle jo hun liksom si hadet til Rosa og greier. Istedenfor hadde hun drukket seg dritings og danset og hvem vet hva.
+++“Supert, takk. Da stikker jeg,” sa hun muntert og dro på seg jakken. “Var hyggelig å treffe deg!” la hun til før hun forsvant ut døra.
+++Nora ble stående og se etter henne litt før hun husket at hun hadde en blære som holdt på å sprenge. Etter en rask tur på do, trampet hun ut i stua og fylte lungene med luft.
+++“Våkn opp, våkn opp!” ropte hun og presset hendene mot kinnene, og tok en dyp pust. Fylleangsten begynte å slå inn for fullt, og hun trengte hjelp til å huske hva som egentlig hadde skjedd.
+++Jack satte seg opp med et rykk og stønnet mens hen klemte om hodet. “Fy sataen i helvetes jævla–“
+++“Nei nei, ikke inviter han,” sukket Nora og gikk for å åpne soveromsdøra. “Jon! Kom igjen!”
+++Fem minutter senere satt alle i sofaen, til og med Simon hadde de klart å tilkalle. Nora sto fortsatt, for opptatt med å gå frem og tilbake langs stuegulvet. Pizza var bestilt, og alle var proppet med paracet og vann. Bortsett fra Simon, som var like munter som alltid.
+++“Du lukter,” sa Jack som satt ved siden av ham, og kløp seg for nesen.
+++“Det, min gode venn, er fordi jeg møtte en veldig kjekk herremann i går, som tok meg med på en veldig våt og saftig kveld,” forklarte Simon mens han smilte stort og fornøyd. “og jeg har ikke hatt tid til å dusje enda, fordi jeg ble dratt hit.”
+++Jack skar en grimase og Nora ristet litt oppgitt på hodet.
+++“For mange detaljer, min gode venn,” sukket Jack.
+++“Åja, så jeg kan ikke fortelle om min natt, men Jon kan fortelle alt om sin? Så homofobisk av dere!” klaget Simon høylytt, som bare fikk dem til å lage enda flere grimaser og ta seg til hodet.
+++“Jeg har ikke fortalt noe om min natt,” sa Jon og gjespet.
+++“Å. Daså,” sa Simon, og gikk tilbake til å glise.
+++“Ja, hva skjedde med det egentlig?” spurte Nora og så på Jon, før hun veivet med hendene. “Nei nei nei, vent! Hva i huleste gjorde jeg i går? Sa jeg noe dumt?!”
+++“Du danset og drakk masse, det var kjempegøy!” svarte Simon begeistret.
+++“Du sa ikke noe dumt,” beroliget Jack henne med. “Men du må kanskje forklare Rosa hvordan du kan snakke fransk og kinesisk.”
+++Nora så skrekkslagent på hen. “Hæ?!”
+++“Ja, det virket som om du mistet litt kontrollen på hvilke språk du snakket, så det ble norsk til meg, italiensk til Rosa, fransk til Simon, og… jeg vet ikke helt hvor kinesisken kom fra,” sa Jack og rynket pannen litt. “Men altså, for det meste bare danset du, til du ikke hadde noe balanse igjen.”
+++“Å…” Rosa satte seg endelig ned på en stol, rød i hele ansiktet. Det var jo egentlig ikke så ille da, ting kunne gått mye mye verre. “Og Rosa? Hun var der hele tiden og så alt dette?”
+++Jack nikket. “Jon dro først, med hun søsteren på slep. Så forsvant Simon til doene med en fyr og kom aldri tilbake. Og du slet litt med å stå oppreist etterhvert, så fant ut det var best jeg bare tok deg hjem.”
+++Nora sukket tungt og gjemte ansiktet i hendene. Det var absolutt ikke sånn hun hadde sett for seg kvelden skulle gå. “Og Rosa…?” mumlet hun igjen.
+++“Nei, hun sa hun skulle hjem bare,” sa Jack og trakk litt på skuldrene. “Hun forlot lokalet med oss iallfall.”
+++Nora løftet hodet igjen og så overrasket på hen. “Men hun snakket jo med sånn hundre jenter!”
+++Simon lo høyt da. “Åh, hun var genial, hun skaffet oss så mye gratis drikke!”
+++“Å… Tror du det bare var derfor hun snakket med di?” spurte Nora, og kunne ikke unngå å høre litt håpefull ut.
+++“Jeg er forvirret, jeg trodde du ikke likte Rosa,” sa Jon mens han gned seg i det ene øyet.
+++Nora rødmet igjen og presset leppene sammen. Simon slo knyttneven og armen til Jon, som gryntet i respons.
+++“Det var bare et spørsmål,” mumlet Jon mens han nå gned seg over armen.
+++Nora sukket og hvilte hodet i hendene, med albuene presset mot lårene. “Jeg vet ikke,” mumlet hun til slutt og slapp ned hendene. “Og samme kan det være. La oss snakke om noe annet.”
+++Simon kastet seg over muligheten og begynte å fortelle detaljert om natten sin, og ingen prøvde å stoppe ham siden de ikke hadde noen bedre forslag til hva de kunne snakke om. Så kom pizzaen, og de satte på en dårlig nittitalls film. Simon prøvde å fortelle videre om kvelden sin, men ble strengt hysjet på så de kunne høre på filmen. Ikke at noen egentlig fulgte med.
+++Den ene filmen ble til et filmmaraton. Nora latet som om hun fulgte med, men egentlig tenkte hun bare på gårsdagen og hva Rosa måtte tenke om henne nå. Var hun sur? Skuffet? Ville hun fortsatt være venner? Eller brydde hun seg ikke i det hele tatt? Kanskje hun bare tenkte at Nora hadde vært en tullete venn? Nora visste ikke helt hva som ville vært verst, en Rosa som ikke brydde seg eller en Rosa som på et vis følte seg såret.
+++Hun hadde ikke turt å sjekke mobilen enda, etter å ha hentet den i jakka. Den hadde vært i jakka i garderoben hele natta, som sikkert var den eneste grunnen til at hun fortsatt hadde den. Hadde den blitt med på eventyret hadde det garantert blitt dens siste kveld.
+++Tre filmer senere satte Jack seg ved siden av henne og pakket en arm rundt skuldrene hennes. Jon og Simon hadde sovnet, og Nora misunte dem. Man slapp å tenke når man sov.
+++“Jeg tror du tenker litt mye, Nora,” sa Jack rolig og strøk noen fingrer gjennom håret sitt.
+++“Hvis du vet hvordan man slutter å tenke, fortell meg gjerne,” sa hun, med blikket stivt festet på tven.
+++“Jeg mener bare…” begynte hen, men ble stille litt for å finne de rette ordene. “Istedenfor å bekymre deg for potensielle ditt og datt, hvorfor ikke heller snakke med henne og finn ut hva som egentlig foregår?”
+++“Er du tankeleser også nå?” mumlet Nora og la armene i kors.
+++“Nei,” sa hen og smilte svakt. “Men det er ikke vanskelig å gjette seg til hva som foregår oppi hodet ditt nå. Du er liksom ikke den første som får følelser man ikke helt forstår, og så dummer seg litt ut i fylla.” Hen lo litt. «Apropos fylla, så er det jo en idé å snakke med henne før det skjer igjen, så du ikke får for deg å ringe henne først da. For det blir ihvertfall katastrofe.»
+++Nora reagerte ikke noe særlig på det og forble bare stille en liten stund, før hun til slutt snudde på hodet og så på hen. “Jeg ser bare ikke helt vitsen. Uansett hva, så blir det bare kjipt. For enten liker hun meg ikke, eller så gjør hun det, men hun bor fortsatt i italia.”
+++“Jo… jeg ser den,” sukket hen og klemte litt om skuldrene hennes. “Avstandsforhold er ikke for alle, så det er jo noe du selv må vurdere.”
+++Hjertet til Nora begynte å slå ubehagelig fort bare hen nevnte ordet forhold, og hun vred litt på seg der hun satt. Et forhold, med Rosa? Nei, det ville hun helst ikke tenke på.
+++“Så, gjett hvem jeg møtte i forgårs,” sa hun og smilte til ham. “Hint: han er dekket av pels og gjemmer egg for små barn.”
+++Jack rynket pannen og tenkte litt før hen smilte lurt. “Storefot?”
+++Nora lo så høyt at det føltes som om hodet skulle sprenge, og hun tok den smerten over alle de andre når som helst.

  • noctem.nu

    Hurra for kjekkaste julekalenderen (bortsett fra Snøfall of course) ;) Eg digge Nora <3