12 desember

12

 

screen-shot-2016-12-12-at-13-14-47

+++Nora stirret på meldingen med blandete følelser. Det hadde jo vært en hyggelig date, det var ikke det, men om hun ville dra på en til? Det betydde jo at hun var interessert, noe hun ikke var. Det var en grunn til at hun hadde sagt hadet med en klem, istedenfor å gå all inn med tenner og tunge.
+++“Hvem er det?”
+++Rosangela tittet mot skjermen der hun satt lent mot henne. De var på kafé for å drikke litt kakao frem til de bestemte seg for noe mer produktivt de kunne gjøre. Rosa var lei av å være turist, og Nora hadde aldri vært noe glad i det til å begynne med. Så de ble bare sittende der, og skravle om alt mellom himmel og jord. Hovedsakelig spurte Nora henne ut om reisene hun hadde vært på, og Rosa pratet i vei, skikkelig ivrig.
+++“En fyr jeg var på date med i går. Jeg gjorde tydeligvis et bra inntrykk,” sa Nora og sukket. Hun angret alt på at hun hadde dratt i det hele tatt. Nå som hun tenkte over det var det jo litt tullete å dra på date i Oslo når hun bodde langt oppi nord. Hun hadde jo ingen planer om å flytte hit. Trodde hun.
+++“Åh…” Rosa rynket pannen og så fra mobilen til Nora. “Så…liker du ham?”
+++Nora trakk på skuldrene og skar en grimase. “Jeg vet ikke. Han virket som en fin venn, så kanskje jeg bare skal go for it…”
+++“Kanskje,” mumlet Rosa og var stille noen sekunder før hun snakket igjen. “Hva heter han?”
+++“SS. Jeg mener, Sebastian,” sa Nora og ristet litt på hodet. Det at han fortsatt ville møte henne etter at hun hadde brukt kallenavnet hele daten var vel egentlig et bra tegn? Han var iallfall ikke særlig selvhøytidelig. Kanskje bare veldig desperat.
+++“Ah…” sa Rosa og løftet koppen opp til munnen.
+++Hun skulle iallfall ikke fortelle dette til Simon. Det ville bare gi ham alt for mye stolthet og hodet hans ville vokst enda større. For nå la hun vekk mobilen og drakk litt av sin egen kopp. Samtalen hadde gått non stop siden de møttes, så det var vel på tide at de hadde en klein stillhet.
+++Da Rosa satte ned koppen igjen, var den tom. “Nå vet jeg hva vi kan gjøre,” sa hun og smilte stort. “Gå på skøyter!”
+++Nora sperret opp øynene litt. Hva var det med folk og all denne skøytinga hele tiden. Til og med Sebastian hadde foreslått det, men hun hadde bare ledd høyt.
+++“Eh, jeg vet ikke helt…”
+++“Jooo, vær så snill!” sa hun ivrig og smilte stort, og grep tak i armen hennes med begge hender. “Jeg har hatt så lyst til å prøve det, men ingen andre vil gå med meg!”
+++Det var litt vanskelig å si nei når hun sa det på den måten.Og det var mye lettere å si ja da hun fikk vite dette ble Rosa sin første gang. Da kunne hun for en gangs skyld være den beste!
+++“Javel da,” sa hun og smilte.

+++Hun tok feil. Grusomt feil. Rosa sjanglet litt i begynnelse, men så fant hun balansen og suste rundt på isen, nesten like elegant som Jack.
+++“Dette er jo kjempegøy!” ropte hun i forbifarten.
+++Nora derimot fant aldri den balansen og hadde allerede falt et par ganger. Den tredje gangen kom det ut noen saftige gloser. Heldigvis på norsk, så Rosa slapp å forstå noe av det.
+++“Går det bra?” spurte hun og stoppet opp med siden av, og så ordentlig bekymret ut der hun stirret ned på henne.
+++Nora vurderte å bare bli liggende denne gangen. “Er det noe du ikke er god på?” spurte hun mens hun stirret opp på italieneren.
+++“Å strikke,” lo Rosa og rakte henne begge hendene. Nora tok dem og ble dratt opp på beina igjen. “Faktisk så er jeg elendig i alt håndarbeid, og jeg kan ikke tegne strekmenn en gang,” lo hun.
+++Nora lo litt med henne mens hun klamret seg fast i armene hennes for å holde balansen.
+++“Så du har ikke gått på skøyter heller?” spurte Rosa.
+++Nora så litt overrasket på henne før hun smilte stort. “Nei, dette er første gang!”
+++“Det er ikke så vanskelig altså, du må bare slappe av og holde beina dine rette,” sa hun og plasserte hendene til Nora på skuldrene sine.
+++“Det høres ganske vanskelig ut,” sa Nora og klamret seg til henne mens hun lo litt nervøst.
+++“Jeg skal hjelpe deg,” sa Rosa og tok tak i jakken hennes, og dro henne nærmere.
+++Nora var ikke forberedt i det hele tatt, så skøytene skled vekk under henne, og denne gangen ble Rosa revet med i fallet. Rosa landet oppå henne og lo høyt mens hun stirret ned på henne, nok en gang bekymret.
+++“Går det bra?!”
+++Nora skar en grimase og nikket med øynene knepet sammen.
+++“Bra jeg hadde noe mykt å lande på,” flirte italieneren.
+++“Kaller du meg feit?” mumlet hun og åpnet øynene. Rosa lå fortsatt oppå henne, med ansiktet bare noen centimeter unna. Nære nok til at Nora la merke til det lille mellomrommet mellom fortennene og den lille bukken på neseryggen.
+++“Nei, bare myk,” sa Rosa med et varmt smil før hun reiste seg opp og rakte ut hendene.
+++Hjertet til Nora banket så hardt at hun var sikker på at hvis hun falt en gang til, så ville det eksplodere. “Jeg tror jeg må gi opp skøytinga nå, før jeg dør,” sa hun og tok hendene til Rosa. Hun brukte fortsatt vottene Nora hadde gitt henne.
+++“La oss gå og kjøpe en kakao til,” sa Rosa og dro henne opp, og holdt godt tak i henne mens de beveget seg av isen. “Lille Bambi-Nora,” fniste Rosa, og rullet så fint på r’en.