1 desember

1

+++Og så var vi her igjen, da. Julestress og mas og tull. Nisser og røde sløyfer og snøkuler og pepperkaker. Så. Mange. Pepperkaker. Første desember, det store startskuddet for all galskapen. Julegaver og julebord og juleøl. Julefrokost. Juleferie. Julefaenskap. Julegalskap.
+++Det var i de banene tankene til Nora vandret i mens kjøkkensaksa jobbet seg rundt hodet hennes. Hun hadde ankommet Trondheim med mørkebrunt hår til langt ned på korsryggen, og hadde brått bestemt seg for at hun skulle forlate med mye kortere. For første gang i sitt 24 år lange liv skulle hun skifte frisyre. Bestevennen Sandra hadde fått æren av å utføre oppdraget. Eller, helt ærlig, så var det mest tvang.
+++“Er du sikker på dette?!” spurte Sandra nok en gang. Nora hadde håpet hun ville gi seg med det innen nå, med tanke på at over halve håret hennes alt lå på gulvet.
+++“Nei, vet du hva, jeg angrer. Sett det på plass igjen,” sa Nora med et tungt sukk.
+++Sandra skulte ned på henne og begynte å klippe igjen. Hun hadde egentlig ikke noe imot å klippe håret til Nora, så lenge hun ikke fikk det for seg at Sandra også burde klippe seg. Hun var fortsatt veldig glad i det lange, blonde håret sitt.
+++Etter noen minutter var resten av håret på gulvet, og hun gikk over en siste gang for å passe på at det var jevnt å fint.
+++“Sånn,” sa hun og tok et skritt tilbake da hun var ferdig. “Hva syns du? Godkjent?”
+++Nora dro fingrene gjennom håret noen ganger og smilte. Nå rakk det ikke ned til skuldrene en gang. “Jeg digger det!” sa hun og reiste seg. “Og hodet mitt føles fem kilo letter. Magi!”
+++Sandra flirte og gravde frem feiebrettet fra under vasken. “Det blir iallfall ni hundre tusen og ørten kroner,” sa hun høytidelig.
+++“Yes, det høres riktig ut,” sukket Nora og klødde seg rundt halsen. De tusen små hårbitene som nå gjemte seg i ullgenseren begynte å gjøre seg til kjenne. “Jeg tar en dusj, og så skal vi ut!” sa hun før hun forsvant opp den gamle, knirkende trappa.
+++“Hva?!” ropte Sandra etter henne. Eneste svaret hun fikk var baderomsdøra som smalt igjen. Hun feiet raskt opp resten av håret og kastet det før hun rettet seg opp og så ut av kjøkkenvinduet. Jo, været var fortsatt like grått og guffent som da hun hadde hentet Nora på togstasjonen for noen timer siden.
+++Hun hadde et lite håp om at Nora bare hadde tullet, men så fort hun var nydusjet og kommet ned igjen, begynte hun å dra på seg yttertøyet. Det var egentlig ikke så overraskende. Sånn var det med Nora på besøk. Alt gikk i et, noe måtte skje hele tiden. I tillegg var Nora var en av de plagsomme folka som sa ‘fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær!’. Hun var også plagsom spontan og ombestemte seg sjeldent, og det nyttet absolutt ikke å protestere. Ikke med mindre du hadde noe bedre å friste med.
+++Så yttertøy ble dratt på og de forlot Sandra’s skakke rekkehus til fordel for  Trondheims snirklede gater, fulle av sørpe og faenskap.
+++“Det er jo fint å få besøk av noen som faktisk vil dra på sightseeing!” måtte Sandra innrømme, positiv som alltid.
+++“Stedtitting,” sa Nora. Sandra ga henne et forvirret blikk. “Sight seeing. Sted titting. Vi snakker norsk, vet du.”
+++Sandra’s blikk forandret seg til det mer oppgitte.
+++“Andres skeptisisme har kanskje noe med stedsvalgene dine å gjøre,” fortsatte Nora. “Er ikke Nidarosdomen litt oppskrytt?”
+++Sandra gispet forskrekket inni skjerfet sitt og stirret på Nora med forskrekket øyner, som om hun hadde bannet i kirken og Sandra var en sånn person som brydde seg om sånt.
“Nidarosdomen er ikke oppskrytt, det er et kulturminne!” sa hun bestemt der hun småløp ved siden av Nora for å holde følge.
+++Nora passet på å gjøre et nummer ut av å himle med øynene, og Sandra svarte med å dultet til henne.
+++“Dust!” lo hun og dro endelig ned skjerfet så det ble lettere å snakke. Jogginga hjalp på å holde varmen, som var fint når man var en frysepinne som Sandra. Alle kunne jo ikke være like varmblodige som Nora, som ikke hadde skjerf eller lue på, og jakken var åpen.
+++“Hvis du oppfører deg, så møter vi kanskje munken,” ertet Sandra.
+++Nora ga henne et skeptisk blikk. “Tror du på spøkelser nå plutselig?” Sandra hadde aldri trodd på noe overnaturlig. Ikke en gang julenissen som liten, noe de hadde kranglet høylytt over flere ganger som små.
+++“Å jaja,” sa Sandra og nikket entusiastisk før hun lo. “Er det ikke du som alltid sa at så lenge noen tror nok på noe, så finns det?”
+++Nora skar en liten grimase før hun smilte, med glimt i øyet og hele pakka. “Noe sånt.”

+++Arm i arm vandret de gjennom Trondheims slapsete og julekledde gater. Nora plystret da de kom frem og Nidarosdomen lente seg over dem. Tårnene strakte seg opp mot den grå himmelen. Det hele så ganske dramatisk ut. Bare litt torden nå, så hadde det vært begynnelsen på en skrekkfilm. En b-film, kanskje.
+++Sandra lo og klemte om armen til Nora. “Bare vent til du ser innsiden!”
+++De var langt ifra de eneste som hadde bestemt seg for å dra på stedstitting denne dagen. Folk vrimlet utenfor mens de skravlet hverandre i ørnene og knipset bilder fra alle vinkler. Alle ivrige på å suge til seg så mye av julegleden som mulig, før den stupte over i julestress og folk begynte å bite hodene av hverandre.
+++I inngangen var det helt kaos, og Nora var nærme med å dra frem de spisse albuene da de endelig kom seg gjennom menneskeproppen.
+++“Se så fint det er da!” sa Sandra begeistret.
+++Nora strøk håret vekk fra ansiktet og så seg rundt i den store hallen. Det så egentlig ikke så alt for galt ut, men hun så ingen grunn til å innrømme det for høyt. “Det hadde vært finere uten all julepynten,” sa hun i stedet.
+++Sandra så ordentlig sjokkert ut av det utsagnet. “Hæ? Siden når liker ikke du julepynt?!”
+++Nora trakk på skuldrene. “Det må være den nye hårfrisyren.”
+++“Vel, jeg liker det, og jeg vil titte litt rundt,” sa Sandra muntert og tuslet så avgårde.
+++Nora ble stående og lot blikket vandre over folkene som tuslet rundt mellom søylene. Et ungt søskenpar løp nedover midtgangen mens de hylte og lo. To eldre damer satt på en av benkene og holdt hender mens de snakket lavt til hverandre. Noen japanske turister tog ivrig bilder av hverandre etter tur mens en vakt forgjeves prøvde å forklare at det ikke var lov. For en idyll! Det vrimlet av folk, overalt, og ved inngangen, rett ved den evige strømmen av folk, sto han.
+++Han så ut akkurat som forventet. Kappen hang tungt på den skranglete kroppen, og det mørke håret lå tynt over hodebunnen. Uttrykket var grettent, og armene fullt opptatt med å veive armene sine gjennom alle som gikk forbi.
+++“Hedninger!” ropte han og slo den høyre knyttneven gjennom bakhodet til en gammel dame. “Av med lua, du trår på hellig grund!”
+++Damen så ikke ut til å merke noe og gikk videre med et smil om munnen. Bak henne kom en gjeng indere, flere av dem med et kamera klart i hendene mens de snakket til hverandre i en rasende fart.
+++“Vik vekk!” skrek han og veivet dramatisk med armene mot dem. “Djevelens sendebud er ikke velkommen her!”
+++“Åhoi…” sukket Nora og fulgte ham med blikket mens hun ristet litt oppgitt på hodet. Hun hadde hatt et håp om at hvis det faktisk gikk en munk igjen her, så ville han vært litt mindre klisjé, men det var tydeligvis for mye å håpe på.
+++Munken snudde seg brått og fikk øyekontakt med Nora, som reagerte med å rykke overrasket til og så raskt se i en annen retning. Det var en mulighet for at hun hadde sukket litt høyere enn planlagt, og det var ganske sikkert at hun ikke hadde snudd seg vekk raskt nok.
+++“Hei!” ropte munken og kom med raske, lydløse skritt rett mot henne. “Jeg så deg! Jeg så at du så meg!” Munken stoppet så tett på henne at nesetippen stakk gjennom kinnet hennes, og hun tenkte en liten bønn som takk for at spøkelser ikke hadde ånde.
+++“Øøøh…” Nora rynket pannen og ble brått veldig opptatt av søylen foran henne. Så mye at hun måtte skakke på hodet og ta seg til haken. Det var ikke det at hun generelt hadde noe imot å snakke med spøkelser, men å snakke med et bittert og rasistisk et ville nok mest sannsynlig ikke gi henne noe. Å snakke ut i løse lufta så dessuten sjeldent bra ut for de som var rundt deg.
+++“Hallo???” sa han irritert og veivet hånden rett foran øynene hennes. Hun fant raskt noe annet å bli oppslukt i og vendte seg gradvis vekk fra han. Dessverre til ingen nytte da han bare fulgte etter. “Svar da! Lille frøken, har du det minste anelse om hvor lenge siden det er sist noen snakket med meg?”
+++Nora sa ingenting da heller, men var veldig fristet til å informere ham om at det nok var flere grunner til at ingen ville snakke med ham. Gode grunner. Heldigvis dukket Sandra opp før hun fikk mulighet til å irritere Munken noe mer. Nora smilte bredt og sperret opp øynene, og viet bestevennen sin mer oppmerksomhet enn noen gang. “Hei!”
+++“Eh, hei…” Sandra så litt satt ut av den veldig glade velkomsten. “Så du noe spennende?” spurte hun med et lite forhåpningsfullt smil.
+++“Nei, egentlig ikke,” svarte Nora og hektet armen sin i hennes. Munken hadde begynt å veive hånden gjennom hodet hennes på det punket, så iveren etter å komme seg vekk var vokst seg ganske stor. “Klar for å gå?” Før Sandra fikk mulighet til å svare, dro Nora henne med mot utgangen.
+++“Svar meg, din hedning!” ropte Munken og småløp etter dem, mens han peste og stønnet. “Jeg kommanderer deg til å se på meg!”
+++Sandra, som var godt vandt med Nora sin utålmodighet, tenkte ikke noe spesielt over den raske gangen de hadde mot utgangen. “Hva vil du gjøre nå?” spurte hun da de hadde trengt seg ut gjennom dørene igjen.
+++“Hjem og drikke kakao,” svarte Nora og gløttet seg over skulderen. Munken kom trampende etter dem ned midtgangen med et blikk så intenst at det så ut som om øynene var klare for å poppe ut av skallen.
+++“God idé! Alt for kaldt for sightseeing i dag,” sukket Sandra, som var godt i gang med å surre seg inn i skjerf og lue igjen.
+++De var halvveis over den åpne plassen foran katedralen da Nora våget å se seg tilbake igjen. Til hennes store lettelse hadde ikke Munken satt en tå utenfor bygget. Han bare sto der, midt i den folksomme inngangen, og hyttet med neven mot henne.

  • Det er alltid skummelt å dele sånt – du er modig!
    For en god start! Jeg lurer på hva som skjer videre, hoho!

    Synne
    http://www.etdrysskanel.com

  • Det er helt tydelig at du kan skrive <3

  • Marianne Aasen

    Wuhu! Det gode med å åpne kalenderen en dag for sent, er at man får dobbelt opp med gaver den andre dagen :3 Atig trønder-hissing-munkespøkelse xD

  • Spennende :-) gleder meg til å følge med videre :-D