Litt optimistisk og litt ikke

screen-shot-2016-11-10-at-20-50-06

Det blogg-hver-dag prosjektet er iallfall dødt. Jeg er dårlig på å gjøre ting klart på forhånd, men hvis jeg skulle klart dette, så burde jeg ha innlegg liggende klare til når jeg plutselig har en travel dag eller er veldig dårlig, Jaja, kanskje neste gang. Denne måneden har jeg egentlig nok med å fokusere på NaNoWriMo, som ikke går sånn superbra, hvis noen lurer. Ellers er det ganske fullt program ellers. Denne uka reiser jeg inn til Oslo fire ganger, og jeg kjenner at det tar på kreftene, men det går bra. Ting går bra! Hadde en god time hos psykologen på tirsdag og det ser ut som om de grå og tunge ukene har tatt slutt. Optimismen er tilbake. Sånn ang meg iallfall, jeg er ikke særlig optimistisk for resten av verden.

Føler alle allerede har sagt det som er å si om hvordan valget i USA endte. #heltpåtryne! Jeg er overrasket, men samtidig ikke. Mest av alt føler jeg bare masse sympati for alle de som bor i landet som nå har sagt at det er helt greit å være rasistisk og kvinnefiendtlig. Det er iallfall sånn det føles for alle rasister og idioter. «Hvis presidenten vår kan oppføre seg sånn, da kan jo jeg også!» Det har bare gått en dag og det har alt begynt. Jeg forstår ikke hvordan det går ann.

  • er det lov til å spørre kva du skriver om i Nanowrimo?