Medeltidsveckan [5] + Da jeg ble skikkelig full

Medeltidsveckan

Så var det fredagen. Jeg føler dette bildet demonstrerer den dagen veldig bra:

img_8669

Men det kommer vi tilbake til senere. Fredagen er piratdagen, så da oppfordres alle til å kle seg ut som pirater.  Jeg tok visst ingen ordentlige bilder av mitt kostyme, men jeg hadde ikke noe ordentlig kostyme uansett. Jeg kjøpte et sjal og snurra det rundt hodet. Her er en selfie. Pirelfie? Eh, nei…

20160812_173859

Jeg tok derimot noen ordentlige bilder av Lisa som hadde et ordentlig kostyme.

img_8633img_8653

Det var en del folk der vi tok bilder, som gjorde det litt utfordrene, men men. Vi hadde det gøy. Jeg trødde i havet og ble våt på skoen. Det var ikke så gøy.

img_8678 Medeltidsveckan

Etterpå dro vi på markedet og satt foran scenen der en stund, og hørte på forskjellige piratband.

Medeltidsveckan Medeltidsveckan Medeltidsveckan

Her snakker vi ordentlig kostyme forresten.

MedeltidsveckanMedeltidsveckan

Og så…gikk det galt. Som ekte pirater hadde vi alt begynt å drikke, og noen (meg) undervurderte hvor mye de tåler, spesielt med tanke på at noen (meg) sjeldent drikker. Så jeg drakk litt eplevin og litt vodka blanda med brus. Og litt til. Og litt til. På et punkt flyttet vi oss hjem til noen bekjente og drakk litt til. Og litt til.

Jeg aner virkelig ikke hvorfor, men det slo meg ikke en eneste gang at litt+litt+litt+litt=veldig mye. Så da det var på tide å dra på en ordentlig konsert, så styrtet jeg like godt glasset til Paul også, for han var så treig. På veien til lokalet følte jeg meg passe fin og brisen. Dette blir gøy, endelig er vi med på noe ordentlig, woho!

Så satt vi og ventet på innslipp, og selv om jeg ikke drakk noe mer da, så gikk brisenheten ganske raskt over til gladfull. Jeg drakk litt vann, men det var for seint, og brått var jeg gråtefull. Det var litt av en berg og dalbane. Eller nei, det var mer et stup. Det gikk rett ned. Paul trodde at jeg bare tullet frem til jeg satt der med tårevåte kinn og sa «Paul, jeg føler meg ikke helt bra.» Noen minutter før (jeg har egentlig ikke tidsperspektiv lenger, men tror vi satt der en halvtime, maks en time!) hadde det slått meg at jeg hadde jo drukket en del, og på et punk hadde jeg sjanglet meg til doen i håp om å kaste opp litt. Det klarte jeg altså ikke.

Uansett! Det var ganske opplagt at jeg ikke skulle på noe konsert, så Paul støttet meg opp og sjanglet meg i vei tilbake til leiligheten vi nettopp hadde kommet fra. Veien føltes veldig mye lengre tilbake, og jeg husker at jeg sjekket om jeg fortsatt hadde med meg kameraet sånn 5 ganger, og mobilen, like overbevist om at jeg hadde klart å miste de i løpet av de tretti sekundene som var gått siden sist sjekk. «Paul, har jeg husket kameraet mitt? Ja? Har jeg husket mobilen? Er du sikker? Ok. Hva med kameraet?»

Halvveis på gåturen trengte jeg en pause, fordi verden snurrer ganske hardt innen da. Sånn som jeg husker det, så satte jeg meg pent og pyntelig ned på fortauskanten, før jeg måtte legge meg litt ned på ryggen. Ifølge Paul så la jeg meg ned midt i veien, men det fins ingen andre vitner til dette, så tar det med en klype salt.

Så fortsatte vi turen, jeg sjekket at kameraet var der et par ganger til, sa ting som «ååå, du er så snill med meg, Paul!!!!» og «Tror du jeg får min første blackout nå????». Jeg gjorde ikke det, men Paul sa han håpet jeg gjorde det.

Rett før vi kom frem, hadde jeg lyst til å legge meg ned på veien igjen. Det fikk jeg ikke lov til, så jeg tryglet om å få lov til å legge meg litt i hagen i det minste da vi kom frem. Det fikk jeg lov til, og det må være top fem over hvor lykkelig jeg har blitt for noe noen gang. Så, så fort vi ankom hagen, slang jeg meg ned på bakken. Jeg har aldri følt meg så svimmel (og blir svimmel bare av å tenke tilbake på dette). Var som om tyngdekraften brått var 10 ganger sterkere.

Det var bra jeg la meg i hagen, for det tok ikke lange tiden før jeg spydde. Og spydde. Kanskje jeg fikk litt black out, for jeg kan bare huske 2-3 ganger, men Paul sier det var 5. Han hadde visst til og med gått inn for å hente noe på et punkt, og det kan jeg iallfall ikke huske. Jeg husker bare at det var sykt digg å spy, og at da det var tide for å gå inn, så klarte jeg ikke å ta et eneste skritt selv.

Nå kom jeg på at klokken da var sånn 8 på kvelden da. Yes. Så dritings at jeg ikke klarte å sitte oppreist en gang, klokka 8 på en fredagskveld. Har aldri vært så full før, og jeg håper det aldri skjer igjen. Det var grusomt, og jeg ler meg ihjel hver gang vi snakker om det. Resten av kvelden sov jeg på sofaen deres. Jeg husker at de så på en Hank Green film som gikk på tv, og på et punkt var det vors nummer to i stua.

Når jeg våknet 8 neste morgen følte jeg meg egentlig ganske grei, for da var det jo alt 12 timer siden jeg var på mitt fulleste. Alt jeg ville da var å spise og komme meg hjem til teltet, så etter jeg fikk Paul til å stå opp, dro vi innom Max Burger, og så lå vi i teltet hele lørdagen. Vi unnskyldte det litt med at det regnet, men formen var muligens en smule redusert.

Konklusjon: Ikke la en russer blande deg drinker. Bare fordi noen smaker brus, så kan det fortsatt være 50% vodka.

  • Lise-Marie Lia

    Hjelp for en historie! Godt du kan le av det nå da, haha. Har selv aldri vært så full, men det må være kjempeekkelt å miste kontrollen på den måten. Godt det gikk bra og kamera, mobil, etc. overlevde :)