I krig med angsten

Foto fra unsplash.com
photo-1446071103084-c257b5f70672

Jeg husker rett og slett ikke om jeg har nevnt det her, men for 1-2 måneder siden begynte jeg å gå til psykolog for å jobbe med den sosiale angsten min. Det er via et gratistilbud som kommunen har, og jeg liker det veldig godt. Men det er tøft, utrolig tøft. Å snakke om alle de vonde tingene, om hvorfor man føler og opplever ting sånn og sånn. Også er jo psykologer sånne djevler som vet akkurat hva de skal si for å få deg til å gråte (les: de gjør en god jobb).

Det går litt opp og ned med denne angsten for tiden. For det meste opp. Jeg føler jeg har fått noen gode verktøy å jobbe med, føler jeg klarer mer, og føler meg veldig motivert. Men noen dager har jeg lyst til å bare gi opp kampen helt. Jeg har det jo fint? Jeg kan da leve med litt angst?

For det er en kamp. Det føles som om man har to stemmer i hodet, eller en person på hver skulder, som sier helt forskjellige ting. Den ene er angsten, mester i å tenke ut de verste tingene som kan skje, og er ganske overbevist om at det vil skje også. Den andre er fornuften, som sier ting som «Neida, det er ikke farlig å spørre noen om hvor mye klokka er. Og hvis de blir sure på deg, så er det jo de som er dust.»

photo-1455793222120-98f37a8d4ede

Jeg vet hvilken jeg skal høre på, men det gjør ikke den andre stemmen mindre vond og tung å bære. Den er der alltid, lusker i bakgrunnen og er max skeptisk. Jeg er blitt ganske flink til å ignorere den da, men også litt for flink til å ignorere alle de vonde følelsene. De som bor dypt inni kroppen og kommer fra opplevelser man helst ikke vil tenke så mye på.

Egentlig trodde jeg at jeg var ferdig med det. Jeg var deprimert i flere år som tenåring på grunn av de følelsen, og trodde jeg hadde jobbet med gjennom de. Det kan nå virke som om jeg kanskje bare fant et kott og låste dem inn i stedet. Som ikke er så bra, for ting forsvinner ikke når du ignorere de. De vokser. Litt som hybelkaninene under senga.

Det går bra altså. Veldig bra, de siste månedene har vært noen av de beste på en god stund. Selv om det er tunge dager, så er motivasjonen på plass. Det er jeg som skal vinne denne krigen.

  • Du kommer en dag til å føle at du har vunnet denne krigen. En kamp det er lett å skyve foran seg, fordi det gjør for vondt å jobbe ordentlig med. Men aldri glem at uansett hva, så er det DU som er Herre over ditt liv. Du har kraften i deg til å vinne en hver krig mot deg selv. Stå på videre, du sterke!

    Jeg blir glad av å lese bloggen din. Se på bilder du har tatt og ulike ting du skriver om. Sjekket forresten ut den Unsplash-siden du har lagt ut flere bilder fra. Mye god inspirasjon der inne for meg som elsker å fotografere.

    Ønsker deg en god høst, fine Tine :-)

  • <3 takk for at du deler!

  • Dette var sårt, og fint. Godt å høre at du har det bra for tiden, selv om det er tøft. Ikke minst at du fortsetter å kjempe! Stå på!

    carinabehrens.com

  • Takk for at du deler, Tine Katrine! Jeg ønsker deg alt godt <3 Jeg har ikke slitt spesifikt med angst, men jeg tror noe av det viktigste er å ikke gi opp uansett hvor tøft det blir (det er selvsagt lettere sagt enn gjort, men livet går heldigvis oppover også, ikke bare ned), så det er godt å høre at du er ved godt mot.

  • noctem.nu

    Kjenne meg sånn igjen i detta. Så fint og sårt, takk for at du dele. Og eg ønske deg masse lykke te med kampen, du e ikje aleina <3

  • Angst er ikke så lett å vinne over, altså! Godt å høre at du får hjelp, og at de gjør en god jobb. :)
    http://www.dreakarlsen.com

  • Jeg heier på deg! <3