Min venn pingvinen [Bok]

Det har skjedd noe spennende! Aschehoug etterlyste bloggere som ville ha bøker, og jeg tenkte at det skader jo ikke å søke selv om jeg ikke har en bokblogg. Utrolig nok sa de ja, så nå får jeg bøker gratis, og jeg trenger bare å skrive om de hvis jeg vil. Gjet om jeg føler meg heldig! Og jeg har lenge tenkt på å skrive mer om bøkene jeg leser her på bloggen, så dette var jo en veldig fin motivasjon.

screen-shot-2016-09-29-at-12-02-25

Første boken jeg fikk var denne, Min venn pingvinen av Tom Michell. Dette virket med en gang som en bok jeg ville like, og det stemte! Ikke bare er det en koselig og sann historie om en mann som redder en pingvin og slik får seg, litt uplanlagt, en ny bestevenn, men den er veldig fint skrevet og lettlest.

Det er 1975 og Tom Michell er på eventyr i Argentina. Han jobber som lærer på en gutteskole, men da skolen har ferie reiser han rundt, og en dag kommer an over en strand med tusenvis av pingviner som er tatt av oljesøl. Midt blant dem ligger en levende pingvin, og Tom bestemmer seg for å redde den.

Jeg ga den faktisk 4 av 5 stjerner på Goodreads, og det skjer ikke ofte! Anbefales!

Hyttetur med skrivefolk

Oi, brått hadde det gått nesten to uker siden sist. Har vært et par travle uker. Eller helger, strengt tatt. Forrige helg var jeg på hyttetur, som jeg skal fortelle mer om straks, og denne helga var jeg på Vegan Weekend i Sandnes, og nå er jeg i Mandal. Mellom alt dette har jeg prøvd å bare slappe mest mulig av. Men nå, nå har jeg ingen planer, tror jeg! Så nå blir det bloggings igjen!

dscf6542 dscf6545 dscf6548

Så ja, forrige helg var jeg på hyttetur. Et par dager før fikk jeg besøk fra vestlandet, og på fredagen dro vi i flook til bussen som tok oss sørover. Etter en liten båttur var det seks skriveglade personer samlet på en hytte. Det ble to dager med god mat, brettspill, lesing, skravling og alt som hører en hyttetur til. Litt av det ble fanget på kamera, for det meste i form av film.

(more…)

Under Kirsebærtrærne [Film]

an-movie-review

For noen dager siden var vi på Klingenberg og så denne filmen. Når jeg satte meg i kinosalen hadde jeg ingen anelse om hva den handlet om, noe jeg alltid syns er veldig spennende å gjøre. Å se en film helt uten forventninger er ganske fantastisk. Så, i tilfelle noen andre vil teste det ut, så skal jeg ikke si hva denne filmen handler om. Bare at den var veldig fin. Hvis dere liker rolige filmer som kanskje ikke har så veldig mye handling, men fokuserer mer på forholdet mellom mennesker og sånt, så vil jeg anbefale denne. Den er veldig rørende, faktisk. Jeg, som så og si aldri gråter av filmer, gråt en tåre. Nesten to. Så se den!

Og til dere som er skeptisk, eller helst vil vite handlingen først, så har dere traileren her:

Liker dere når jeg skriver om filmer? Og har dere sett noe bra i det siste?

Et liv med M.E.

M.E. er forkortelsen for sykdommen Myalgisk Encefalopati, og er en form for kronisk utmattelse. For mer informasjon om hva det er, symptomer og alt sånt, sjekk ut Norges ME forening sine sider. 

2

Er jeg heldig, så starter dagen med at jeg har sovet natten gjennom, uten å våkne en eneste gang. Det skjer kanskje en gang i måneden. Vanligvis våkner jeg gjerne tre, fire, fem ganger, helt uten grunn. Mest sannsynlig brukte jeg også lang tid på å sovne. At kronisk utmattelse gir søvnproblemer er jo egentlig ganske ironisk.

Når jeg våkner, så føler jeg meg nesten alltid syk. Gjerne kvalm, og vonde muskler. Morgener er den verste tiden for meg. Hvis jeg har noen planer den dagen, så passer jeg på å stå opp helst to timer før jeg må dra, slik at jeg har god tid til å komme meg.

Før jeg kan gjøre noe som helst, må jeg ta et regnestykke. Jeg må telle skjeene mine, finne ut hvor mye energi jeg har og vurdere hva jeg kan og ikke kan gjøre i dag. Orker jeg å sitte i sofaen i dag, eller må jeg bli i senga? Får jeg filmet den youtube videoen jeg har tenkt på så lenge? Redigert ferdig de bildene fra den ferien for fem måneder siden? Få besøk som planlagt? Alt for ofte må jeg utsette planer og det jeg har lyst til, og ta enda en hviledag.

Forhåpentligvis har jeg i det minste energi til å komme meg ut av senga og lage meg noe ordentlig til frokost. Kanskje orker jeg til og med å rydde litt opp etter meg i løpet av dagen. Ta den klesvasken jeg har måtte utsette i en uke. Brette de klærne som har hengt på stativet like lenge. Vaske opp litt. Kanskje dusje?

2016-09-13-01-53-28-1

Helseproblemene er dessverre ikke det eneste som er vanskelig med ME. En annen ting er at sykdommen er så usynlig. Det er kun de nærmeste, som har vært mye sammen med meg, som vet hvordan jeg egentlig har det. For vanligvis når jeg drar ut og treffer folk, så har jeg spart opp energi flere dager i forveien, og føler meg derfor ganske grei den dagen jeg har planer. Jeg orker å gå rundt i byen, smile og le. Jeg ser frisk ut, og de ser ikke hvor sliten jeg er de neste dagene hvor jeg ikke kan gjøre noen ting.

4

Folk kommer med noen kommentarene nå og da. Selv om det er tydelig at de ikke aner hva de snakker om og ikke mener noe vondt, så stikker det fortsatt litt. Som når noen sier at man må bare presse seg selv litt, så går det over. Man må bare tenke positivt. Spise sunt. “Hæ, vil du ta bussen? Men det er bare et lite stopp?” Det verste var da jeg først ble syk og min da gode venninne sa jeg hørtes ut som en hypokonder.

1

Jeg hadde egentlig en plan og et mål med dette innlegget, men det ble litt surrete når jeg først begynte å skrive. Litt av poenget var å prøve å gi folk litt mer forståelse av ME, men det er et stort tema som det er vanskelig å skrive kort om. Jeg ville også skrive litt om det siden dette var et av temaene mine på den forrige dagen min på Snapkollektivet.

Jeg har klippet snappene sammen til en liten film her. Jeg snakker litt om hvordan det føles å ha ME, om en av mine verste perioder med sykdommen, hvordan jeg fikk diagnosen, og så har jeg et par tips til dere som mistenker at dere har det samme. Beklager at lyden er litt rar, det er snapchat sin feil. 

Hvis folk har noen spørsmål, så ikke nøl med å still dem. Jeg håper jeg klarer å skrive litt mer om ME, på en måte som ikke alltid er så deprimerende. Så hvis noen har noen ønsker om noe litt mer konkret jeg kan skrive om, si ifra.

Høst 2016 [liste]

Untitled
Moomin.
Untitledbildene er linket til fotografene

Brått var den her, og for min del er den egentlig ganske velkommen. Sommer vil nok alltid være min favoritt, men det er noe koselig med høsten. Hvilepulsen får roet seg litt etter den travle sommeren, man kan dra frem varmeteppe igjen, og teskapet’s antall besøk øker kraftig. Hei høst, velkommen! Dette blir bra. Her er noen av tingene jeg vil gjøre:

  • lære meg å rense symaskinen, og bruke den mer.
  • få noen rutiner i hverdagen.
  • runde Mad Max spillet.
  • ta noen fine høstbilder.
  • komme litt inn i blogginga, igjen.
  • begynne å spare penger, for realz.
  • teste ut flere steder som selger veganmat.
  • få ferdig kjøkkenet.
  • oppdatere fotosiden min.
  • gjøre det litt koseligere på soverommet.
  • drikke masse masse masse te.
  • bake cookies.
  • begynne å skrive igjen og være med på NaNoWriMo.
  • lese masse bøker. helst 33, men det skjer nok ikke.
  • kjøpe flere planter.
  • poste en video i uka på Grønt på bordet.
  • reise en tur hjem.
  • passe katter og klappe de helt til øynene hovner igjen av allergi.

Et bokklubb-tips

Screen Shot 2016-09-03 at 14.25.39

Uff, bokklubb. Høres ganske stress ut, gjør det ikke? Vel, her er et tips til en ustress en!

Siri started En slags bokklubb, hvor alle som vil kan være med! Vi leser lettleste og korte bøker, og hver torsdag er det bokklubb-møte. Det vil si at Siri legger ut en kort video hvor vi snakker om sidene vi har lest den siste uken og så kan de som vil kommentere hva de syns og sånt – enten på bloggen hennes eller i facebookgruppen. Det kan forresten være at vi leser lengre og tyngre bøker etterhvert, men vi leser ganske få sider om gangen, så alle klarer nok å henge med.

Jeg har en liten teori om at livet er litt lettere hvis man bare slipper å ta noen valg selv. Eller, nei, det var en veldig dårlig teori, men det hjelper iallfall når det kommer til lesing! Jeg leser mer når noen bare forteller meg hva jeg skal lese, så jeg ikke bruker en evighet på å bestemme meg. I tillegg gir dette meg en mulighet til å lese bøker jeg garantert aldri ville lest ellers. Win win!

Så ja, det var det. Hot tips til dere som vil lese mer men ikke er helt motivert. Jeg syns det er ganske motiverende å lese “sammen” med masse folk, så anbefales å prøves! Nå skal vi begynne på en ny bok, så perfekt timing å hoppe inn på!