Prosjekt Februar + Mars – hvordan gikk det?

Untitled

Jeg har ikke glemt disse månedsprosjektene altså. Har bare vært litt… distrahert. Når jeg forteller folk hvor mye jeg har skrevet de siste månedene er responsen som oftes “wow, så bra”, men de tar feil! Dere tar alle så feil! Det er ikke bra i det hele tatt, for når jeg skriver blir alt annet nedprioritet. Alt! Dusje? Neh. Vaske opp? Neh. Lufte Moshi? Eh… senere. Greit jeg har en sykdom som stopper meg fra å gjøre slike ting de fleste dager, men jeg kan ikke skylle alt på den.

I februar skulle jeg gå gjennom alle de digitale bildene mine, redigere dem raskt, og så laste dem opp på en privat flicker. Jeg sa jeg mest sannsynlig ikke kom til å klare det, for det er sykt mange bilder, men jeg skulle i det minste prøve. Så var februar over, og jeg hadde gjort så latterlig lite at jeg bare bestemte meg for å utvide det til mars også.

Nå er mars over, og jeg er ganske sikker på at jeg kun jobbet med bildene en dag denne måneden. Kanskje to. Åhoi. Jeg skal ikke være for streng med meg selv, for jeg har jo skrevet 150 tusen ord og for første gang fullført et førsteutkast. Og jeg har ryddet, vasket opp, laget middager, truffet venner, og alle de tingen er hver sin store seier for meg.

Så, istedenfor å tenke på alt jeg ikke gjorde velger jeg å fokusere på det jeg fikk gjort. Jeg ble ferdig med bildene fra 2005 og 2006, og nesten 2007. Det var gøy å oppdage mange bilder som fortjente å få støvet tørket av seg, rart å se hvor mye jeg hadde forandret meg, og godt å vite at fotograferingen min har forbedret seg litt i løpet av ti år. 1353 bilder ligger på flickeren min. Mye ble endelig slettet. Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg sparte på dette i ti år:

Bilde-16.03.15,-12.43.26Bilde-16.03.15,-12.43.14
Uklare bilder av fisker og bilder av… ingenting? Vet forresten ikke hvorfor jeg tok bilder av skjermen med mobilen istedenfor print screen. Det var vel det mest logiske klokka fire om natta.

Jeg har altså mesteparten igjen, har knapt rørt toppen av bildefjellet. Men jeg har begynt, og jeg kan prøve igjen en annen måned. Kanskje i mai? Her her iallfall noen av bilene jeg gravde frem. De årene var jeg veldig deprimert, så det er fint å se at ting ikke var bare kjipt.

Untitled
Untitled
Untitled
Untitled
Untitled
Untitled Untitled
Untitled
Untitled
Untitled
UntitledUntitled
Untitled
Untitled
UntitledUntitled

Camp Nanowrimo

I går ble jeg ferdig med førsteutkastet som jeg har jobbet daglig med i nesten to måneder. Nå skal det få ligge på hylla og samle en god del støv før det er på tide med omskrivingsrunde nummer to. Så! Nå har jeg plutselig ingenting å skrive på, og det føles veldig rart (og litt trist), men jeg tenkte det skulle bli fint med en pause. Så husket jeg at Camp Nanowrimo begynner første april.

camp_nano_logo

Jeg skulle egentlig skrive om det her i god tid slik at jeg kunne overbevise dere alle til å bli med. Ops. Jeg prøver fortsatt.

Hæ, camp? Skal du dra på camping?

Nei nei, skal som alltids sitte hjemme foran dataen. Camp Nano er egentlig helt det samme som Nanowrimo, bare at “reglene” ikke er like strenge. Nå bestemmer man selv hvor mange ord man vil skrive, og det kan være alt fra en diktsamling eller at man skriver om en gammel tekst.

Så, hvorfor skal man gidde å være med på noe sånt?

For skriving er gøy, og det er enda gøyere når man gjør det sammen med andre – om det er å dra på skrivetreff eller å bare tulle på chatten. Og det er fint å ha et prosjekt og et mål!

Greit, men hvem kan være med?

Alle som har lyst! Har ikke noe å si om man har skrevet hele livet eller aldri fått begynt. Man legger ikke ut det man skriver, så tanker som “uff, jeg er for dårlig” er helt unødvendig.

Jeg vet ikke, X ord virker litt mye…

Neiiiida. Si du bestemmer deg for å skrive 10,000 ord. Da må du skrive 350 ord hver dag. Det er en side. You can do it! Det aller viktigste er å ikke slette noe mens du skriver! Skrevet en scene du ikke vil ha allikevel? La den ligge, du kan fjerne den senere. Et kapittel som må forandres masse på? Skriv det på nytt, men ikke fjern det gamle. Angrer du plutselig på valget om å skrive i førsteperson? Skift nå, så kan du fikse resten senere. All sletting og redigering skal gjøres når Nanowrimo er over. Ikke tenk på det nå.

Eh, ikke tenke?

Ja! Tenking er skikkelig fyfy. Nå skriver vi bare en kladd, og da skal vi ikke henge oss for mye opp i ting. Fikk du en idé til en scene? Skriv den, selv om du ikke helt vet om den passer inn. Er det en karakter du ikke blir helt kjent med? Skriv litt fra fortiden hans, kanskje det hjelper. Står du fast i en setning fordi du ikke husker det perfekte ordet? Sleng inn en ‘elefant’, som du kan søke opp senere for å fikse, og så skriver du videre. Bare skriv. Skriv skriv skriv.

Greit, men jeg tror ikke jeg tørr å henge i den chatten, er sikkert bare masse proffer der.

Absolutt ikke! Altså, jeg er der, og jeg vet jeg skriver masse feil og sier bare tull. Har ikke fått en eneste klage eller pirking på at jeg skriver noe feil. Er bare hyggelige folk der, og de er kjempegreie å ha når man trenger motivasjon eller står fast i et kapittel. Hvis man fortsatt syns chatten er skummel, så er forumet ganske bra. Det er også en norsk facebookgruppe!

Hmm…

Do it. Bli med. Nå. Heia heia!

En dårlig helt grei dag

Bilde tatt 18-3-15 kl. 13.45 #2

I dag skulle jeg egentlig på Dyrevernsdagen på DogA, som jeg skrev om for litt siden. I istedet har jeg ligget hjemme med hodepine, kvalme og en vond kropp. For i går vasket jeg opp, lagde en litt krevende middag, og hadde besøk. Det skal ikke mer til for å slå meg ut. Da de dro i går var jeg helt utslitt, men til tross for det så fikk jeg ikke sove før seks i dag morges.

Jeg kunne ha presset meg til å dra i dag, men da ville jeg blitt enda verre i morgen og det ville tatt meg enda lengre tid å føle meg bedre igjen. En uke kanskje, istedenfor et par dager. Jeg fant ut at det ikke var verdt det.

Dette er grunnen til at jeg aldri kan si hundre prosent ja til noe. Selv om sjansen for at jeg vil kunne dra er stor, så er den alltid større for at jeg ikke kan. Spesielt i denne delen av halvåret. Jeg tar det ikke så tungt lenger, er blitt ganske vant til det.

Så, i stedet for å dra ut har jeg spist sushi til frokost, spilt litt xbox, kost med moshi, sett litt på tv, slappet masse av i sofaen, og skrevet en del. Kunsten å gjøre det beste ut av ting!

tell it twice (en spilleliste)

1662503_1558642844405116_2102189392_n11022983_1605264376356343_529741335_n

Musikk er vanskelig for meg, for det er sjeldent jeg er i form til å høre på det. Det virker som om en del har vanskelig for å forstå det, at man kan være for sliten for musikk. Når jeg gjør noe er det som regel krevende nok, så musikk bare blir en ekstra belastning. Det er synd, for det er så mange stunder som kunne blitt finere med litt lyder. Som når jeg tar bussen, eller vasker opp, eller ligger i senga for sliten til å gjøre noe som helst.

Så når jeg orker musikk blir jeg alltid veldig glad. I det siste har jeg det, og jeg har til og med klart å lage en spilleliste som jeg liker. Det er sanger jeg har plukket ut fra en spilleliste noen ga meg. Jeg syns alle sangene i den flyter så fint sammen, selv om jeg egentlig ikke vet hva de synger om. Sangtekster er vanskelig, jeg får dem sjeldent med meg. Det er feks en sang i den som jeg hadde hørt på mange ganger før jeg plutselig innså at de ikke sang på engelsk, men på tysk.

Her er en spotifylink til den. Håper den faller i smak. Den er for det meste rolig, og jeg syns det er perfekt å skrive til.

i det siste

Jeg tenkte å lage en liten liste over ting jeg har gjort i det siste, men det kan se ut som om det ikke var like mye som jeg trodde. For tiden tilbringer jeg nesten hver dag hjemme, i sofaen. Det er så mye som gjør meg sliten for tiden, føler meg helt tom. Forhåpentligvis blir det bedre når varmen kommer.

10990546_817960778269920_1566477244_n1597216_1601900316707378_2044966711_n

Tre helger på rad hadde jeg skrivetreff med Lisa. Det ble ikke noe denne helgen, men jeg håper det ikke er lenge til neste gang.

IMG_1975

Jeg sov over hos Kjersti igjen. Vi lagde thaigryte. Hashtag Appa approved.

sushi

Og så var jeg og Paul på Kaiseki Vegan Åpen Middag, arrangert av Taku. Det var dyrt, men veldig godt, og endte tilfeldigvis med å være samme dag som Paul startet på ny jobb. Så det ble en fin feiring etter over et halvt år med jobbsøking.

Ellers har jeg endelig tatt en ordentlig mathandel, etter å ha drøyd det alt for mange uker. Jeg har begynt å gå tur med Moshi mye mer nå som Paul ikke alltid er hjemme. Jeg har ikke tatt oppvasken på flere uker. Jeg har hørt ferdig en veldig bra lydbok (Emperor of Thorns). Jeg trodde jeg holdt på å få influensa, men det viste seg å bare være ME’en som tulla. Jeg har tenkt masse på å sende henvisningen til psykolog. Og i går lagde jeg pizza helt fra bunnen, med sånn deig som skulle heve og greier.

Og nå har jeg endelig blogget litt også.

Blått hår + Skrivetanker

Jeg suger. Hver dag tenker jeg “i dag skal jeg blogge!”. Hva gjør jeg istedet? Setter meg ned og skriver. Skriver, skriver, skriver, dagen lang. Det er jo egentlig ikke en teit ting, men det blir litt teit når det ender med at jeg ikke gjør noe som helst annet. Lese bøker? Neh. Vaske opp? Neh. Svare på brev? Neh. Gå tur med Moshi? Jo, men motvillig.

Skulle ønske jeg klarte å ha en rutine, og klarte å ta pause fra skrivingen så jeg får gjort andre ting også. For det er jo ikke sånn at jeg ikke vil gjør noe annet, tiden går bare så sykt fort når jeg skriver. Plutselig er klokka ni på kvelden og alle planene mine har nok en gang gått i vasken.

Jeg skriver på en annen fortelling nå. Den andre ble jeg nesten ferdig med, men etter 78 tusen ord sa inspirasjonen plutselig stopp. Så jeg begynte å skrive om NaNoWriMo fortellingen, altså skrive den på nytt. Nå har jeg kommet til 62 tusen ord. Å skrive mange ord er ikke noe vanskelig for meg når jeg kan skrive hva jeg vil. Det som er vanskelig er å skrive bra og å ikke bruke de samme ordene igjen og igjen (karakterene mine gjør vist ikke annet enn å skule og smile), men å skrive historier er egentlig bare en evige runder med omskriving. Jeg tror at hvis man ikke skriver selv er det lett å glemme det, at boken man leser ikke er skrevet fra start til slutt en gang, og så var den ferdig. Kanskje det er sånn for noen, men for de fleste er det nok en masse jobb med omskriving. Det er både grusomt og gøy.

Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om, det bare ble en lang forklaring på hvorfor jeg er så stille. Egentlig skulle jeg bare gi et lite livstegn, og si at jeg har farget håret blått.

IMG_1992

Jeg ville egentlig ha det hvitt, men etter å ha prøvd å bleke det tre ganger uten å få det jevnt ga jeg opp. Det får bli en annen gang! Ikke at blåfargen er så veldig jevn og flott, men syns ikke det gjør like mye som en ujevn blondfarge. Og ja, det er vel strengt tatt turkis.

IMG_2006 IMG_2040IMG_2042

Endelig altså! Nå var det alt for lenge siden sist jeg var blå på hodet. (Det i sommer tells ikke helt.)