2015 gjennom instagram

11381015_113017785706561_2104411407_n 12093406_448825058655607_1834834342_n

Jeg har lyst til å oppsummere året mitt, mens syns det er litt vanskelig når jeg ikke tar bilder eller skriver dagbok. Jeg husker jo ikke hva jeg har gjort. Da er det fint med steder som instagram, hvor jeg er sånn halvveis aktiv. Så i år har jeg visst…

11111253_361205307413982_1132554506_n 11358959_382255681973355_1278733348_n

…lest og skrevet en god del.

10932319_1588613374691084_821732998_n 11055779_1421272311511282_2073975935_n

…besøkt gode venner og vært rottepasser.

10953323_753882951369342_1105319644_n 11055583_775705122508596_165576703_n

…gått på fine turer med moshi-trollet.

11033041_860137040716246_1511492130_n 11243679_477092642443551_954823136_n (more…)

Julepynt

IMG_5954

I år er første gangen siden jeg flyttet hjemmefra at vi har pyntet ordentlig til jul. Jul har enten kræsjet flytting og oppussing de siste fem årene, så det er skikkelig koselig å endelig ha det litt fint rundt seg. Så jeg har selvfølgelig tatt litt bilder!

IMG_5939IMG_5940 IMG_5941IMG_5944

Ikke har vi bare pyntet ordentlig, men vi har også lagd litt pynt selv. Som disse nissene!

 

IMG_5926 IMG_5929IMG_5932

Og disse pingvinene!

IMG_5947IMG_5935IMG_5948 IMG_5951IMG_5952

Til og med tven har pynta seg.

IMG_5959IMG_5953IMG_5962

Disse bildene viser forresten ikke særlig bra hvordan det egentlig ser ut. Løgn og lureri alt sammen. Her er for eksempel hele spisebordet (og det ser 10 ganger verre ut nå).

IMG_5949

Og her er kjøkkenbenken hvor mummi koser seg. Nydelig.

IMG_5950

Hjemme igjen

Skjermbilde 2015-12-03 kl. 11.37.37

Jeg har faktisk vært hjemme i litt over en uke nå, men har hatt det så travelt at bloggen havnet nederst på prioriteringslisten. I tillegg til å skulle fullføre nanowrimo, så hadde jeg en naturfagsprøve å lese til. Nå er begge tingene endelig overstått, og jeg føler jeg endelig har litt ferie. Sånn ferie-etter-ferien hvor man koser seg med å pakke ut av kofferten, går gjennom bildene, og gjør alle de tingene man ikke kunne gjøre mens man var borte. Som å spille tvspill dagen lang, hihi…

Det var forresten planlagt en julekalender her. Jeg hadde tenkt å skrive en kort historie som skulle deles kapittel for kapittel. Planla hele greia og begynte å skrive litt, og så… døde inspirasjonen helt. Så kanskje neste år? Plan B var at jeg skulle poste noe bilder og greier, men så hadde jeg prøven den første desember og kom derfor ikke hjem før 10 på kvelden, så da var det gått i glemmeboka. Ops… Så i år får jeg heller konsentrere meg om å blogge normalt. Tror egentlig det blir utfordring nok. Ønsk meg lykke til.

Siste innspurt, Japan

Skjermbilde 2015-11-21 kl. 19.39.20 Skjermbilde 2015-11-17 kl. 20.09.49
Skjermbilde 2015-11-21 kl. 19.17.31 Skjermbilde 2015-11-21 kl. 19.37.17
Skjermbilde 2015-11-21 kl. 19.39.38 Skjermbilde 2015-11-21 kl. 19.37.40

Nå er det siste innspurt her i Japan før jeg drar hjem på tirsdag. Fullpakka program og masse som skal oppleves. I dag feks var vi i en av nabobyene og besøkte et tempel, og snart skal vi på karaokebar. I morgen skal vi tilbake til Tokyo igjen. Når jeg kommer hjem til Norge får jeg forhåpentligvis satt meg ned og gått gjennom alle bildene jeg tar – hvis ikke må dere mase på meg! Jeg kan nemlig høre xboxen rope på meg helt hit. Kanskje jeg må gjøre det sånn at litt spilletid blir belønning når jeg har gått gjennom x antall bilder? Frem til da kan dere snike på instagramen min. Jeg heter der, som alle andre steder, @tingekatrine

Tokyo, Japan

DSCF9937

På fredag dro vi til Tokyo. Det tar litt over en time å reise dit med tog, noe som går veldig greit da det er mye å se på ut av vinduet eller på mobilskjermen. Eller så kan man gjøre som femti prosent av de andre på toget – sove!

DSCF9940DSCF9935 (more…)

Togane, Japan

DSCF9911 DSCF9912 DSCF9915

På tirsdag landet jeg i Japan, klokka 10 på morgenen lokal tid, etter 15 timers reise. Så ble jeg rullet gjennom flyplassen i rullestol. Jepp, rullestol. Jeg hadde nemlig bestilt assistanse, men forklaringen på at “jeg kan gå, bare ikke så langt” lot seg tydeligvis ikke oversette til japansk. Så jeg ble rullet rundt som om jeg var helt hjelpesløs, noe som var ganske kleint, men samtidig helt fantastisk. Jeg slapp å stå i kø, og jeg slapp å gå veldig langt – to energikrevende og potensielt smertefulle ting. Når man slipper den påkjenningen på reisen, så blir resten av ferien mye lettere å nyte.

DSCF9924 DSCF9925

Serena hentet meg og tok meg med til Togane, hvor hun bor og studerer. Det er en rolig by full av gamlinger og studenter, hvor alle bygningene knapt er blitt rørt siden 80 tallet og utsagnene om at ‘japan er så folksomt og travelt’ blir utfordret. Jeg liker det. Jeg liker Japan. Ting er som forventet, men samtidig ikke. Toalettsetet har varme i seg, butikkdamene leser opp prisen på hver eneste vare du kjøper, og skolebarna skriker ‘hello!’ etter deg. Og i lyktestolpene henger det gigantiske edderkopper, men det trenger vi ikke å snakke om.

DSCF9928 DSCF9929 DSCF9930

Bortsett fra turen til Tokyo på fredag har jeg ikke gjort så mye. Serena har skole og lekser, tirsdag til torsdag. Så det blir en del hjemmetid, noe som passer meg helt perfekt. Jeg trenger å slappe av, og jeg holder fortsatt på med NaNo.

Vi har tittet i butikker da, som er en opplevelse i seg selv. Jeg har dessverre ikke tatt noen bilder av det, men jeg skal! Syns det er så gøy å se bilder fra slike helt dagligdagse ting fra andres ferier, så skal prøve å snike til meg litt mobilbilder (usikker på om de blir så glade om jeg drar opp kameraet i butikkene).

DSCF9931 DSCF9932DSCF9926DSCF9927

Jeg skal fortelle om Tokyo snart. Tok dessverre ikke så mye bilder, hadde for mange poser fra den intense shoppingrunden. Er dere klar over hvor mange Mummi-ting de selger her? Send hjelp.

Hvis noen lurer på noe, så er det bare å spørre. Er gøy å fortelle om reisene sine, og Japan er vel et land mange er nysgjerrige på. Så fyr løs om dere har noe på hjertet.

Jeg lever altså

Skjermbilde 2015-11-07 kl. 04.47.43

Jeg har bare angst opp gjennom taket og alt føles så tungt. Evig lange mentale lister over alt som er blitt utsatt holder meg våken uten at jeg får gjort noe med det. Henvisningen til psykologen ligger på kjøkkenbordet og samler støv. Skolen føles bare tyngre og tyngre for hver uke, og jeg lurer på om det egentlig er verdt det når jeg gråter på busstoppet. Gråter av hver minste ting for tiden, tør knapt å forlate leiligheten. Misunner alle som er friske, som klarer å jobbe og treffe venner og gjøre det de har lyst til. Det er fire uker siden jeg traff noen venner nå, for jeg orker ikke å reise noe sted. I tillegg har Moshi flyttet. Leiligheten føles så tom. Uten Paul hadde det sikkert klikket for meg for lengst.

Dette er ting som er vanskelig å skrive om. Fordi jeg ikke vet hvordan respons jeg kommer til å få, og er redd for å bli misforstått. Det virker som om mange tror man kun skriver slikt som dette for å få oppmerksomhet. For meg kunne det ikke vært lengre fra sannheten. Jeg vil bare være ærlig. Fortelle dere hvorfor jeg er borte. Jeg vil at man skal kunne være åpen med slike ting, hvis man vil, istedenfor å skrive utydelige innlegg om at ‘ting er tungt for tiden’.

På mandag drar jeg til Japan. Etter to uker kommer jeg hjem igjen. Forhåpentligvis hjelper den lille ferien litt. En pause fra hverdagen, litt pusterom. Først skal jeg kose meg med den store kinodagen, og på søndag skal jeg besøke Moshi. Hvis jeg klarer det, og kroppen gir meg lov.

NaNoWriMo 2015

Om ti dager er det november og tid for et av årets høydepunkter – National Novel Writing Month! Jeg var med på det for første gang i fjor og storkoste meg, så jeg er veldig spent på hvordan det blir i år.

Untitled

Hva er NaNoWriMo? Det er et internasjonalt skriveprosjekt, kinda. Alle som liker å skrive, eller som alltid har lyst til å begynne å skrive, kan bli med. Målet er å skrive femti tusen ord i løpet av måneden. Ingen får se hva du skriver med mindre du sender det til dem, så har ingenting å si om man er nybegynner eller har skrevet hele livet.

50k på tretti dager betyr at man må skrive litt over 1500 ord hver dag. Hvis man låser bort selvkritikeren sin og bestemmer seg for å bare ha det gøy, så går det lekende lett. Målet er ikke å ha en ferdig historie klar til å publiseres, men å skrive et førsteutkast. En grov kladd, strengt tatt. Å redigere noe i løpet av november er skikkelig fy-fy, da skal man bare skrive ned nøyaktig det man føler for og hver minste idé man får. Det er ikke så viktig om den scenen egentlig passer inn eller ikke, eller om de setningene er så bra formulert. Sånne ting kan man plage seg med i desember!

Det gøyeste med NaNoWriMo, sånn bortsett fra selve skrivinga, er å være med i chatten. Jeg pleier å være i den norske chatten, og det er bare koselige folk der. Alle er veldig hjelpsomme med forslag til når man står fast, eller hjelper til hvis man lurer på noe. En morsom og inspirerende gjeng!

Så hva venter dere på? Meld dere inn på www.nanowrimo.com og bli med på galskapen. I år tenker jeg å kanskje poste litt av det jeg skriver, eller idéer og tanker jeg har underveis. Vi får se hva som skjer. Det blir isåfall på den nye skrivebloggen min.

Til de som vil lese et litt mer ordentlig innlegg om NaNoWriMo kan lese det litean skrev her, og de som trenger noen tips til hvordan man begynner kan ta en titt på stine friis sitt innlegg.

Bildet er linket til fotografen.

En liten pustepause

Bilde fra 14.10.2015 kl. 13.43 #2

Jeg falt litt av blogge-toget igjen, for jeg har vært sengeliggende siden lørdag, og det går nok ikke over på en stund. Det føles som verdens verste timing, men jeg må bare lytte til kroppen og ta det helt med ro. Heldigvis har jeg denne koseklumpen, som har blitt veldig klengete i det siste. Han blir faktisk ordentlig gretten hvis det ikke er plass til å ligge i fanget mitt.

Her er en liten liste over ting som har skjedd i det siste:
– Fikk 6- på min første naturfagsprøve. Trodde jeg skulle få maks 4.
– Har bestilt flybiletter til Japan!!!!!!!
– Doctor who, The walking dead og Modern family har begynt igjen. Serie-høst!
– Nanowrimo begynner snart!!!
– Jeg har begynt å glede meg til jul. Aner ikke hvorfor, og syns det er litt i det tidligste laget, men men.
– Ovnene i halve leiligheten funker ikke, og jeg dør snart hvis ikke boretslaget fikser dem.
– Det er skikkelig fint ute nå. Har dere sett det?

Takk for alle kommentarene forresten, jeg blir så glad for hver eneste en! Syns det har vært så stille tidligere, så håper det fortsetter sånn her. Jeg skal poste litt flere bilder fra hekse-shooten snart, og så har jeg tre andre shoots å vise. Jeg må bare orke å redigere bildene først, sukk.