i det siste

Har vist blitt litt stille her i det siste. Litt fordi jeg fikk litt hetta etter å ha skrevet om sosial angst (omg, nå syns sikkert alle at jeg er teitere enn en tørr sopp!), litt fordi jeg har vært veldig trøtt i det siste (sååå vanskelig å stå opp om morgenen) og litt fordi jeg spiller alt for mye tvspill (oi, er klokka 9 alt? sto jo nettopp opp…). Men jeg har jo gjort andre ting enn å sitte inne og stirre på tvskjermen hele dagen, så tenkte vi kunne ta en titt på hva de forskjellige kameraene mine har dokumentert i det siste.

DSCF6644

Jeg har prøvd å bli bedre kjent med kameraet mitt, blant annet ved å ta bilder av den fine himmelen.

IMG_0531

Det har blitt grunnere for hver dag, noe jeg har beundret veldig. Kanskje den fineste tiden på året!

IMG_9824IMG_9946 IMG_9945IMG_9948

Moshi og jeg er veldig enige om at det er mye koseligere å gå på tur da.

IMG_9924IMG_9916

En dag var jeg hos Kjersti og spiste dumplings mens vi så på Thor.

IMG_0031IMG_0014
En annen dag var jeg på vegantreff på The Kasbah.

IMG_0006IMG_9987

Det har vært mange late morgener med denne syvsoveren.

IMG_0511IMG_0160

Andre dager har han hjulpet meg med å skifte sengetøy.

IMG_0183IMG_0200

Jeg har pyntet meg med blomster.

IMG_9982IMG_0127

Og gull-lisser!

DSCF6620

Oslo har sett mye til meg i det siste.

IMG_0114IMG_0262

Og botanisk hage fikk et besøk av meg og Lisa.

IMG_0089

Før vi tok en tur på den nye Noodles.

DSCF6472

Det har vært mye god mat hjemme også, som hjemmelaget sushi og onigiri.

IMG_9866

Og mat fra nepalsk sted med koselige beskjeder.

IMG_0194

Jeg har kost meg masse på balkongen våres, som ble mye finere med et grønt teppe.

IMG_0265 IMG_9881IMG_9839

Jeg har prøvd å bli litt flinkere til å ta bilder av meg selv igjen, og jeg har kjøpt nye joggesko!

IMG_0063IMG_0211

De hadde jeg på meg en dag jeg kjøpte jordbær som jeg tok med til Terese.

DSCF6626 DSCF6629

Kjersti var med, og vi spiste muffins.

DSCF6634

En helt annen dag dro jeg på vegetarfestivalen, og spiste masse god mat.

DSCF6558 DSCF6610

Paul var selvfølgelig med.

DSCF6555

Og Serena!

DSCF6611

Også har jeg plukket masse blomster, en ting jeg alltid har hatt lyst til men aldri orket. Nå er det alltid noen blomster som pynter opp stua vår.

IMG_0534

Og etter en stund blir de til (magisk?) blomsterstøv.

DSCF6648 DSCF6652

Sånn. Noen små innblikk fra dagene mine.

UTGÅTT

tumblr_n18sd7tCwM1ttukmlo1_1280tumblr_n173ianjx81ttukmlo1_500

Skal du gifte deg, ha en dåp, jubileumsfeiring eller noen andre festligheter? Da kan jeg komme og ta bilder av det hele, helt gratis! Eneste jeg vil ha tilbake er at jeg kan bruke bildene på nettsiden min (vi blir enige om hvilke sammen). Jeg gjør dette for å få mer erfaring med å ta slike bilder, så blir jeg veldig glad om noen er interessert.

Jeg vil også prøve meg mer på portretter, babybilder, dyrebilder, cosplaybilder, kjærestebilder, vennerbilder, barnebilder… ja, egentlig hva som helst. Jeg blir å prioriere bryllup og slikt, men nøl ikke med å ta kontakt uansett – jeg sier mest sannsynlig ja!

Jeg bor utenfor Oslo. (Befinner meg innimellom i Mandal/Kristiansand, så er bare å si ifra om noen derifra er interessert!)

Kontakt meg på tinekatrine@gmail.com
Bilder jeg har tatt kan ses på www.tinekatrine.com. Mye av det er gammelt, trengs sårt en oppdatering.

Tips gjerne folk dere kjenner også, da blir jeg veldig glad! Lik innlegget på bloglovin og alt sånt, pretty please <3

Ting som har gjort meg glad i det siste

10375859_282361288611975_408924778_n

– at nesten alle trærne er blitt ordentlig grønne.
– varmt vær. lang og god sommer, ja?
– veikanter fulle av blomster.
– nye joggesko og energi til å bruke dem (forsiktig).
– inspirasjon og motivasjon til å prøve nye ting.
– diverse fotooppdrag som plutselig dukket opp.
– å sove lenge om morgenen med den varme pelsklumpen, også kjent som moshi.
– lange, lyse kvelder.
– mandager med game of thrones.
– at leselysten er tilbake (tror jeg).
– skryim, selv om det får alt for mange timer forsvinner.
– vannmelonfrokost.

Ny blogg igjen – tordenhjerte.akairu.com

Meg: Årh, jeg liker ikke helt blogspot jeg. Savner wordpress…

Hodet: Ikke si du skal bytte blogg IGJEN? Det blir litt teit…

Blir det?

Ja, jeg syns det.

Men er det ikke teitere å bli her, når jeg mister bloglyst fordi blogspot er så tullete og jeg forstår ingenting?

…jo, kanskje. 

Så da er det jo lurere å bytte tilbake til wordpress da. Jeg sa jo uansett at denne bloggen bare var en slags test. 

Ja, greit. Tilbake til blogg.tinekatrine.com da!

……..

Nei, ikke si du har tenkt å lage en helt ny-ny blogg?

Kaaaanskje….

Hvorfor det? Hva er poenget?

For jeg syns tinekatrine.com navnet er litt kjedelig og…

Who cares!

…OG! På blogg.tinekatrine.com har jeg 540 følgere. På denne har jeg 47 følgere. Altså hadde jeg 500 følgere som ikke fins lengre eller noe sånt, og det ser jeg ikke helt poenget i. Så da kan jeg ikke bytte tilbake til den, for jeg liker å vite hvor mange som faktisk følger NÅ.

…Det der ga ingen mening.

Jeg vet. Gir mening i mitt hodet da…

Ok, samma det. Gjør hva du vil. Har du tenkt ut et navn da?

Øhm… jeg har prøvd å komme på et navn i en uke nå, men jeg blir aldri fornøyd. Enten blir det for randomt, enten er det ikke fint nok, enten er det alt opptatt. Bør jeg ha et navn som faktisk betyr noe, eller noe som bare høres fint ut? Eller bør jeg ve…

OMG, BARE BESTEM DEG FOR NOE!!!

Okey! Jeg tar akairu.com, for det høres fint ut og det er faktisk ledig.

Bra. Hva betyr akairu?

Absolutt ingenting! 

Ok… gratulerer!

Takk! Da har jeg ny blogg på tordenhjerte.akairu.com, woho!

Men er det ikke litt tullete med enda et domene kun for deg selv? 

Jo… kanskje jeg skal spør om noen andre vil joine meg der? 

Tror du noen gidder det?

Jeg aner ikke, men det skader jo ikke å spørre?

Nei, det er sant. Lykke til da. Og ikke bytt blogg igjen nå!!!

Neida, jeg lover. 

Moshi approves! Tror jeg….


Så, ja. Ny blogg, woho! Jeg har importert alle innleggene jeg har skrevet helt tilbake fra mai 2010, så hvis noen tilfeldigvis har savnet mine gamle innlegg – hurra! Det ser nok veldig rotete ut, og jeg er ikke ferdig med design og alt sånt, men det kommer seg nok. Jeg er bare litt utålmodig etter å sette igang. Bloglovin skal flytte følgerene mine, så dere trenger ikke å gjøre noe. 

Og hvis noen vil ha blogg her med meg, på www.akairu.com, send meg en mail! Så finner jeg/vi sikkert ut av det. tinekatrine@gmail.com

Follow my blog with Bloglovin

Hipp Hurra

Untitled
bildet er linket til fotografen

Hadde dere en fin dag i går? Vi gjorde intenting, holdt oss bare hjemme og slappet helt av. Var det eneste som fristet etter flere uker hvor det har skjedd ting nesten hver dag. Så litt på 17 mai sendingen på tv, og så gikk plutselig resten av dagen til å spille xbox. Den maskinen er farlig! Har det jo veldig gøy når jeg spiller, men når jeg innser at klokka plutselig er 3 på natta og hele dagen har gått bort til å stirre på en skjerm, da er det ikke så kult lengre. Tror jeg må prøve meg på xbox fri helg eller noe sånt.

Dette ble vist veldig kjedelig, jeg bare følte for å gi et lite livstegn. Håper dere har det fint!

(Styrer litt med “ny” blogg for tiden. Jeg er ikke noe glad i blogspot, så skal tilbake til wordpress, og vurderer rett og slett å ordne et nytt domene. Og så tenker jeg at flere kan ha bloggen på det domene hvis de vil, sånn at det blir enblogg.domene.com og endaenblogg.domene.com osv. Noen som kunne tenke seg det? Legg igjen et pip!)

Et smil

Her er en fin video som vil gi dere et smil! Jeg har besøk for tiden, og har nettopp fått en xbox med nesten 30 spill, så dataen er litt nedprioritert fort tiden. Håper dere har det fint!

(Og takk for alle kommentarene på forrige innlegget! Jeg syns alltid det er vanskelig å kommentere på den typen innlegg hos andre blogger, så da setter jeg ekstra pris på dem jeg får selv. Takk takk!)

sosial angst


Siden jeg har følt meg litt bedre i det har jeg naturligvis tenkt en del på fremtiden. Håpet på å bli frisk er større enn noen gang, og jeg gleder meg. Men blant all gleden er den en ting jeg gruer meg til: å søke jobb. Og noen dager gruer jeg meg så mye at jeg nesten ønsker at jeg aldri blir frisk. Det igjen gjør meg utrolig sint, for det et ikke noe jeg har mer lyst til enn å kunne jobbe. 

Når jeg merket hvor mye jeg faktisk gruer meg begynte jeg å tenke mer over dette som jeg har slitt med så lenge jeg kan huske. Sosial angst. Jeg har alltid tenkt at jeg bare er sjenert, og at det jeg faktisk har opplevd som angst ikke har vært så ille. Men etter å ha tenkt over det en del nå innser jeg at det egentlig er verre enn jeg har trodd, og at jeg nok har bagatelliserer mye. 
Jeg husker en episode når jeg gikk i barnehagen. Jeg var rundt 4 år, og en av de voksne sa “du må vente på tur, sett deg ned”. De var ikke sure eller noe, bare litt bestemt. Jeg begynte å gråte. Her hadde jeg gjort noe jeg ikke hadde lov til, og så blitt “tatt” for det. Husker at jeg tenke at den voksne nok syntes jeg var en veldig dårlig unge nå, og det føltes så fælt. 
(Nå kan ikke jeg så mye om barn, så kanskje det var en helt vanlig reaksjon. Men en annen del av meg tenker at det kanskje var en litt vel kraftig reaksjon til å bare kunne forklares som sjenert?)

Det er så utrolig mange små og store ting jeg er redd for. Som å snakke til fremmede og bekjente, ringe noen eller svare telefonen, spør om hjelp av lærere eller ansatte i butikken, rekke opp hånda, snakke forran en gruppe, besøke nye steder (som når man begynner på ny skole), gå alene i byen og butikker, spørre om hjelp (til og med av familie), dele noe jeg liker på facebook, snakke på et annet språk (selv om jeg tullesnakker), skrive noe veldig feil, og mye mer. Heldigvis er ikke angsten min så ille som den er for mange andre. Jeg klarer fortsatt å gjøre disse tingene, men det er veldig ubehagelig og krevende. Noen ting har heldigvis blitt letter ved tiden (feks å ringe er ikke lenger det verste jeg kan tenke meg), og forhåpentligvis kan jeg en dag si det om alle tingene.
Jeg vet ikke hvordan man skal forklare angst til noen som aldri har opplevd det, eller om man klarer å forestille seg hvordan det er. Når jeg må gjøre noe jeg er redd for, som feks ringe til NAV, tar det meg gjerne flere dager, noen ganger uker. Jeg tenker igjennom alt jeg skal si flere ganger, hvilke spørsmål jeg kan bli stil, og hvilke svar jeg kan gi på dem. Og med flere ganger mener jeg at jeg går igjennom samtalene i hodet mitt i flere dager og ligger våken lenge om natta. Til slutt ringer jeg med en stor klump i magen og holder gjerne pusten. I andre situasjoner hvor det plutselig dukker opp ting jeg har angst for ender det med at jeg strever med å snakke og blir helt desorientert, og hvis jeg har mulighet stikker jeg så fort som mulig med hjertet oppi halsen. Angst oppleves nok forskjellig fra person til person, og forskjellig fra dag til dag. Jeg har gode og dårlige perioder. Noen dager føler jeg meg som superwoman og klarer å ringe uten et sekunds nøling, spør om hjelp i butikken, og kjøpe frimerker uten å ha planlagt hva jeg skal si først. Andre ganger føles ting helt umulige. 
Når jeg var 16 og bodde for meg selv hadde jeg en periode hvor jeg ikke turte å gå ut med mindre jeg absolutt måtte. En dag prøvde vennene mine å presse meg. De ville hjelpe og tenkte jeg hadde godt av å komme litt ut. De sto utenfor døren min og banket på i flere minutter, mens jeg satt helt musestille inne. Etter de hadde gått sendte jeg en melding hvor jeg løy om at jeg plutselig hadde måtte dra på jobb og hvor kjipt det var, slik at de ikke skulle tro at jeg latet som om jeg ikke var hjemme. Det var ikke sånn at jeg ikke ville treffe vennene mine, jeg bare klarte ikke. Så jeg satt hjemme resten av kvelden og var ensom istedet. 
Sosial angsten påvirker mye av livet mitt, hver eneste dag. Noen ting er ubetydelige, mens andre ting er litt verre. Som når det kommer til å bli kjent med nye folk og å få venner. Heldigvis har jeg 3 gode venner pluss Paul, og med dem føler jeg meg trygg og har aldri noen angst-problemer på grunn av dem. Når det gjelder alle andre, om det er bekjente eller fremmede, så er ting mye vanskeligere. Skal jeg treffe noen vil jeg igjen ofte tenke over hva jeg kan si flere dager i forveien. Jeg gjentar de samme setningene om og om igjen, i forskjellige formuleringer. Det ender som regel med at jeg ikke sier så mye, spesielt fordi jeg er så redd for å avbryte noen. Og uansett hvem jeg snakker med er alltid en del av meg overbevist om at de egentlig ikke vil snakke med meg. Jeg var på vegetarfestivalen i fjor og hadde en god dag, så jeg snakket med flere bekjente uten noen problemer der og da. Nå, et år senere, driver jeg fortsatt og tenker at de egentlig ikke ville snakke med meg og at jeg ikke burde ha plaget dem. 
Noe av det mest irriterende med sosial angst er at jeg er veldig klar over at alle disse tingene ikke er noe å være redd for, og at det meste bare er i hodet mitt. (Og hvis noen faktisk ikke vil snakke med meg, synd for dem!). Det føles litt som om jeg har to personer i hodet. Den ene med angst og negative tanker om alt, og den andre prøver å overbevise om at alt bare er tull og at det ikke er noe å være redd for. Dessverre vinner den siste personen sjeldent. Jeg håper den gjør det oftere fremover. 
Dette er helt ærlig veldig skummelt å skrive her. Jeg er redd noen skal tolke det
som at jeg er ute etter sympati eller oppmerksomhet, eller at alt dette er helt normalt og jeg er dum som tror det er noe galt/annerledes med meg, eller at jeg rett og slett er helt gal. Og det er nettopp derfor jeg skriver det er. Eneste måten å bli berdre fra sosial angst er å gjøre det som er skummelt. Igjen og igjen. Og jeg skriver det her for at jeg ikke er den eneste som har det sånn, og kanskje leser noen dette og føler seg litt mindre ensom. 
Jeg har altså i det siste innsett at jeg har mer å jobbe med enn jeg trodde før. Dette er en slags start. Ting blir noen ganger lettere når man sier det høyt, så da prøver jeg det. Ønsk meg gjerne lykke til, så gruer jeg meg kanskje ikke så mye den dagen jeg endelig skal søke jobb. 
(Og nå trykker jeg publiser før jeg ombestemme meg igjen, eller rekker å bekymre meg for mye over alle skrivefeilene og dårlige formuleringer som garantert er her.)

Nytt kamera + botanisk hage

Untitled
Jeg har fått meg nytt kamera!
Et Fujifilm X-E1 som jeg kjøpte brukt forrige uke. Fikk endelig ordnet objektiv (27mm) på mandag, så da var det rett til botanisk hage for å teste det litt ut. Jeg driver fortsatt å lærer meg alle instillingene og knappene, men er så langt veldig fornøyd. Det er mye mindre og lettere enn mitt store Canon 5D mark II, noe jeg har savnet veldig. Endelig et kamera jeg orker å ta med OG som tar bra bilder (i motsetning til vanlige kompaktkameraer, jeg liker dem ikke så godt).
Anbefaler alle som kan å dra til botanisk hage nå. Det er (som dere forhåpentligvis ser) veldig fint der nå. En av Oslo’s fineste steder! <3
UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled
UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled Edderkopp bein, iiik! UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled