Malta (del 4)

Siste Maltabilder, woho! Disse er fra de 2 siste dagene der. 
Den første dagen startet med masse regn og torden som varte i sånn 15 min. Så var det sol og fint igjen. Dette var på langfredag, og siden Malta er et veldig katolsk land var det store… ja, feiringer blir vel ikke helt riktig å si. Vi dro iallfall til en av nabobyene, og der sto vi i et par timer og så på et tog. Det hele minnet veldig om 17 mai, hvis man ser bort ifra alle de rare kostymene og jesus som henger på korset. Var interessant å se, men troget gikk utroooolig sakte, så det var ganske kaldt og slitsomt i lengden. Og når man hadde sett på det i en halvtime hadde man egentlig sett alt, men NOEN ville absolutt se hele greia.
IMG_0127IMG_0132IMG_0133IMG_0135IMG_0136IMG_0144IMG_0145IMG_0148IMG_0149IMG_0163IMG_0166
IMG_0171 IMG_0174IMG_0188 IMG_0190IMG_0194 IMG_0212IMG_0267IMG_0209IMG_0234IMG_0241IMG_0238IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496
Neste dag var vi en minitur på stranden, hvor Paul raskt fant ut at det var alt for kaldt til å bade. Etterpå dro vi til Valletta hvor vi gikk litt rundt og se før vi koste oss med digg veganmat og gikk en tur på kino. Også gjorde vi noe ingen av oss hadde gjort før: karikaturtegning! Veldig morsomt. Dessverre klarte jeg å legge den igjen på flyplassen når vi landet (etter å ha bært på den hele dagen), utrolig irriterende. Jeg som tenkte “neh, tar bilde av den når vi kommer hjem.”. Det var det minnet… 
IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0321IMG_0322IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0354IMG_0356IMG_0359IMG_0361IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0375IMG_0381IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0439IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496IMG_0496

Moshi moshi moshi

Untitled
I dag skal jeg (endelig!) skrive litt om Moshi. De som har lest bloggen min siden vi fikk han for et år siden husker kanskje at det ikke gikk så bra i begynnelsen. Jeg skrev litt om det i dette innlegget (som var skikkelig skummelt, men fikk heldigvis bare 1 teit kommentar). Har lenge tenkt på å komme med en oppdatering, men tiden flyr, ting går i glemme boka, og energien strekker ikke til. Men bedre sent enn aldri (burde være mitt livsmotto).
Som nevnt går det mye bedre, og i dag er det veldig rart å tenkte tilbake på hvordan ting føltes da. Hvorfor var jeg så lei meg nå igjen…? Jeg vet ikke helt hva som skjedde egentlig. Bare at selv om man er så forberedt som man overhodet kan bli, så kan ting fortsatt være ganske vanskelig når det først skjer. Så selv om jeg hadde lest side opp og ned om det å få hund, og ønsket meg det i flere år, så var det som et lite sjokk når han “plutselig” sto der i stua. “Oi, shit, skal jeg ha ansvar for denne saken i 15 år nå? Hva har jeg rotet meg bort i?” Okey, jeg tenkte ikke akkurat det da, men var litt sånn det føles.
Untitled
Mye av problemet hadde nok også med hvor ekstremt energifull han var. Jeg trodde jeg hadde gjort det klart nok hvor viktig det var med en rolig hund, men det ble sikkert noen missforståelse et sted. Heldigvis roet han seg mer og mer ned, og vi innså at han mest sannsynlig bare var veldig stresset, etter å ha blitt sendt på et fly til helt fremmede folk og steder. Ja, og det at han sikkert knapt hadde bodd i et hus før da. Og det viste jeg jo egentlig, at han sikkert bare var stressa altså, men det er ikke alltid så lett å tenke klart når du har en fremmed i huset som tygger på alt han kommer over.
De første månedene måtte han holdes øye med konstant, noe som var utrolig slitsomt. Å skrive brev, blogge, se en film, hva enn jeg ville gjøre, tok myyye lengre tid enn før fordi jeg hele tiden måtte se hva slags tull Moshi hadde funnet på nå. Humøret var en evig berg og dalbane, fra superoptimistisk (I can do this!) til å føle seg helt utrolig håpløs (hvordan lot de meg adoptere han?!). Det verste var den utrolgi dårlig samvittigheten jeg fikk av å føle at jeg ikke var bra nok. “Jepp, her har jeg gjort sånn at han har blitt sendt med fly hit og greier, og så er jeg ikke overlykkelig?”.
IMG_6341
Så gikk det noen måneder og ting ble bedre. Vi ble bedre kjent og lærte nye ting hele tiden (still do!). Nå går det supertfint! Han er fortsatt litt vel energifull til tider, mens andre dager ligger han nesten bare og sover. I dag er en jeg-skal-smake-på-alt-sammen!-dag, sukk… Han er (for det meste) ganske lydig, og veldig kosete. Han bjeffer nesten ikke (ikke i forhold til før iallfall) og trenger langt mindre oppsyn enn før (jeg kan forlate rommet uten at han ødelegger alt innen 5 meters radius!!!). I dag er det vanskelig å forestille meg et liv uten han (hæ, har ikke Moshi alltid vært her?), og jeg er SÅÅÅÅ glad vi valgte å adoptere han (selv om det kanskje, sånn helt ærlig, sikkert hadde vært en god idé å vente litt til. Men da hadde vi ikke fått Moshi, skrekk og gru!).
Untitled
Så det var egentlig bare det jeg skulle si. Moshi er best og alt er flott, og dette året har gått utrolig fort. Til slutt – her er et råd fra meg til de som skal adoptere hund:
Jippi, hund, hurra! Bare vær klar over at h*n godt mulig vil være veldig stresset i begynnelsen, noe som kan gjøre at h*n bjeffer masse, tygger på ting og generelt virker som en veldig rampete hund som har i oppdrag å gjøre livet ditt skikkelig kjipt. Det stemmer ikke! Det er bare dems måte å takle stresset på, dessverre. Det du burde gjøre da er å bare være skikkelig rolig. Gå små turer (enda flere nye steder kan gjøre vondt verre, så ha gjerne en fast rute) og generelt bare vær veldig rolig rundt h*n (anbefaler å ikke leke noe særlig med h*n, men heller bli kjent med masse kosetid. Vil h*n leke så klarer h*n det fint på egenhånd. Lek gjør de fleste hunder bare enda mer gira = stressa). Vent med hundekurs. Kjeft aldri på h*n (gjør han noe slemt setter du h*n bare rolig i bånd noen minutter, og prøv å tilrettelegg for at hva enn h*n gjorde ikke kan skje igjen). Hvis du kjefter oppfatter h*n deg som skummel, og det er vanskelig å slappe av når man bor med folk som blir skumle til tider. Sånn, det var det tror jeg. Lykke til! Alt kommer til å være verdt det, lover!
Og så vil jeg bare anbefale å se videoene til kikopup på youtube (tips til trening og generelt hvordan man oppfører seg med hunder), og oppfordrer absolutt alle til å ikke følge hundeviskeren/cesar milan sine treningsmetoder. Hvorfor kan du se i denne videoen (bare 8 små minutter lang, men veldig viktig), lese hvorfor her eller bare gjør et google søk. 
Untitled
(Åhoi, paranteser!)

om vekt og sånt

Hei hei, dette blir nok langt og fult av skrivefeil.

Untitled

I dag veier jeg 25 kg mer enn jeg gjorde når jeg ble syk for litt over 4 år siden. Før det holdt vekten seg ganske gjevnt uansett hva jeg spist eller gjorde, så jeg gadd sjeldent å veie meg. Jeg trodde at hvis man begynner å legge på seg så merker man det. Så jeg ble litt overrasket når jeg fant ut at det ikke nødvendigvis fungerer sånn. Altså, jeg merket jo at jeg la på meg, at magen min ble litt større og klærne litt trangere, men tenkte at det ikke var snakk om så mye og at jeg sikkert bare var litt oppblåst den dagen.

Så fikk vi oss en badevekt en dag, og jeg reagerte ikke så veldig på vekta før jeg en dag fant noen gamle legepapirer hvor vekten min fra da jeg først ble syk sto. “Oi, jeg har lagt på meg 15 kg.” Og her er det ingen muskelvekt å skryte av, haha! Siden da har jeg lagt på meg 10 kg til, og det er ikke noe jeg roper så veldig hurra for.

Og her blir en av de andre teoriene mine om hvordan det er å være overvektig knust: jeg misliker det ikke fordi jeg føler meg stygg. Jeg føler meg faktisk ikke stygg, og hvordan jeg ser ut nå er egentlig det siste jeg bryr meg om. Det er andre ting som plager meg mye mer, som feks at kroppen føles så veldig tung. På den måten at det er skikkelig slitsomt å gå og bevege seg, fordi jeg har så mye ekstra vekt å drasse på hele tiden. Og at det går utover helsen min. Og at nesten ingen av klærne mine passer lengre. Det at jeg ser større ut ligger nederst på lista over “ting som er plagsomt ved å legge på seg 25 kg”.

Untitled

Reklamebransjen har jo lært alle at overvekt = stygt, og det er kanskje derfor jeg alltid får høre “du ser så pen ut atte!” hver gang jeg nevner vekten min. Jeg kan si noe som “Årh, jeg er nødt til å kjøpe nye bukser for jeg er blitt for stor for alle mine gamle!”, og det første jeg hører “neiiii, jeg syns du er pen jeg!”……okey, takk, men jeg må fortsatt bruke penger på nye bukser. Det føles litt som om jeg ikke kan nevne vekten min uten at alle rundt meg tolker det som om at jeg sier at jeg er stygg og/eller hinter etter komplimenter. Det ligger også høyere på denne plagsomt-listen enn hva jeg tenker om utsendet mitt.

Okey, nok om det! La oss komme til poenget. Jeg veier 90 kg nå. Det er mye, mye for en jente på 179 cm som ikke har brukt en muskel på 10 år. Og det hjelper absolutt ingenting på hvordan helsen min er, det gjør garrantert bare vondt verre. Og jeg er lei av å kjøpe nye klær, ugh. Så her må det noen forandringer til. Noe jeg har prøvd på et par ganger alt, og det har periodevis funket helt til jeg går litt lei og bare legger på meg igjen alt jeg nettopp har tatt av. Pluss litt til. Derfor tenkte jeg at “hei, skriv det på bloggen, kanskje det blir bra motivasjon?”. Så da prøver jeg det. Men slapp av, jeg skal ikke begynne å notere ned alt jeg spiser og hvor mange skritt jeg går hver dag. Jeg tenker heller å bare ta en liten oppdatering her og der, kanskje. Kanskje nevner jeg det aldri igjen. (Eller jo, det må jeg jo, hvis ikke vil det jo virke som om jeg ga opp med en gang, hehe.)

Untitled

Først tror jeg det er greit å tenke litt på hvorfor man har lagt på seg. I mitt tilfelle er det nok:

– at jeg ble syk. Og en syk krop fungerer jo ikke helt som den skal, og da går det utover forbrenningen og alt sånt sikkert.
– at jeg nesten ikke beveger meg.
– at jeg har spist veldig mye feil mat.

Og det er nok det siste punktet som har meste av skylda. Jeg har spist hva og hvor mye jeg har lyst på. Å nekte seg selv å spise har jeg aldri trodd noe på, kroppen trenger jo mat. Jeg har prøvd å begrense meg litt noen ganger, men det har bare blitt tull og tøys. Men, selv om det er veldig viktig å spise mye mat, så er det like viktig å spise riktig mat. Her har jeg bommet kraftig. Heftig kraftig! Jeg har spist veeeeldig mye fett. Fett fett fett. Og ferdigmat og godteri og alt mulig rart. (Så ja, vegansk mat er ikke nødvendigvis bare sunn mat, haha!) (Og ja, kroppen trenger fett, men det betyr ikke at man skal bøtte innpå.) Så siden jeg ikke kan gjøre noe med jeg er syk, og ikke kan bevege meg så mye mer siden jeg er syk, så kommer jeg til å konsentrere meg om det jeg kan gjøre noe med: hva jeg spiser.

Først noen ting jeg IKKE skal gjøre:

– sulte meg selv, eller på noen som helst måte nekte meg selv å spise når jeg er sulten
– kutte ut fett 100%
– prøve å spise minst mulig kalorier
– presse meg selv til å bevege meg mer enn jeg orker/klarer
– spise kjedelig mat

Hva jeg skal gjøre:

– spise så mye jeg orker, og litt til
– minst 2500 kalorier hver dag
– passe på at det meste av kaloriene jeg spiser kommer fra karbohydrater
– spise rå frokost og lunsh, og varm middag
– drikke masse vann! minst 2 liter
– kutte ut tilsatt salt
– spise variert så jeg ikke blir matlei (og gir opp)

En raskt oppsumering. Noen av punktene kommer jeg til å ta gradvis, og jeg kommer ikke til å være så veldig streng med meg selv (som hvis jeg blir invitert på noe hvor mat er innvolvert, så kommer jeg til å spise). Og…ja. Mange flere detaljer, men de skal dere slippe å høre. Kort fortalt kommer jeg til å følge “raw till 4” opplegget, og ta veldig mye inspirasjon fra hun som har laget denne videoen:

Dette dreier seg altså ikke kun om å gå ned i vekt (noe dere sikkert forsto). Jeg spiste sånn her i over en måned i høst, og følte meg helt fantastisk, mye bedre enn jeg noen gang har gjort siden jeg ble syk. Ga dessverre opp den gangen siden jeg ikke var flink nok til å variere hva jeg spiste, så jeg ble skikkelig matlei. Den feilen håper jeg å ikke gjøre denne gangen.

Jeg starter i dag! De som har lest alt får ønske meg lykke til.

Åhoi, kjedeligste blogposten ever. Neste gang skal jeg poste masse matbilder eller noe.

ain't no party like a vampire party

Jeg var jo på fest for litt siden. Vampyrfest! Og så skjedde det så mye at jeg aldri fikk redigert noen bilder, før i dag. Jeg kledde meg altså ut som Bella fra verdens beste film: Twilight. Hjerte hjerte. Egentlig skulle Paul være med og kle seg ut som Edward, men han hadde plutselig masse skolearbeid. Så det var litt kjipt, hadde vært gøy med bilde av begge to full av glitter og blod. Får ta det en annen gang! Jeg vant forresten kostymekonkurransen, haha. En av stemmelappene kan dere se helt nederst. (Var altså helt verdt å bruke en time på å få inn linsene. Var grusomt!)
Uansett! Det var en fin kveld, med masse blod og litt for mye alkohold kanskje. Vampyrfest anbefales! Disse bildene er nok forresten ikke så veldig spennende siden det for det meste bare er en masse crazy selfies. Til de spesielt interesserte: værsågod.

(Ser ut som om blogspot har gjort noe rart med bildene mine, så på en del har jeg plutselig svarte øyner istedet for røde. Ble litt for skummelt kanskje?)

Malta del 3

Untitled
Mer Mdina, fine utsikter, ny fjong hatt (som passer på hodet mitt i sola), tur med skranglete turisttog, pene kirker og statuer, god mat på vegetarstedet, kaffe på hotellet, tilbake til Mdina neste dag og til katakombene, etterfulgt av romersk museum med fantastisk mosaikk, tur til Valletta, moderne kunst, (kinotur), fine lys i mørket, ny drømmeveske, og en kamerasky fullmåne (over en ikke så kamerasky kontainerhavn). 
  UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled
Untitled
UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled
UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled

Moshi

Nå er jeg i Mandal. Sååå fint å se Moshi igjen, selv om det til nå bare har gått i veldig mye i jokking. Tar det som om han har savnet meg, hehe. Gleder meg til å ta han med hjem igjen! Har jo vært ganske fint å slippe å gå tur heletiden, men det er verdt det når det er så mye fint med å dele hjemmet med en hund. Også er det egentlig bare veldig godt å komme seg litt ut oftere. 

home sweet home

tinekatrine @ instagram

Ikke så sweet denne gangen. Skulle gjerne vært enda lengre på ferie, men er dessverre hjemme i roteleiligheten igjen. På den positive siden skal jeg hente Moshi i morgen (savner han masse, så håper han blir like glad for å se meg igjen), også er det jo greit å ha alle tingene sine i nærheten igjen. Ferie er veldig fint, men savnet å kunne skrive brev, treffe venner og se på netflix uten problemer. Og så krysser jeg fingrene for at roteleiligheten snart blir ryddigleiligheten.

(Det kommer forresten flere Maltabilder, woho!)

Malta (del 2)

Untitled

Skjellplukking, strand- og gatevandring, fruktjakt, soyamelk på den lille lokalbutikken, fargerike båter, småfisk i havet, palmekos, vakre blomster, kattekos, tur til Mdina (som vist skal være maltas fineste by) og verdens minste (liker jeg å tro) naturhistorisk museum. Malta er ganske fint, og i morgen må vi si hadet.

UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled
UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled

Malta (del 1)

Brune hus, smale gater, hellige figurer, rask trafikk, varm sol, grønne planter, masse bygningsarbeid, blått hav. Noen ord som beskriver Malta. Det er rolig og vakker her, og jeg slapper godt av. Maten er ikke så mye å skryte av enda, men i dag oppdaget vi byens grønnsaksbutikk. 
Og her er noen bilder. Jeg klarer aldri å bestemme meg for om jeg skal poste kun de beste av de beste, eller bare …alt. Ender som oftest med å poste alt, håper dere overlever.
UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled
UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled
Untitled
UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled

Birzebbuga, Malta

I går landet vi på Malta, og akkurat nå ligger jeg i senga på hotellet våres i Birzebbuga. Vi valgte å bo i denne byen fordi vi liker det stille og rolig, men mulig vi “overdrev” litt. På den andre siden så kom vi hit på palmesøndag, og dette er et veldig katolsk land, så førsteinntrykket blir kanskje ikke så riktig da. Alt var iallfall stengt i går, og byen virker nesten litt øde. Var noen restauranter åpne da, men så langt har vi ikke fått noe godt mat. Kjedelig kinamat med 3 dl olje og pizza som var helt svidd på bunnen. Krysser fingrene for at det blir bedre! Hotellet er i det minste veldig fint, og det er varmt nok til å gå i t-skjorte. Skal med andre ord fint klare å slappe veldig av! 
Har noen av dere vært i Malta? Kom gjerne med tips til hva vi kan gjøre. I dag tenker vi å dra til Valletta, hovedstaden.