mutianyu great wall

så, på tide med the real stuff. jeg var ikke så gira på å betale masse for å dra på en guidet tur, så vi valgte å gjøre alt på egenhånd. først måtte vi bestemme oss for hvilken mur vi ville dra til, det er syv å velge mellom. jeg ville ikke til den mest populære, for der er det mye folk. og de falleferdige som krever kondis og spreke ben var helle ikke så aktuelle. valget falt på mutianyu muren, som er kjent for å ha et veldig flott landskap – spesielt om høsten!

vi sto opp klokka 6 og tok tbanen i en halv time og ventet så på bussen i en time. fun times!

var bra trøtt som man kan se. eller, det ser kanskje ikke sånn ut, på bildet har jeg vært våken over to timer og sett solen stå opp. bussen kom endelig, minst tre kvarter etter vi hadde fått beskjed om at den skulle. takkevære det fikk vi sitteplasser! å stå i nesten tre timer hadde ikke vært så kult.

så kom vi frem da, og måtte betale 7 kr for bussturen. ikke dårlig… først kom vi til massemasse boder som solgte ting. vi kjøpte ikke noe da, var ikke akkurat derfor vi dro dit. kunne få t-skjorte til 1 dollar da. ikke dårlig…

var plutselig en kamel der. litt randomt..? tipper den elsker livet sitt.

så kjøpte vi oss inngangsbilletter, og billetter til taubanen. den tok fem min opp til muren, å gå ville tatt en time vist. og det er for en frisk person, haha.

det var første gang for russeren i en taubane, så han var supergira. jeg ble supergira når vi fikk se muren. yey, endelig! må forresten beklage bildespammen fremover, dere kommer til å spy mur etterpå.

jeg ser ikke så veldig gira ut her, men det var det eneste bilde hvor det ikke så ut som om jeg burde bli innlagt.

litt skuffet over at lufta var så tåkete (eller eksosete), bildene ble ikke så bra som de kunne blitt.

så kom vi opp, var ganske fint og flott!

prøvde å ta koselig kjærestebilde, men det ble litt fail..

utsikten var ganske fantastisk da!

men var jo ikke den vi kom for å se…

vi hadde da tatt taubanen opp til midten av muren, sånn ca. vi tok resten til fots, sporty som vi er.

på veien går man igjennom disse tårnene, ganske kult.

russeren ødelegger bildet som vanlig.

bratte trapper..

i noen av tårnene kunne man klatre opp på taket.

siden det var høst var trærne gule og grønne og røde, kjempefint!

jeg ser så blid ut her!

hvor er tine?

her!

var ganske bratt enkelte steder.

møtte på en drage.

husker det jeg nevnte om at det lå løse mursteiner rundt forbi? sånn her ser det ut, toppene er mystisk forsvunnet.

vi gikk og gikk og gikk, og ved hvert skritt nærmet vi oss høydepunktet.

en skikkelig heftig trapp. jeg gikk hele tiden å ombestemte meg om jeg ville gå opp eller ikke. jo, jeg vil! nei, den ser skummel ut.. jo, jeg er tøff! nei, jeg vil leve!!

før det fikk paul idéen om å risse inn navnene våres. jeg syntes det var litt skummelt, tenk hvis noen kommer og kjefter på oss?! var ingen vakter der da, så var vel ikke så mye å bekymre seg for. pluss at det var risset inn ting overalt.

så kom vi til den lengste trappen jeg noen gang hadde sett, og jeg fant ut at jeg måtte jo gå opp. hvor ofte er man på muren og har mulighet til å gå opp en skikkelig bratt og skummel trapp? akkurat.

russeren fant ut han skulle jogge opp… sprekingen min!

jeg tok den rolige versjonen opp, med mange pauser.

bratt!!

russeren fant ut at det var det perfekte øyeblikket til å teste ut effektene på kompaktkamera.

kunstnerisk.

på toppen var det selvfølgelig en dobbel så bratt trapp. mer som en stige. fant ut det var best å krype opp. dere skulle sett meg på vei ned igjen! eller, jeg tror han filmet det, kanskje dere er heldige…

oi, ble ikke den animasjonen flott!

så ja, jeg gikk opp! helt til toppen, klapp på skulderen, hurra! jeg har ikke høydeskrekk, så det gikk jo forsåvidt ganske fint, men jeg ble litt småsvimmel noen ganger, og så for meg en del skrekkscenarioer hvor man snubler og faller fremover på vei ned….

fra toppen ser man hvor vi begynte.

(og da kan jeg likegodt vise bilde fra der vi begynte som viser hvor bildet over ble tatt!!)

der oppe solgte de vann og cola til 25 kr stk. som er en smule dyrt da det pleier å koste 1 og 5 kr… men for en norsking er det ikke så dyrt, og vi fikk prutet vannet ned til hele 15 kr stk. så gikk vi ned igjen, og begynte på tilbake veien.

russeren er flink til å ta bilde av meg som tar bilde. nesten litt behind the scenes jo!

fine trærne

så tok vi taubanen ned igjen, satte oss på bussen og dro hjem. braaaa dag!