snart skal jeg poste bildene fra turen til den kinesiske mur, men først tenkte jeg at jeg burde fortelle litt om meg og muren. for jeg er veldig fascinert av den, unormalt fascinert av den viser det seg. jeg trodde alle digget muren, men flere av dem jeg gnålte på om at jeg skulle dra dit svarte med «åja.. så kult da …..». som om jeg sa «skal en tur til karl johan jeg!».
jeg vet ikke hvorfor jeg er så fascinert av den, eller hvordan det begynte. fascinasjonen for den har iallefall vært der så lenge jeg kan huske.
hvilken unge blir ikke gira av det liksom… kan ha noe med det andre jeg ble fortalt.
……….. jeg hadde ikke så mange venner for å si det sånn.
noe annet jeg husker er at jeg innbilte meg at muren gikk rundt hele landet. (noe som kanskje også kan forklare litt hvorfor jeg syntes den var så kul)
jeg innså til slutt at det ikke var mulig.
dere kan jo forestille skuffelsen min.
men kjærligheten min til muren var fortsatt like sterk. hallo, noe man kan se fra månen (not), hvor kult er ikke det?!
jeg ble nok en gang skuffet for noen måneder siden da jeg lærte at det faktisk ikke var bare en svær mur, men flere murer…… hvorfor heter den «the great wall of china» da? hvorfor ikke wallSSSS? jeg følte meg lurt. skikkelig lurt. skikkeligskikkelig.
men, jeg er fortsatt glad i muren. så glad at jeg tok med en liten stein fra den. okey, greit, det er sement. og ja, den er sikkert ikke et år gammel en gang. MEN! jeg plukket den når jeg var på muren. (ser dere, overdrevent fascinert. it’s a sickness!)
russeren foreslo at vi kunne ta med en murstein (det lå flere løse rundt forbi), men den ville blitt litt vanskelig å få med hjem tror jeg.
jeg har forresten en teori over hvorfor jeg er så fascinert av den, den er veldig bra: i et av mine forrige liv var jeg en av kineserne som bygde på denne muren, så da er det jo bare logisk at jeg har et kjært forhold til den. jeg var sikkert en av dem som daue og ble bygd oppå. (nei, jeg har ingen anelse om det er sant at de gjorde det, jeg kan ingenting om muren. tragisk nok.)
