beach house


zebra


norway


walk in the park


used to be – acoustic versjon

har sett dem live to ganger, og begge gangene med russeren min, pluss vi hørte masse på dem første sommeren vi var sammen. jeg liker når musikk får deg til å tenke på en bestemt person.


(tenkte jeg skulle prøve å dele litt av musikksmaken min fremover. ønsk meg lykke til, er jo sjeldent jeg klarer å fullføre noe)

the fall

etter at joakim skrev om denne filmen var jeg rask ved å se den. og nå syns jeg dere skal gjøre det samme, for den er ganske fantastisk. skal en del til for å slå denne filmen visuelt, hver scene kunne blitt et perfekt bilde. (nesten iallefall.)

*bildene er forsvunnet*

pinterest


nå har jeg begynt å bruke pinterest-kontoen min. er ikke så mye der enda, men det kommer seg nok. man finner meg her. er du på pinterest? (hvis noen vil ha en invitasjon er det bare å si i fra)

avslappet = inspirasjon


meg tegnet av kjersti

jeg har gått inn i mandal-modus, og for første gang på noen uker slapper jeg ordentlig av. ingen planer to uker fremover, ingen møter eller legetimer eller annet mas. og det beste av alt – inspirasjonen min kommer tilbake! den har vært litt gjemt i det siste, og det har gått utover bloggen. den har ikke helt vært sånn som jeg vil i det siste, men nå blir det andre boller! alle ideene jeg har hatt i det siste orker jeg endelig å gjøre noe med.

(først må jeg bare rydde litt på dataen, den er helt full. bildene jeg har tatt i august (og bare august) er over 100 gb til sammen. hjelp!)

å ikke miste håpet

Loved

Loved
Cloud-wrapped Borerary, St. Kilda, Scotland
Schlappöhrchen
Twilight at Niagara Falls


-


i perioder hvor alt føles tungt og mørkt er den beste medisinen å dagdrømme. å tenke på alle stedene jeg vil reise, alle bøkene jeg vil lese, all maten jeg vil smake, alle menneskene jeg skal treffe, at en dag skal jeg få en hund, og en hund til og så femten katter, et stor og gammelt hus på landet som skal bli et fint oppussingsprosjekt, med et rom til bare bøker og et rom til å drikke te og en kjøkkenhage og en liten låve til kyllingene og lammene og kosegrisen, og så barnerom og barnebarnerom og stor familie og brylluper og fester, og så grå hår og rynkete hender, med en kiste full av fotografier og et hodet full av historier. og med så mange drømmer kan man ikke gi opp, da må man kjempe med klør og nebb, og holde fast til dagene blir lysere igjen.333″ alt=”Cloud-wrapped Borerary, St. Kilda, Scotland”>
Schlappöhrchen
Twilight at Niagara Falls


-

jeg har funnet ut at i perioder hvor alt føles tungt og mørkt er den beste medisinen å dagdrømme. å tenke på alle stedene jeg vil reise, alle bøkene jeg vil lese, all maten jeg vil smake, alle menneskene jeg skal treffe, at en dag skal jeg få en hund, og en hund til og så femten katter, et stor og gammelt hus på landet som skal bli et fint oppussingsprosjekt, med et rom til bare bøker og et rom til å drikke te og en kjøkkenhage og en liten låve til kyllingene og lammene og kosegrisen, og så barnerom og barnebarnerom og stor familie og brylluper og fester, og så grå hår og rynkete hender, med en kiste full av fotografier og et hodet full av historier. og med så mange drømmer kan man ikke gi opp, da må man kjempe med klør og nebb, og holde fast til dagene blir lysere igjen.

hei

i går kom jeg hjem fra fredrikstad, og i dag drar jeg til mandal. over fem timer buss, og jeg er alt kvalm og har spist opp nesten all maten. men det går bra, for jeg skal hjem til mamma og kattene og skogen, og jeg skal ikke gjøre noe annet enn å slappe av og lese bøker og se filmer til langt på natt. forhåpentligvis klarer jeg å slappe av etter flere uker med stress.

travle dager

IMG_2067

dagene for tiden er ganske fylt opp og det har vært mye stress i det siste (i dag feks klarte jeg å forsove meg til et viktig møte med nav), så nå skal det bli fint med noen dager i fredrikstad etterfulgt av et par uker i mandal. ferie før ferie, ikke dårlig! men ja, skulle bare ønske alle en god helg og så blogges vi snart!

stress

det kan ikke være sunt å stå opp så tidlig. 7.30 vekket alarmen meg i dag, etter noen få timer med stressfull søvn. hvorfor? for i dag skulle jeg til den kinesiske ambassaden for å endelig søke visum. etter flere uker med å ha stresset med “må søke visum, må søke visum snart”, flere timer for å mane meg opp til å gå ut å ta passfoto, flere timer krangling med skriveren for å få ut søknaden (som jeg måtte fylle ut flere ganger fordi jeg skrev feil hele tiden) og så i dag da, hvor jeg først gikk feil og så måtte stå i kø en god stund. mye stress med andre ord, og alt var helt bortkastet. viste seg at det manglet noe i søknaden (måtte skrive adresse til hvor jeg skulle bo og telefonnummer, noe jeg ikke har. og hva gjør man hvis man bare skal finne et hotell når man lander der?), og før jeg rakk å spør om hjelp skrek den dårlig-engelsktalende-damen “NEXT!” og jeg ble presset vekk fra luken. service til å bli deprimert av. så med min sosiale angst er jeg en (stor) smule redd for å dra tilbake, så nå tenker jeg å betale litt ekstra for å la visumservice.no ordne alt for meg. skulle bare gjort det med en gang.. føler meg en smule ødelagt nå, som om jeg har løpt rundt slottsparken ti ganger.

kina bør virkelig være verdt alt dette. (og det er det garantert)

å miste venner

cuties
X (analouge)

å miste venner er ganske vondt, men det er jo ikke til å unngå når folk vokser opp og forandrer seg, eller kanskje er det noen krangler for mye og man lærer at personen rett og slett ikke er som man tror. men å miste venner fordi man blir syk er hvertfall vondt. etter å ha vært syk flere ganger i livet og har måtte isolere meg både frivillig og ufrivillig har jeg opplevd det noen ganger. man klarer ikke like mye som før og må si nei til en del, får ikke sett personer så mye som man ønsker – og når man først gjør det orker man ikke å gjøre ting man gjorde før. så slutter folk å ta kontakt, for hva er vel gøy med å hele tiden spør noen som bare sier nei til alt, og som det ikke er så mye å prate med om lengre da man lever helt forskjellige liv.

men, dette er ikke et klageinnlegg hvor jeg vil dere skal synes synd på meg.

jeg vil bare si til alle som måtte oppleve dette: ikke gi opp, hold ut og spis kake! jeg vet hvor vondt og fælt det er å miste venner, syk eller ikke. til slutt sitter man helt alene uten noen man føler man kan prate eller finne på noe med, man blir enda mer isolert og føler seg veldig ensom. er du heldig så har du en venn eller to som ikke slutter å prate med deg uansett hva, som alltid er der for deg. hvis ikke – du treffer nye mennesker. det føles kanskje ikke slik der og da, men jeg lover. en dag blir dagene lettere og man klarer å gå ut og møte folk igjen. kanskje begynner man på en ny skole eller en ny jobb, eller kanskje man blir kjent med noen på internett som man en dag møter veldig kleint? frem til da er det best å bare lese masse bøker og se på masse filmer, kanskje ta noen rare selvportrett og få seg en katt!

burt
alle bildene er linket