En tur på ikea

Det er ganske greit å ha ikea rett i nærheten. Det er ikke så greit at ikea ligger i sone 1 og vi bor i sone 2, som betyr 200kr tur/retur for to personer, selv om bussen tar et kvarter. Gleden med å ikke ha bil altså. Men nok om det!

20170116_210439 20170116_210413
Her er noe av det jeg kjøpte! Nå ha vi endelig, etter å ha bodd sammen i 6 og et halvt år, kjøpt oss ordentlige tallerkner. De vi har hatt får har blitt funnet gratis her og der, og nå var de fleste av dem knust, så det trengtes sårt. Store glass fikk vi også, og syns det er sååå fine! Ble noen andre ting også, og så endte jeg opp med to planter, selv om jeg egentlig ikke skulle ha noen. Jeg bare følte jeg fortjente det.

Også stå drømmesofaen i billigkroken da, til halv pris. Som jeg skulle ønske at jeg hadde noen tusen å kaste på den. Men men, prioriterer Tokyo tur altså!

Beklager litt kleine bilder altså, jeg er en dårlig blogger.

Jakten på en ny diagnose

Dette er et langt innlegg som nok ikke er så veldig spennende for folk flest, men jeg poster det allikevel. Hvis du har EDS selv blir jeg glad for en kommentar!

DSCF8643

De smertene er jo sikkert helt normalt? Kanskje du bare innbiller deg de? Har du ikke allerede nok med diagnoser? Hvor mange vil du ha egentlig? Hva tror du at du liksom kan få ut av å skaffe enda en? På grensa til hypokonder eller? Er du egentlig syk nok for den diagnosen? Hva kommer folk til å tro om deg nå? Vil du være syk for alltid du, kanskje? Tåler du ingenting?

Det er noen av de hyggelige tankene jeg har surrende rundt i hodet mitt etter å ha tatt en avgjørelse. Sånne koselige, hjelpsomme tanker. Jeg skal ha en ny utredning, som kanskje leder til en ny diagnose. Dere som følger meg på snapchat (tine-katrine) har kanskje alt fått det med dere, men det er det jo ikke alle som gjør, så her kommer det en gang til!

Jeg har altså bestemt meg for å gå til legen og kreve å bli utredet for EDS. Ehlers-Danlos’ syndrom. Det er en bindevevssykdom, arvelig og ganske kjip. Det fins flere typer, og jeg har nok den som går ut på hypermobile ledd. Det fører til en del og daglige smerter, som jeg har hatt så lenge jeg kan huske, og de blir bare verre. Jeg har prøvd å bli utredet for det før, for når jeg leser gjennom symptomene, så stemmer skummelt mye. (Dårlig emalje er til og med et, og jeg får jo hull i tennene bare jeg tenker på mat.)

Det har ikke gått så bra med de utredningene da. Jeg fikk strengt tatt aldri noen. En lege lo av meg da jeg foreslo det, noen andre sa at den diagnosen ikke fantes lenger. Så fikk jeg ME-diagnosen, og bestemte meg for å gi opp alt det andre. Jeg orket ikke, hadde ikke energi til å forholde meg til leger som ikke så ut til å ville hjelpe.

I tillegg var det jo en mulighet for at jeg ikke hadde det. Ene legen skulle jo ha det til at EDS ga mye verre symptomer enn det jeg hadde. Jeg var altså ikke syk nok. Også tenkte jeg at siden jeg alt hadde en diagnose, så var det vel strengt tatt ikke nødvendig med en til. Jeg fikk jo alt stønad fra nav.

Greia er bare det at jeg har hatt disse smertene mye lengre enn jeg har hatt ME, og det er noen symptomer som ikke helt passer inn. Så jeg spurte følgerne til Snapkollektivet om noen av de hadde EDS, og (dessverre) var det mange. Og de kunne fortelle meg ting som gjorde at det bare virket enda mer sannsynlig. Som at folk med EDS hadde større sjanse for å få ME og Fibromyalgia. Og at man ikke trenger å ha armer og ben som popper ut av ledd for å ha diagnosen.

Så jeg prøver igjen. Jeg vil ha en ordentlig utredning, så jeg kan få et sikkert ja eller nei. Hvis det viser seg at jeg har EDS, så er det lettere å vite hva jeg må ta hensyn til, så jeg ikke blir verre. Også er det jo litt greit å vite om man bærer på en arvelig sykdom eller ikke. Flere i familien sliter med det samme, så den arvelige delen ville i så fall stemme ganske bra, og hvis jeg får en diagnose, så vil det nok bli lettere for dem å bli utredet også. Så det er ikke bare meg selv jeg gjør dette for, kinda.

Nå må jeg bare komme meg til legen (igjen, føler jeg er der så ofte for tiden, mye som skal ordnes), og krysse fingrene for at jeg blir tatt alvorlig denne gangen. Tips og råd mottas veldig gjerne. 

3 filmer jeg har sett i det siste

Assassin’s Creed. Jeg liker spillene veldig godt (ikke at jeg har spilt alle), så da jeg hørte det skulle komme en film ble jeg ganske spent. Og skeptisk. Har inntrykk av at når spill skal filmatiseres, så går det sjeldent bra. Og hadde jeg ikke rett! Altså, jeg forstår ikke poenget med å forandre på så mye? Jeg tror at hvis de bare hadde holdt seg til den originale historien og sånt, så hadde det raskt blitt mye bedre? Men men, var fortsatt litt gøy å se, og så hadde den noen tøffe damer også.

Rouge one. Flere tøffe damer! Eller, dame, strengt tatt. For to damer i en film er visst alt for mye. Anyway, syns det er kult at det kommer alenestående filmer fra Star Wars universet, og denne skuffet ikke. Men jeg merket at spenningen forsvant litt da man visste hvordan det ville ende (fortsettelsen ble jo lagd for mange mange år siden, liksom), og at det gjorde hele stemningen i filmen litt annerledes. Eller noe sånt.

Arrival. Med denne ble jeg dratt med på kino uten å ane hva filmen var om (jeg elsker å se filmer på den måten!), og jeg likte den! Det var fint å se noe annerledes i sjangeren ‘aliens kommer til jorda’. Den var rolig, aliensene var ikke her for å spise oss, og filmer hadde til og med en skikkelig plot twist. Hva mer kan man be om?

Jeg skal ut på tur!

I dag har jeg bestilt flybiletter, og dere kan jo gjette til hvor!






Yes, jeg skal tilbake til Japan! De som har fulgt bloggen en liten stund vet at jeg var der for litt over et år siden (bildene over er fra den turen), og nå skal jeg tilbake og besøke Serena igjen. Denne gangen skal jeg bo i tokyo, og muligens et sted til, og jeg gleeeder meg. Jeg trivdes der veldig godt sist, så satser på det blir en like fin tur denne gangen.

5 ting jeg gleder meg til:

  1. Kjøpe onigiri på kioskene.
  2. Få utforsket Tokyo ordentlig denne gangen.
  3. Besøke masse veganske steder.
  4. Spille Pokemon Go i Tokyo. Det må jo være bra!
  5. Gå på rullebåndsushisted.

Vi var bare på dagstur til Tokyo sist, som var ganske slitsomt og stressende, så det blir fint å kunne ta det litt mer med ro nå som vi har mye bedre tid. Hvis dere har noen tips til hva jeg kan gjøre i Tokyo, kom gjerne med dem! (Ja, jeg skal på mummikaféen!)

En liten video fra turen. Jeg filmet ikke så mye da, men det skal jeg denne gangen! Her er forresten alle innleggene fra den forrige turen min dit! Jeg blogget ikke så mye om turen, dessverre, og mistenker jeg fortsatt har mange bilder jeg ikke har gått gjennom enda. Typisk meg det!

En [bok]

Bok sponset av Aschehoug

img_9840

Grace og Tippi er søsken og tenåringer, og vil som tenåringer flest bare gjøre det alle andre gjør. Men de er ikke som tenåringer flest. De er sammenvokste tvillinger, som må jevnlig innom sykehuset for helsesjekk og har en tvprodusent som ringer og maser for hun vil lage dokumentar om dem. Som om det å begynne på offentlig ungdomskole og bli forelsket for første gang ikke er utfordrende nok.

img_9845

Denne boken er ordentlig tjukk, men den var lest i løpet av bare noen få timer. Hvorfor ser dere veldig klart på bildet over. Det er ikke mange ord på hver side, det ser ut som dikt. Noe som gjorde meg veldig skeptisk da jeg først bladde gjennom den, for jeg er ikke særlig begeistret for dikt. Så begynte jeg å lese, og det var helt fantastisk. Ordene flyter så bra samme, og det er absolutt ikke som å lese dikt i det hele tatt. Den var rett og slett kjempefint skrevet.

Historien var også fin og vond. Jeg likte den veldig godt, og har alt lånt vekk boken til Mamma og til Lisa, som også likte den veldig godt (og de var forresten like skeptisk til dikt-greia som jeg). Anbefales veldig! Lettlest og fin.

Top 9 av 2016

tinekatrine

Jeg har selvfølgelig, som alle andre, sjekket hvilke 9 bilder som var mest likt på instagrammen min i fjor. Fikk lyst til å poste dem her og fortelle “historien bak”, og så tror jeg at jeg nesten må velge mine egne top 9 senere. For jeg er ikke helt enig med dere.

screen-shot-2017-01-05-at-11-11-18

På 9 plass. Dette bildet tok jeg i høst, for floriss hadde en instagramkonkurranse som jeg hadde veldig lyst til å vinne. Jeg vant ingenting. Trist smiley.

screen-shot-2017-01-05-at-11-13-50

På 8 plass har vi Mjau, den ene katten vi passet i sånn 3 måneder i høst. Hun likte å ligge rett ved vinduet, som ga ganske bra lys, og jeg tror hun var veldig vandt med å bli fotografert.

screen-shot-2017-01-05-at-11-14-25

På 7 plass er jeg. Et ganske ferskt bilde, fra desember. Ligger på det gamle rommet mitt hjemme i mandal, i det beste sengetøyet og med ny julepysj, og ser ut som en havfrue på håret. Eller sukkerspinn.

screen-shot-2017-01-05-at-11-14-09

6 plass. Dette er fra den veganske julefestivalen, nærmere bestemt boden til fristelse.

screen-shot-2017-01-05-at-11-12-52

5 plass. Dette tok jeg i sen sommer/tidlig høst, i den perioden hvor jeg handlet kjempemange planter. Syns blader er så fine, spesielt disse. Sjekk detaljene da!

screen-shot-2017-01-05-at-11-13-27

4 plass. Enda et bilde til floriss-konkurransen. Dette bildet var veldig gøy å ta, for her flyttet jeg rundt på masse ting og lyssatte alt og gjorde det jeg kunne for at det skulle bli perfekt. La til og med kattegodteri på senga. Veldig gøy å teste ut den måten å ta bilde på. Resultatet ble jo så som så, men ga mersmak. Hadde planlagt å ta mangle flere ordentlige bilder, men så ble jeg så dårlig. #typisk

screen-shot-2017-01-05-at-11-11-58

3 plass. Dette er en avokadoplante som jeg har grodd selv. Her ser den veldig fin ut, men nå tror jeg den har mistet alle bladene sine. Mye fordi, som man alt kan se her, så ble tuppene av bladene brune. Etter å ha googlet litt så fant jeg ut at det er pga saltet i jorda, som blir lagret i bladene, og da etterhvert dreper bladene. Trikset er visst å innimellom skylle gjennom jorda, så saltet blir vasket ut istedenfor at røttene suger det til seg. Så til våren må jeg potte om alle avokadoplantene. Heldigvis drepe rikke dette planten, det er alt begynt å komme nye blader!

screen-shot-2017-01-05-at-11-12-32

2 plass. En hattifnatt (det er en liten vase faktisk, fra japan) som står blant mange planter. Minnet meg om den episoden hvor det vokser en jungel rundt mummihuset (en av mine favoritter!). Plante til høyre er nå død, har hatt veldig mange planter med spindellus på i høst. Begynner å mistenke at de har smittet hverandre, selv om det går flere uker mellom hver gang. Veldig irriterende.

screen-shot-2017-01-05-at-11-13-10

Og så på 1 plass, det mest likte bildet, også fra i desember. Det er fra gågata i Mandal. Eller, strengt tatt en sidegate. Dette ble tatt litt etter at jeg oppdaget at lekebutikken, som ALLTID har vært på samme plass, nå var borte. En stor tragedie.

Det var det for denne gang. Hvis du ikke alt følger meg, så heter jeg tinekatrine der. Legg gjerne igjen ditt nick i kommentarfeltet!

En julevideo

Jeg er egentlig ferdig med jula (her pakkes jula ned så fort som mulig etter første nyttår), men jeg har enda ikke fått redigert og postet alle julevideoen jeg filmet. Ops. Her er den ene! Jeg og Paul som lager nydelige julegensere. Enjoy.

2017 – Nytt år, ny start

screen-shot-2017-01-02-at-19-14-41

Jeg liker å starte på et nytt år. Det er kanskje bare en dato som ikke bør ha så mye betydning på valgene man tar, men man kommer jo ikke helt bort fra at det faktisk er en start på noe nytt. Kalenderen er tom og det føles som om man har alle muligheter i verden. Hva er det ikke å like med det?

Nyttårsforsett er jo litt omdiskutert. Jeg vet mange syns det er teit, for “man kan jo begynne på nye ting når som helst!” og “man fullfører dem jo aldri!”, som jo er sant. Det har kanskje litt med at folk flest prøver å gjøre forandringer de føler de må, istedenfor forandringer de faktisk vil. For det er ganske vanskelig å gjennomføre noe man ikke har motivasjon til.

Jeg liker nyttårsforsett, men istedenfor å se på det som ting jeg MÅ gjøre, har jeg dem mer som ting jeg vil fokusere på i år. Ting jeg vil jobbe med. Jeg tror ikke jeg hadde så mange for 2016 (jeg kan iallfall ikke finne hvor jeg skrev dem ned), men jeg vet at en ting jeg ville bli flinkere til var å tørre. Å gjøre de tingene jeg syns er skummelt, å presse meg selv.

Det har jeg absolutt gjort (hei snapkollektivet, youtube og psykolog!), og det føles skikkelig bra. Som jeg sa på snapkollektivet på søndag, så føler jeg at jeg vokste skikkelig mye i 2016. Jeg utfordret meg selv og fant ut av en del ting. Fikk løsnet opp noen knuter, for å si det sånn. Så selv om det var et år jeg var mye dårlig, så føler jeg at jeg har det bedre nå enn på lenge.

Men la oss komme til poenget. Hva er målene mine for 2017?

  • Fortsette å utfordre meg selv/angsten. Si ja til ting jeg egentlig ikke tør å si ja til, og gjøre de tingene jeg syns virker veldig skummelt. Som å reise et sted alene, kanskje. Hei London?
  • Spise mer grønnsaker. Og da mener jeg ikke at jeg skal spise mindre av ditt og datt. Det blir like mye pasta som før, jeg skal bare spise mer grønnsaker også.
  • Spare penger. Jeg føler jeg endelig har funnet et system som funker, så jeg håper jeg klarer å fortsette med det og kanskje begynne å bruke enda mindre penger. Jobbe litt med budsjett og sånt! Sikkert ikke så dumt det.
  • …ja, det var vel egentlig det. Jeg har veldig lyst til å endelig få leiligheten ut av oppussingshelvete, men det er utenfor min kontroll.

Jeg har lyst til å lage en skikkelig oppsummering av 2016, med bilder og alt. Det var et ganske dritt år for verden generelt, men for meg var det ganske bra.

Noen julegaver 2016

Julen min var annerledes og fin, og slitsom. Formen er ikke helt på top, men det er jo ikke noe nytt. Den har heldigvis begynt å ta seg litt opp nå. Uansett, jeg vil vise noen av gavene mine, for gaver er gøy. Jeg er ganske lett å gi gaver til. Så lenge det er noe med mummi, så blir jeg glad.

dscf6762

Hadde alle (bortsett fra vinterkoppen) fra før av, men det gjør ingenting. Så er det musematte og strykelapper.

dscf6761

Dette fatet altså. Wow! Håper jeg finner en fin plass til det. Kanskje jeg tør å bruke det også.

dscf6763

Også denne, en kakekrukke. Long story short: de solgte en lignende i Disney Land Paris. Jeg hadde så lyst på den, men bestemte meg til slutt for å ikke kjøpe den. Angret med en gang. Gjett om jeg ble glad da jeg fant en butikk i Norge som også hadde den! (cdon.com altså)

dscf6764

Ellers fikk jeg litt filmer og tvspill, forskjellige krukker til å ha mat i (noe jeg virkelig trenger, serverer alt i plastboller!) og de søteste håndvarmerne.

dscf6760

Ønsket meg praktiske ting også, som denne linsebeskyttelsen. Litt kjipt å ripe opp et slikt fint objektiv. Nå trenger jeg ikke å bekymre meg for det lenger!

dscf6765

Fikk også to sånne her retro-tv-spill-greie. Gleder meg så til å prøve! Spill jeg kan spille sammen med Paul er det beste.

Å skrive en julekalender

slutt

Tenk, jeg gjorde det! 24 kapitler, og kun et av dem ble publisert for seint. Eller to da, hvis vi skal telle med det som ble postet noen minutter over midnatt. Det var ganske utfordrende å skulle skrive et kapittel hver dag, spesielt side jeg ikke hadde planlagt noe særlig og bare hadde de tre første dagene skrevet på forhånd.

Er jeg fornøyd? Nja. Jeg er fornøyd med at jeg klarte å fullføre. Historien…vel, jeg er ikke misfornøyd. Jeg liker karakterene, men jeg fikk aldri ordentlig tak på dem. Det er ting jeg skulle ønske jeg fikk med, men det er begrenset hvor mye som kan skje i en julekalender. Det er ikke det beste jeg har skrevet og føler ikke den representerer min stil helt (jeg prøvde å gå for en sånn klein fortellerstemme), men jeg har nok skrevet verre ting.

Jeg likte utfordring med å måtte gjøre et og et kapittel ferdig, og å ikke kunne gå tilbake og forandre noe neste dag. Det hente jeg kom på ting i ettertid som jeg ønsket at jeg tok med, eller at jeg hadde gjort noe feil, men siden ting alt var publisert hadde jeg ikke noe annet valg enn å bare gå med på det. Roll with it, liksom.

Det beste var jo alle kommentarene jeg fikk! Så tusen takk til dere som tok dere tid til å lese og legge igjen noen ord. Takk til de som korrekturleste for meg. Takk til alle i skrivegruppa som heiet på meg og kom med tips når jeg sto fast. Kunne ikke gjort det uten noen av dere, faktisk.

Sånn. Skal aldri skrive en julekalender igjen. Og nå kan jeg endelig blogge om andre ting.