Ting jeg har lært av terapi [ukens tema]

Denne uken er temaet ‘mental helse’, så da tenkte jeg å skrive et innlegg jeg alt har tenkt på en stund!

I høst gikk jeg i terapi for mild sosial angst. Det var ikke mange timene jeg hadde, og før jeg begynte med dem trodde jeg at jeg kom til å trenge mange fler, men de hjalp faktisk utrolig mye. Så jeg anbefaler virkelig alle som sliter med å søke behandling. Mest sannsynlig blir det bare verre hvis du ikke gjør det, så jo tidligere man tar tak i det, jo enklere blir det å behandle. Ikke la det utvikle seg! Får du henvisning av legen er det lang ventetid, men til gjengjeld er det ikke dyrt. Noen kommuner har gratis tilbud med kortere ventetid, og det var det jeg gikk til.

+ Å skrive ned ting hjelper faktisk.
Dette er noe jeg fortsatt er dårlig på, men de gangene jeg gjør det, får jeg alltid noe ut av det. Å skrive ned ting hjelper med å sortere tankene, men mest får det ting til å se mindre ut. Som når jeg går og bekymrer meg for noe sosialt som skal skje, så skriver jeg ned alle tingene jeg bekymrer meg for. “Å si noe rart.” “Å måtte smaltalke.”  “Å fremstå teit.” osv. Det jeg ser når jeg skriver det ned, er at jeg ikke bekymret meg for så mange ting som jeg trodde. Jeg blir rett og slett sittende og tenke Var det alt? Når man ikke skriver ned ting og kun tenker det, så vokser det fort. Man tenker på de samme tingene igjen og igjen i evig loop, og det føles som om man har 100 ting å bekymre seg for istedenfor kanskje 10.

+ Man begynner å unngå ting, uten å en gang tenke over det.
Når man snakker med noen om det man sliter med, så får man ikke bare hjelp med å sortere tankene, men man oppdager raskt ting man ikke en gang var helt klar over at man gjorde. Og hvordan kan man jobbe med ting man ikke er klar over? Et eksempel er at jeg hadde lagt meg for vane å unngå ting jeg syntes var skummelt. Jeg var blitt så vandt med det at jeg ikke en gang tenkte over det lenger. Hvordan? Så fort jeg kjente det minste ubehag om å gjøre noe, spurte jeg Paul om å gjøre det. “Kan du ringe for meg?” “Kan du spørre om hjelp?” “Kan du snakke med henne?” Etterhvert trengte jeg ikke å kjenne ubehaget en gang, jeg bare spurte Paul. Det bare falt meg helt naturlig, som å puste eller gå. Å innse at jeg var blitt så avhengig av noen andre ga meg et skikkelig spark bak til å ta tak i det.

+ Negative automatiske tanker.
De er skikkelig dritt, men når man lærer seg å identifisere dem, klarer man å jobbe mot dem. En negativ automatisk tanke (eller nat) er en negativ tanke som man har tenkt så ofte at det skjer automatisk. Man legger ikke merke til det selv en gang, det blir bare en ting man konstant føler og tror. For hver gang man tenker noe, blir det nemlig lettere å tenke det igjen. Som når man går gjennom et jorde. Det første gangene er gresset høyt og det tar litt tid å komme gjennom, men etterhvert tråkker man det ned, og til slutt vokser det ikke en gang gress der. Man lager en sti som er enklere å komme gjennom. Sånn er det med tanker også. Å for eksempel tenke “jeg er stygg” en gang i blant blir fort til at man føler seg stygg 100% av tiden.

+ …og hvordan stoppe dem.
Når man klarer å identifisere de negative tankene, kan man begynne å jobbe mot dem. Så når man legger merke til at man tenker “jeg er stygg”, så kan man tenke “Nei, vet du hva! Det er en veldig slem ting å tenke om noen. Jeg ville aldri tenkt det om vennene mine, så hvorfor skal jeg tenke det om meg selv? Jeg ser faktisk bra ut! Jeg har jo en kropp, og det meste fungerer som det skal også!”. Eventuelt noe litt enklere, som “nehei!”. For akkurat som man kan lære seg å tro på de negative tankene, så lærer man seg å tro på de positive. De lager stier i åkeren, de også.

+ Å akseptere sykdommen sin.
Uansett hvordan syk man er, så har jeg lært at det er så viktig å akseptere det. Man trenger ikke å like det eller tenke “This is it, dette er livet mitt nå.”, men man trenger å akseptere at man faktisk er syk. At man har lov til å være syk, og man kan ingenting for det. Jeg var fæl med å tvile på min egen sykdom, hele tiden lurte på hvorfor og hvordan, og på å føle at jeg ikke gjorde nok for å bli frisk. Hadde jeg en dårlig dag, så var det min feil. Spiste jeg litt usunt en periode, så var det min feil. Alt var min feil! Alle de tankene, hvor de fleste var ganske negative, var faktisk med på å gjøre meg sykere. De tok så utrolig mye energi! Så, å snakke med noen om det fikk meg til å innse at slik kunne jeg ikke fortsette. At de tankene mest sannsynlig holdt meg mer tilbake enn at jeg spiste litt mye kake forrige uke.

Der, det var noe av tingene! Jeg er absolutt ikke kvitt angsten enda, men den er mindre, og jeg føler jeg nå sitter med masse verktøy som jeg kan kjempe videre med på egenhånd. Del gjerne deres erfaring med terapi! 

Andre som er med:
– Marie fra supermarie.net
– Caroline fra carolinewillemine.blogg.no
– Renate fra winterwinds.net
– Lisa fra lisaskaar.wordpress.com
– Julie fra overtenking.wordpress.com

Happy valentinsdag!

Throwback til januar 2011. Det er rart å tenke på, at vi har vært sammen i nesten syv år nå. Det føles veldig lenge og veldig kort på samme tid. Har ikke Paul alltid vært der da? Jeg ser ikke helt problemet med valentinsdag. Det er en dag til å feire kjærligheten litt ekstra, som at man feirer personer litt ekstra på bursdager og pappaer litt ekstra på farsdag. “Man kan feire kjærligheten hver dag!” Selvfølgelig kan man det. Bare fordi vi feirer morsdag betyr vel ikke at vi ikke er glad i mamma resten av året?

Noen kaller det også et pengesluk, men det trenger det da virkelig ikke å være. Jeg og Paul har aldri kjøpt gaver til hverandre, bortsett fra blomster en gang i blant, og det er ikke alltid vi gjør så mye ut av dagen. Noen år drar vi ut og spiser og går kanskje en tur på kino (noe vi gjør resten av året også), og noen dager slapper vi bare av hjemme. Som i år. Vi skal lage litt ekstra god middag, og så se på en film sammen. Ikke et pengesluk, med andre ord.

Håper dere har en fin dag, om dere feirer eller ikke. Hvis man ikke har en kjærest, så kan man jo feire med venner, eller kanskje bare feire seg selv! Du fortjener en kake!

Jeg gleder meg til… [ukens tema]

Ny uke, nytt tema! Var faktisk jeg som fikk velge tema denne uken, som ble ‘Jeg gleder meg til…’. Syns det er vanskelig å komme på sånt, men fikk ingen klager, så da var det vel greit. Og hva gleder jeg meg til…?

+ Japanturen! Så. Utrolig. Mye! Jeg har jo vært der før, og føler at andre gangen man reiser et sted alltid blir litt bedre. Man er mer forberedt og får raskt mer ut av besøket. Hva man vil få med seg denne gangen, ting man vet man ikke vil bruke tid på, osv. Pluss denne gangen skal vi jo være i Tokyo, som raskt blir litt mer spennende! Og jeg håper å få filmet sååå masse denne gangen!

+ Våren. Med lyset og varmen kommer bedre helse, og jeg kan ikke vente. Dette har vært en tøff vinter selv om det ikke har vært den kaldeste, kroppen min har virkelig ikke taklet det. Føles litt som om det blir verre for hvert år, men det er også mulig jeg bare glemmer det mellom hver gang. Også er jo våren sååå fin når alt spirer og gror! Tror det er min favorittårstid.

+ Endelig bli ferdig med leiligheten. Den har vært et oppussingsprosjekt i flere år, og den har litt igjen, men jeg har på følelsen av at i år vil det iallfall skje litt greier som raskt gjør det finere. Og så skal jeg gjøre det jeg kan for å organisere og få skikkelig orden på alt. Gleder meg til jeg kan bli spurt “hvor ligger den tingen?” og jeg vet nøyaktig hvor, alltid.

+ Plante på balkongen. Håper å få til en liten grønnsakshage der ute, for den er ganske stor. Jeg kan ingenting om det da, så kom gjerne med tips om du har noen!

+ Dra til London. Kanskje. Jeg håper jeg får råd til en liten tur. Planen er å dra alene, som blir en bra utfordring for angsten!

+ Få nytt kamera. Leter etter et som er lett å ha med rundt, som er bra å filme med, og som kan ta fine bilder også. Kanskje litt vel kravstor, men krysser fingrene for at jeg finner noe som tilfredsstiller kravene og som ikke koster skjorta.

+ Sommeren. Enda en årstid, men men. I år ønsker jeg meg en rolig sommer, gjerne en lang hyttetur. Ellers vil jeg først og fremst bare slappe av med venner og familie, og pusle med hjem og sånt.

+ Selge flere ting. Siden jeg skal ha nytt kamera, så blir sparekontoen litt skrapa, så nå prøver jeg å tjene litt småkroner her og der. Er mye som jeg egentlig hadde tenkt å bare gi til fretex og sånt, men hvorfor ikke prøve å tjene litt i stedet? 10 kr her, 20 kr der – det blir litt etterhvert! Er forresten på Tise nå, sjekk gjerne ut – tinekatrine heter jeg, der også.

+ Se sparekontoen vokse. Føler jeg endelig har funnet et system hvor jeg klarer å spare penger, og det føles så bra å putte penger inn på den. Spørs jo hvor mye som blir værende der, når jeg skal på tur hit og dit og ha nytt kamera på toppen av det hele, men det føles uansett skikkelig bra!

Andre som er med i prosjektet:

– Caroline fra carolinesverden.com
– Nadia fra hjertejubel.com
– Marie fra supermarie.net
– Caroline fra carolinewillemine.blogg.no
– Renate fra winterwinds.net
– Lisa fra lisaskaar.wordpress.com
– Julie fra overtenking.wordpress.com

Hei Mandal

          
         
         

Jeg er i Mandal, en liten “vinterferie” takket være noen veldig billige bussbilletter. Tok vinteren med meg til og med. Var ingen snø her da jeg kom, men nå har det lagt seg flere centimeter. Skal bli her en uke, og planen er å slappe av, lese bok og se litt gjennom noen gamle ting. En ganske chill uke, med andre ord.

Januarfavoritter! [ukens tema]

Jeg er blitt med i et bloggprosjekt (igjen) hvor vi får et tema i uken å skrive om. Denne uken er temaet ‘Januar’. 

Andre som er med i prosjektet:

– Caroline fra carolinesverden.com
– Nadia fra hjertejubel.com
– Marie fra supermarie.net
– June fra juneaasheim.wordpress.com
– Caroline fra carolinewillemine.blogg.no
– Renate fra winterwinds.net
– Lisa fra lisaskaar.wordpress.com
– Julie fra overtenking.wordpress.com

K-pop yey-pop!

Ja, jeg visste ikke helt hva jeg skulle ha som tittel her….

Dere som fulgte meg på Snapkollektivet i går fikk med dere at jeg snakket om kpop, og så sa jeg at jeg skulle samle noen videoer til de som ville se mer. Om noen faktisk ville se mer aner jeg ikke, men her kommer det iallfall. Og dere som ikke fulgte med i går, så virker sikkert dette innlegget litt halvveis da dette er en slags fortsettelse.

Må bare si med en gang at jeg ikke er så veldig oppdatert, så de fleste – om ikke alle – videoene her er litt gamle. Men god musikk går ikke ut på dato, er det ikke det man sier? He.he.he… Kanskje jeg skal spørre Serena om hun vil komme med noen tips en annen gang, for hun følger litt mer med enn meg.

Det var flere ting jeg glemte å si i går, diverse fun facts og hvordan jeg begynte å høre på kpop. Akkurat det siste der husker jeg ikke helt nøyaktig, men jeg må nok ha snublet over en video på youtube en gang, og jeg tror det var den synkroniserte dansinga som fascinerte meg først. Noen av musikkvideoen er veldig kule å se på pga det.

(Disse videoene er bare eksempler på dansinga, og ikke grupper jeg er spesielt glad i.)

Og ja, her ser dere jo noe jeg kunne nevnt: se hvor mange folk som er med i de gruppene! Er vel 11 i guttegruppa og 9 i jentegruppa her. Drøyt ass. Og man ser jo ikke forskjell på de! Neida. #spøk

En annen ting jeg burde nevnt, i sammenheng med hvordan disse gruppene blir til: som jeg sa, så blir de gjerne ansatt veldig unge og begynner som ‘trainees’, og er de heldig så blir de med i en gruppe en dag. Det jeg glemte helt å si, var at dette ikke er som å drive med en hobby på fritiden. De har ikke særlig fritid i det hele tatt faktisk, det er en fulltids jobb, og mange ser ikke familien på flere år om gangen. Drøyt!

Og så glemte jeg å nevne at de ofte synger sangene sine på flere språk. De største gruppene publiserer altså cder på koreansk, og så spiller de inn en ny cd med de samme sangene på feks japansk. I et tilfelle så har de lagd to grupper med samme navn, hvor den ene synger sangene på koreansk, og den andre på kinesisk. Ganske fascinerende. Og ja, de er litt for glad i evige lange introer på videoene sine…

Så, her kommer endelig noen av mine favoritter! Jeg har helt sikkert glemt noen, så blir sikkert å legge til ting etterhvert. Enn så lenge er det en spilleliste med 16 sanger. Spill dem helst av på storskjem og prøv å dans med. Jeg syns egentlig den beste måten å høre på kpop er å bare trykke seg rundt på youtube og se hva som dukker opp. Det fins så mange forskjellige stiler, alt fra rolige sanger til nærmest metal, så det er noe for de fleste hvis man bare leter litt.

Min første bullet journal

Jeg har slengt meg på bullet journal-bølgen, og har lyst til å vise den til dere!

Bullet journal er altså en planlegger som man designer helt selv, noe som gir mye frihet til kreativitet og hvor mye plass man trenger. Det jeg syns er så fint er at jeg nå kan planlegge hverdagen, blogginnlegg, youtube og alt sånt i samme bok. Før har jeg måtte bruke flere notatbøker, og det har bare blitt tull. Anbefaler å se videoen som ligger her for en innføring i systemet av han som skapte det. 

Her ser dere min. Æ pynta ‘an sjøl! Ble ganske fornøyd også. Før jeg pyntet den, lagde jeg en video av at jeg “satte den opp”, eller hva det nå heter. Anbefaler egentlig å se den før du leser videre.

Planen var å prøve meg litt frem med hvordan jeg ville pynte den på innsiden, men det skulle ikke mange klistermerker til før jeg innså at jeg måtte velge meg et tema og så bare holde meg til det. Ble sprø av alle de forskjellige fargene og tingene som ikke passet sammen og wææææ! Ja, det er litt problematisk. Uansett, det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et tema.

                   

Mummi! Kanskje litt barnslig, men det bryr meg egentlig veldig lite. Så langt er det kun et sted jeg ikke kjører mummi-stilen, og det er på denne Japansiden. Glemte å ta den med i videoen, men her tenker jeg altså å planlegge japanturen litt! Hva vil jeg gjøre, hvilke steder hvil jeg besøke, hvor vil jeg spise osv.

          

Til høyre er en annen side jeg ikke viste i videoen, jeg bare nevnte den. Her er altså siden for pengene jeg prøver å spare. Bestemte meg for at en rute = tusen kroner, så for hver gang jeg overfører penger til sparekontoen, så fargelegger jeg tilsvarende firkanter. Jeg skriver også hva jeg har tenkt å bruke pengene på, som Japan og nytt kamera osv. Så dette blir også en grei oversikt over hva pengene på sparekontoen har gått til. Nå slipper jeg å på slutten av året føle at jeg har sløst masse penger fordi jeg ikke husker hva jeg har brukt dem på.

Som jeg sa i videoen, så skal jeg gi dere en oppdatering om noen måneder. Her er forresten pinterest-brettet mitt for bullet journal.

Hvem er du?

Hei. Her er et bilde av da jeg sto en time i kø bare for å kjøpe donuts. Men det er ikke det jeg skal snakke om nå.

Jeg er nysgjerrig på hvem dere er, dere som følger og leser denne bloggen. Før pleide jeg å innimellom ha sånne her innlegg, hvor jeg spør dere noen spørsmål for å bli litt bedre kjent, og nå tror jeg er det er en goood stund siden sist. Så, jeg blir veldig glad om dere vil bruke et minutt eller to på å legge igjen en kommentar!

Hvor kommer du fra:
En favorittfilm:
Noe du gleder deg til:
Siste boken du leste/leser:
Hav eller skog?
Bonusspørsmål, som jeg blir ekstra glad for!
Er det noe du savner her på bloggen?
Og hvorfor følger du den?

Tusen takk til dere som tar dere tid til å svare! Her er mine svar forresten:

  • født på østlandet, vokst opp på sørlandet
  • Into the Wild
  • Japanturen!
  • Hyperion
  • Ja takk, begge deler. (Hav, om jeg må velge.)

Å miste seg selv (og andre)

Jeg tok et lite dykk i arkivet og fant dette innlegget fra 2012. Har blåst litt støv av det og pusset det litt opp for en liten reprise.

Untitled

Noe av det verste med å være syk så lenge som jeg har vært, er at det føles som om man gradvis mister seg selv. At man ikke helt vet hvem man er lengre. Altså, jeg vet jo hvem jeg egentlig er, men jeg kan ikke være den personen akkurat nå. Sykdommen stopper meg fra å være meg.

Jeg liker å være aktiv. Jeg liker å gå turer, både korte og lange. Jeg liker å være med vennene mine, flere ganger i uka, og finne på alt mulig sprell og gøy. Jeg liker å dra på konserter og danse, å teste nye kaféer og spisesteder. Å sykle, løpe og gå, hit og dit. Jeg elsker dyr og natur, og liker å gjøre det jeg kan for å hjelpe, demonstrere og dele og informere. Jeg liker å treffe nye mennesker og snakke med dem i flere timer. Jeg liker å støtte og hjelpe vennene mine når de trenger det. Jeg liker å trene, kjenne kroppen jobbe og bli sprekere. Jeg liker å lese og se filmer, gjerne dagen lang. Aller-aller best liker jeg å reise, det er det jeg har drømt om hele livet, og jeg hadde lett sittet i kassa på Rema så jeg kunne tjent penger til å oppleve verden.

Jeg vil og vil og har så lyst, men jeg kan ikke gjøre noe av det. Jeg orker nesten aldri å gå tur, og de er aldri lange. Jeg treffer sjeldent vennene mine. Å dra på kaféer og spisesteder er slitsomt, og i tillegg er det ofte alt for mange lyder til at jeg klarer å få med meg hva de andre sier. Jeg er avhengig av kollektivtrafikken, det er flere år siden jeg syklet sist. Jeg orker nesten aldri å være med å demonstrere, og jeg klarer ikke å trene. Jeg kan ikke være der for vennene mine sånn som jeg ønsker, for jeg er tvunget til å tenke på meg selv først. Jeg kan lese og se på filmer, men konsentrasjonen min er så svekket at det går tregt og tar veldig på kreftene. Å møte nye mennesker er vanskelig da jeg til og med sliter med den enkle tingen ‘å prate’. Og jeg trenger vel ikke å en gang påpeke at jeg ikke kan jobbe.

Untitled

Men tenk det da, at man kan være for sliten til å prate. Å prate! Det plager meg sånn, for det er jo ikke det at jeg ikke klarer å snakke, jeg har jo ikke mistet taleevnen, men det tar så utrolig på kreftene. Sosiale sammenkomster blir alltid noe jeg både gleder og gruer meg til. Jeg gleder meg til å treffe venner og familie igjen, men så vet jeg hvordan det blir. De stiller meg spørsmål, spør hvordan det går, hva jeg driver med. Jeg svarer og…det er det. Stillhet. Jeg vil jo spørre om ting tilbake, <em>Hvordan har du det? Hadde du en fin juleferie? Hørte du har fått ny jobb, så spennende!</em>, men jeg orker ikke, klarer ikke. Hodet mitt er helt blankt, og all fokusen er på å sitte oppreist og prøve å følge meg på samtalen rundt bordet. De få ordene jeg klarer å tenke frem setter seg fast i halsen min, og jeg lengter alt tilbake til sengen som jeg hatet så intenst for bare noen timer siden.

Så, mens jeg sitter der og hører på alle andre prate, merker jeg hvordan jeg gradvis mister kontakt med folkene rundt meg. Min egen familie blir til fremmede. Venner slutter å ta kontakt fordi jeg så ofte sier nei og ikke er noe gøy å henge med lenger. Fordi jeg ikke er der. Jeg skulle bare ønske jeg i det minste orket å fortelle grunnen til at jeg er blitt så stille. “It’s not you, it’s me…”

Det er så alt for mye mer jeg ikke klarer lengre, så alt for mye jeg savner. Som å skrive, tegne, fotografere, å bare la kreativiteten strømme. Men det går bra altså, for det meste. Man lærer seg å sette pris på det man fortsatt kan, å finne store gleder i små ting. Men, det stikker alltid hver gang noen sier “uff, så fælt at du er syk, men det må være deilig å slippe skole og jobb!“.

Jeg forstår hvor det kommer fra, og mest forstår jeg at de aldri har vært ordentlig syke, men folk må virkelig lære seg å tenke litt lengre enn nesa. Jeg er ikke på ferie. Jeg kan ikke gjøre noen av de tingene jeg vil, og de fleste dagene orker jeg ikke en gang de enkleste ting som å lese en bok eller skrive et brev. Jeg er innestengt i leiligheten flere uker i strekk, lenket til sofaen eller senga, og det er ikke deilig. Jeg er fanget i min egen kropp, og jeg får ikke en gang lov til å være meg.

En helg i Egersund

2017-01-19-03.09.14-1

På torsdag satte jeg meg på toget til Egersund for å besøke Heidi. Jeg har ikke tatt et eneste bilde her, og jeg har egentlig ikke gjort stort annet enn å ligge på sofaen og spise kake, så det er kanskje like greit. Så dere får nøye dere med disse bildene jeg tok på togturen! Som vanlig satt jeg med kameraet klistret til ruta og syntes alt var så fantastisk og fint og flott. Folk får bare synes det er rart om de vil.

2017-01-19-03.09.26-1.jpg          2017-01-19-03.09.30-1

2017-01-19-05.35.05-1          2017-01-19-03.09.20-1